Hvor ble det av Wang Weilin?

17 år etter opptøyene på Den himmelske freds plass er det bare Mao igjen.

DE SOM I OVERMORGEN måtte prøve å markere at det er 17 år siden 4. juni-massakren på Den himmelske freds plass, vil mest sannsynlig bli jagd vekk.

På vei mot å bli en økonomisk stormakt skal ingen minnes hvordan Folkerepublikkens soldater rykket inn med tanks og våpen mot de fredelige demonstrantene.

Men ett bilde har brent seg fast i folks minner, nemlig synet av mannen som stilte seg foran tanksen. Wang Weilin, som kinesiske myndigheter tror han het, ble selve symbolet på kampen mot korrupsjon og innskrenkelse av ytringsfriheten i Kina.

En kamp som krevde flere liv. Hvor mange som forsvant, er det ingen som vet. Kanskje var det hundrevis eller tusenvis.

NESTEN LIKE UVISST er antallet henrettelser som gjennomføres hvert år.

- Et sted mellom 2000 eller 12 000, anslår generalsekretær Petter Eide i Amnesty International Norge.

Han gjør nå sine siste forberedelser før han reiser til Beijing neste uke for å delta i en dialog om menneskerettighetssituasjonen i Kina. Det var en tur som holdt på å gå i vasken, fordi kinesiske myndigheter mente Amnesty-organisasjonen lagde for mye bråk.

Eides vurdering av dagens menneskerettighetssituasjon er todelt.

- På den ene siden er det åpnet opp for overvåkning av fengsler og bruk av tortur mot fanger. I fjor ble det også bestemt at alle henrettelser skal sanksjoneres av kinesisk høyesterett, noe som trolig vil få antallet dødsstraffer til å synke.

- Derimot er situasjonen blitt verre når det gjelder ytringsfriheten. Myndighetene prøver systematisk å hindre et fritt Internett, sier Eide med henvisning til de avtalene som Google og Yahoo har inngått med myndighetene for å få markedsadgang.

MEN HVORDAN FØLER den jevne kineser frihetsbegrensningene på kroppen? Det er ikke gitt at de føler noe:

- Det kan virke som om vestlige journalister tror at kinesiske ungdommer bare sitter og surfer på Amnestys sider. Faktum er at de er mest interessert i stoff om filmstjerner og modeller, sa Kina-forsker Elin Sæther i en kommentar til Dagbladet.no tidligere i år.

Sæther, som har forsket på kritisk presse i Kina, advarte mot en politisk overfortolkning av det som skjer i landet.

For selv i en tid hvor kinesere ser ut til å være mer opptatt av å kjøpe Gucci-vesker, er det Mao som vekker følelser, ikke ofrene etter 4. juni-massakren på Den himmelske freds plass. Det fikk vi en illustrasjon på denne uken.

FOR DET VEKKET HARME da et offisielt portrett av Mao, eid av en kinesisk-amerikaner, skulle auksjoneres bort til høystbydende denne første fredagen i juni.

Etter sterk kritikk ble auksjonsselskapet The Huachen Auction Company nødt til å trekke Mao-portrettet tilbake. Ifølge selskapet hadde myndighetene grepet inn og «foreslått» at maleriet skulle plasseres på et museum.

Langt færre reaksjoner vakte det at en gruppe som kaller seg Tiananmen Mothers denne uken sendte ut et åpent brev med krav om kompensasjon og ny gjennomgang av hva som skjedde på fredsplassen for 17 år siden.

- Kina er midt inne i et midt inne i en avgjørende fase på vei mot en fredelig omstilling. Derfor bør Kina på nytt gå igjennom de historisk viktige hendelsene, inkludert 4. juni-massakren, skrev Tianmen Mothers i brevet.

De får det neppe som de vil. Kinesiske myndigheter har holdt strengt oppsyn med de etterlatte etter Tiananmen-massakren og gitt dem forbud mot å samle inn donasjoner eller på andre måter markere at deres kjære forsvant under opptøyene.

WANG WEILIN, mannen som stod foran tanksen, forsvant inn i historien uten at noen har klart å finne ham verken på likhus, i fengsler eller i dataregistre.

30 år etter sin død og snart 20 år etter opptøyene på Den himmelske freds plass er det bare Mao igjen. Mao-portrettet, slik vi kjenner det, med mannen i grå dress og høyt hårfeste, er Kinas første og kanskje eneste globale merkevare, skriver The New York Times.

Mao er «George Washington, James Dean og Che Guevara pakket inn i én person - en historisk popfigur som fortsetter å være hip og trendy selv når kommunister og Kommunistpartiet ikke er det», skriver avisen.

Men selv Mao fikk gjennomgå da urolighetene brøt ut i 1989. Demonstranter splattet maling på det berømte oljemaleriet av Mao.

I dag henger det der tilsynelatende uberørt av årenes løp. Men én ting skal du vite: Merkevaren Mao har ikke alltid sett slik ut. Han har tilpasset seg tidene og de politiske motene.

Det første portrettet av Mao viste kommunistlederen med cap og ulljakke. Senere hadde Mao militærlue, han så til siden før det ble bestemt at han skulle stirre deg rett i ansiktet - med begge ørene synlig. Dette for å vise at han ikke overser noen ved å se til én side, og at han lytter til alle, og ikke noen få utvalgte.

DETTE STANDARDPORTRETTET ble utviklet og perfeksjonert av mr. Zhang i årene fra 1950 til 1964. Mr. Zhang var kunstlærer ved Beijing Art Institute, og fikk instrukser fra partikomiteen om ikke å være for kreativ, men snarere holde seg til fotografier av kommunistlederen i den velkjente grå dressen.

Mr. Zhangs standardportrett henger fremdeles på fredsplassen. Kun i en kort periode etter Maos død ble det tatt ned og erstattet av et svart-hvitt-bilde for å vise sorg. Men hvorfor er det ikke blitt tatt ned siden?

- Det har ulik betydning for ulike mennesker. For partiet symboliserer det partiet og nasjonens grunnleggelse. Men for mange andre symboliserer det Kina, eller det har veldig personlig betydning, sier kunsthistorieprofessor Wu Hung til The New York Times.

FOR NOEN UKER SIDEN skjedde det som kunne vært en oppsiktsvekkende nyhet: Et Mao-portrett ble fjernet fra en kunstutstilling i Beijing. Årsak: Det viste en sykelig Mao. Dermed gikk det ikke lang tid før politiet var på plass og tok med seg bildet.

Så dersom du vil se maleriet av Mao, henger det på hedersplassen på Tiananmen Square. Derfra har han god utsikt til eventuelle demonstranter som måtte ønske å markere datoen for studentopprøret i 89.

<B>UVISST ANTALL:</B> Ingen vet med sikkerhet hvor mange som ble drept under opptøyene på Den himmelske freds plass i juni 1989.
<B>GLANSBILDET:</B> Slik ser Tiananmen Square ut til vanlig.
<B>STUDENTDEMONSTRASJONENE:</B> I syv uker demonstrerte unge kinesere for demokratisering og større ytringsfrihet og mot korrupsjon. Det endte i blodbad. Kinesiske myndigheter har hele tiden fastholdt at måten de slo ned på opprøret var nødvendig.
<B>PÅ AUKSJON:</B> Etter heftige protester ble dette portrettet trukket fra auksjon. Ifølge auksjonsselskapet skal myndighetene ha «foreslått» at bildet heller havnet på museum.
<B>BILDET ALLE HUSKER:</B> Dette bildet av Wang Weilin brente seg fast i folks minner. Etter at han ble skjøvet til siden og tanksene rullet videre, er det ingen som vet hvor det ble av han.