Hvorfor bare drikke øl når du også kan bade i det?

JEG STÅR I BADEKÅPE og slippers og venter.

Bernhard Bauer (33) skrur på varmtvannet, tilsetter et par store skjeer med humlepellets, og vannet skifter farge og lukt. Nå får badet et lysegrønt skum og en aroma som minner om gjærbakst og nyslått gress.

- Neste steg er å tilsette halvannet kilo av en blanding av malt, humle og gjær som vi får fra det lokale bryggeriet Schnaitl, forteller Bernhard.

- Dette gjør godt for huden, gliser han mens han heller oppi den tjukke, grå massen. 

MANGE FORBINDER SPA med helsebringende bad i mineralrikt vann, massasje, badekåper og ansiktskremer.

Men denne mannen føler seg svært komfortabel på Landhotel Moorhof, i den bitte lille landsbyen Dorfibm en halvtime utenfor Salzburg i Østerrike.

Her tilbyr innehaver Bernhard Bauer en rekreasjonspakke bestående av ansiktsbehandling med øl, en fireretters ølmeny og et helsebringende ølbad.

- Det er viktige vitaminer og mineraler i malt og humle, og boblene sørger for at stoffene alltid er i kontakt med huden din, sier Bernhard.

GUTTEDRØM: Spa er en voksende industri, men foreløpig finnes det ikke mange tilbud for menn som ikke ønsker å leve som Jan Thomas. Det har Landhotel Moorhof utenfor Salzburg tenkt å gjøre noe med. Vår reporter dro til Østerrike for å la seg behandle ved verdens første ølspa. Alle foto: ADRIAN ØHRN JOHANSEN
GUTTEDRØM: Spa er en voksende industri, men foreløpig finnes det ikke mange tilbud for menn som ikke ønsker å leve som Jan Thomas. Det har Landhotel Moorhof utenfor Salzburg tenkt å gjøre noe med. Vår reporter dro til Østerrike for å la seg behandle ved verdens første ølspa. Alle foto: ADRIAN ØHRN JOHANSEN Vis mer

- Du får en rensende og energigivende peeling, lover han. 

TIDLIGERE PÅ DAGEN har jeg lest på Internett om alle de utrolige spatilbudene som finnes rundt omkring i verden.

I Japan kan du la deg senke ned i en stamp fylt med kjøttkraft og risnudler - visstnok skal dette både rense huden og øke forbrenningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Israel finnes det en massasjesalong der folk stiller seg i kø for å legge seg i et badekar fullt av levende slanger. Da begynner det å likne et machospa.

Et hotell på Hawaii tilbyr på sin side ansiktsmaske med næringsrik avføring fra fuglen nattergal.

Men ølbadet i Dorfibm føles mer som en engelsk pub - eller en tysk bierstube - enn i et spa. Vi føler oss trygge.

Ei Guinness-klokke henger på den mørke treveggen, og på motsatt vegg står tomme ølflasker fra hele verden. 

NÅ ER DET TEKNISK SETT ikke øl jeg har lagt meg for å bade i.

Hvorfor bare drikke øl når du også kan bade i det?

Det er snarere et uferdig øl - varmt vann med humle, gjær og malt - og det er ikke alkohol i brygget.

Men eier og badevert Bernhard har sympatisk nok satt opp en fullt fungerende tappekran med det lokale Schnaitl-ølet rett over stampen - og mens jeg ligger her får jeg drikke så mye jeg vil.

Jeg kan til og med fylle pils rett i badevannet hvis det behager meg.

Det behager meg også å tre munnen på tappekrana og bli hengende i et par minutters tid mens svelget jobber.

- Å drikke øl er en del av behandlingen. Det bidrar til at du senker skuldrene og får deg til å slappe av, forklarer Bernhard pedagogisk.

BADEVANNET SKUMMER og bruser, og når jeg lukker øynene føles det som å ligge i et oppvarmet ølkrus.

Nå mangler det bare en flatskjerm-tv med fotball og noen bikinikledde Playboy-modeller, så er guttedrømmen komplett.

- Men det er ikke bare menn som kommer hit, sier Bernhard mens jeg ligger og duver i ølvannet:

- Unge par, venninnegjenger, kompisgjenger og eldre folk - alle har lyst til å bade i øl. Den eldste som har vært her var over 80 år.

Hvert år går det omkring 5000 liter øl bare gjennom de tre kranene som henger over badestampene.

Hver uke betaler i snitt femti kunder 350 kroner hver for å få bade i øl. 

DET VAR I 1995 at Bernhards mor Hedwig kom på ideen om et ølspa.

Driftige Hedwig fikk undersøkt det lokale ølets bestanddeler i et laboratorium, og forskerne meldte tilbake at malt, humle og gjær inneholdt stoffer som kunne hjelpe mot både akne, eksem og beinskjørhet.

- Vi ville gjøre noe som kunne lokke kunder hit, men som samtidig var helsebringende og sunt. Å fylle en stamp med ferdig øl og putte folk oppi ville sikkert vært en morsom gimmick, men på grunn av alkoholdampen er det ikke særlig bra for deg, forklarer Bernhard.

Hotellet ligger på et jorde på bondelandet utenfor Salzburg, og har stått der lenge. I 1968 var det et diskotek her - det eneste i fem mils omkrets. Allerede da var hovedgeskjeften på sett og vis å bade kundene i øl.

I 1978 bygde familien Bauer et pensjonat, og på nittitallet etablerte de et tradisjonelt spa med basseng, sauna og massasjetilbud.

- Vi var de første i verden som begynte med ølbad, og har patentert metoden. Nå har vi samarbeidshoteller i Sveits, Tsjekkia og Tyskland i tillegg til fire hoteller i Østerrike. Snart håper vi å utvide til California, forteller Bernhard. 

MINE TILMÅLTE 20 minutter i ølstampen er over, og Bernhard finner fram et stort, hvitt laken.

Han ber meg stille meg på gulvet med armene i været, og så begynner han å svøpe meg inn i lakenet med sine myndige, østerrikske fingre.

Raskt, effektivt og uten å nøle sentrifugerer han meg nærmest inn i lakenet.

- Nå skal du få ligge og slappe av i en halvtime, sier han og peker mot ei diger himmelseng fylt med halm.

Dette skal visstnok gjøre underverker for blodsirkulasjonen.

Jeg ruller meg oppi, og Bernhard pakker meg inn i halm på alle kanter. Så slukker han lyset, og trekker tjukke gardiner rundt senga.

- Nå skal stoffene fra ølbadet få virke, sier han og forlater rommet. 

SÅ DER LIGGER JEPPE i baronens seng, svøpt i lin, halm og en lett alkoholrus.

Det føles litt uvirkelig, litt komisk, men faktisk utrolig behagelig. Varmen fra sengehalmen og den lille rusen fra ølkrana gjør meg døsig.

Det prikker i huden, det føles som et eller annet har begynt å virke. Kanskje har dette noe for seg likevel?

Etter ølbadet og en lur i halmsenga har jeg fått et lite testosteronkick.

Neste punkt på programmet er ansiktsbehandling, noe jeg normalt ikke ville sett i møte med hoiende rop og boblende entusiasme. Men nå marsjerer jeg inn på kosmetikkavdelingen, proppfull av selvtillit og oppdagelsesglede:

- Hei! Kjør på, gi meg en øl-facial, sier jeg til dama som presenterer seg som Rita. Hun er visst svigerinnen til Bernhards bror.

Rita nikker og smiler og finner fram en bolle med en gusjegrønn, klumpete masse i.

- Den er grønn fordi det er så mye humle i den, får hun forklart på et litt stotrende engelsk.

Rita begynner å smøre meg inn. Ansiktsmaska lukter søtlig og litt kvalmende, og det føles som å ha tjukk cottage cheese på huden. Det lukter ikke mye øl av massen, mer som ferske rundstykker med honning og syltetøy. Gjæraktig, men søtt. Det ser ut som om noen har kastet opp guacamole i ansiktet mitt.

Den skal ligge på i ti minutter, insisterer Rita. Og germanere er det best å ikke krangle for mye med. 

DEN SØTE GJÆRLUKTA begynner å bli i overkant kvalmende nå. Ølmaske, du liksom.

Etter ti lange minutter fjerner Rita miksturen møysommelig, og når jeg ser meg i speilet har skjeggstubber og øyebryn fått et tydelig grønnskjær. Det lukter fortsatt søtt og kvalmt av ansiktet mitt.

- No wash, sier Rita.

- No wash before tomorrow. 

HELDIGVIS ER MATSALEN på hotellet såpass røykfylt at Grønnansikt ikke støter de andre gjestene - verken med ansiktsfarge eller odør - når det noen timer seinere er klart for et helaftens ølmåltid.

I tur og ordnung kommer fire retter på bordet: Suppe av ølgjær (overraskende godt), brokkoli frityrstekt i ølrøre (overraskende blast og smakløst), ølpanert kyllingschnitzel med ølsaus (smakte overraskende lite øl) og til slutt ølpannekaker med lokale bær.

Og selvfølgelig fire forskjellige typer Schnaitl-øl som står til hver sin rett.

- Schnaitl er et lite, familiedrevet bryggeri, og vi er naturlig nok en av deres største kunder, forteller Bernhard, som har kommet bort til bordet vårt.

Jeg forteller om bryggerisituasjonen i Norge, hvor de store konsernene kjøper opp lokale bryggerier og lar markedet bli dominert av noen få øltyper.

- Situasjonen er akkurat den samme i Østerrike, men vi kjemper for å beholde mangfoldet. Det gjelder bare å tenke litt annerledes, sier ølspagründeren.

Bernhard bedyrer at han klarer å nyte det lokale ølet selv om jobben hans består av å bade kundene i det - både inni og utenpå:

- Jeg blir aldri lei av øl!

Selv er jeg i ferd med å nå metningspunktet, både innvortes og utvortes. 

DAGEN ETTER FÅR JEG endelig vaske bort det tynne, grønne laget jeg har iansiktet.

Jeg møter kosmetikk-Rita i frokostsalen og stiller verdens korteste spørsmål:

- Wash?

- Yes, wash, svarer Rita med et smil.

Oppholdet på øl-spaet er over.

Jeg kan ikke si at ølbehandlingen gjorde meg så mye sunnere eller vakrere. Snarere tvert imot, kanskje.

Ølet som «behandlet» meg innvendig gjorde sikkert mer skade enn det den utvendige ølbehandlingen klarte å utrette.

Men jeg har da opplevd å tilbringe ei helg på et spahotell uten å føle meg det minste feminisert. Ingen agurkskiver, ingen pedikyr med bomull mellom tærne. Bare avslapning, myndig østerriksk massasje og litervis av pils.

Manndommen er i god behold. Og en guttedrøm er oppfylt.

tep@dagbladet.no

ØL I ALT: Ølgjærsuppe, brokkoli stekt i ølrøre, ølpanert kylling i ølsaus og ølpannekaker følger med i spapakken.
NERVØST: Ansiktsbehandling er litt i grenseland. Særlig når Rita ikke lar meg vaske bort den grønne ølmaska før dagen etter.
LOKALE RÅVARER: Øl-spaet benytter humlepellets og andre bestanddeler fra bryggeprosessen til det lokale bryggeriet Schnaitl.
I BARONENS SENG: Ahhh ... Dette er livet! Etter et styrkende ølbad pakkes jeg inn i hvite laken av en myndig østerriker. Så legges jeg i en himmelseng og pakkes inn i halm for å svette ut slaggstoffer.
HELSEBRINGENDE? Innehaver Bernhard Bauer påstår iallfall at øl-badet med varmt vann, humle og gjær gir en energiskapende peeling.
JOURNALIST-DIP? Nei, en rensende ansiktsmaske. Med ingredienser fra ølbrygging, selvsagt.