«Det er ingen lås på døra, ingen falankser av vakter, ingen synlige hindre fram til medisinene som blir tatt ut av laboratoriet som forskerne kaller et «stabilitetsrom». Pillene kommer i små, hvite bokser merket som lamivudine, zidovudine og efavirenz - tekniske navn som skjuler sannheten: At disse tablettene er selve livet.» ORDENE ER SKREVET av avisa Guardians Kenya-korrespondent Rory Carroll, etter at han nylig besøkte en farmasøytisk fabrikk i hovedstaden Nairobi. Tablettene han ramser opp er såkalte antiretrovirale medisiner (ARV) - piller som stagger hiv-virus i å utvikle seg til aids. Det finnes et enormt behov for slike medisiner i Afrika, men få har råd til de patenterte merkene. På grunn av internasjonale patentlover må lokale produsenter ha lisens for å lage egenproduserte billigvarianter av medisinene. Og det har de ennå ikke: «Millioner i Afrika har viruset, men ikke pillene. Et steinkast unna laboratoriet blir hele lokalsamfunn utslettet av aids. Likevel kan ikke tablettene forlate stabilitetsrommet.» PÅ VERDENSBASIS er 40 millioner mennesker hiv-smittet, og antallet stiger hver dag. Siden sykdommen ble oppdaget i 1981 har til sammen 20 millioner mennesker dødd av sykdommen, og ytterligere 70 millioner vil dø av aids de neste 20 åra dersom ikke større ressurser settes inn i kampen mot sykdommen. Det tilsvarer mer enn Frankrikes samlete befolkning. - Dette er en epidemi uten sidestykke i historien, slår UNAIDS-direktør Peter Piot fast. LIVREDDENDE medisin er tilgjengelige for mer enn halvparten av Europas og USAs hiv-smittede, og har redusert dødeligheten for disse med mer enn 80 prosent. I Afrika er situasjonen en helt annen, her er fremdeles hiv en dødsdom. I de hardest rammet landene har mindre enn fire prosent av de smittede tilgang til den livreddende medisinblandingen, viser rapporter fra UNICEF, UNAIDS og Verdens Helseorganisasjon (WHO). I landet Carroll rapporterer fra, lever nesten 2,5 millioner millioner med det dødelige viruset i kroppen. 700 dør hver eneste dag, viser tall fra hjelpeorganisasjonen Leger Uten Grenser. Samtidig kjemper den internasjonale legemiddelindustrien en innbitt kamp for å hindre at hiv-medisiner blir tatt ut av lagrene, eller at lokale produsenter starter produksjon av billige kopier - såkalte generiske medisiner. Hiv-coctailene som brukes i Vesten er godt beskyttet av patentlover, og er for dyre for de fleste i Afrika. Flere land har forsøkt å få i gang produksjon og import av billige kopier, men hindres av jus og en mektig industri. MEN NÅ GÅR patentkåte legemiddelgiganter en tøff kamp i møte. Afrikanske produsenter ønsker å kopiere patentbeskyttede aids-medisiner, registrere dem hos helsemyndighetene, og få dem ut på markedet. Men først må de ha lisens. I Kenya vil en sammenslutning av organisasjoner, politikere og aktivister gå rettens vei for å få en slik lisens. Lokale farmasibedrifter tror på seier, og bygger allerede ut kapasiteten for å kunne masseprodusere billige kopimedisiner. Håpet er at flere afrikanske land skal følge etter. - Det er ingenting som hindrer oss i å masseprodusere. Vi har ekspertisen, tilgang til råmateriale, og registrering, sier Prakash Patel, sjefen for den kenyanske bedriften Cosmos. - Innen året er omme vil i være i produksjon. Jeg tror vi vil være de første til å produsere ARV i Afrika. OPTIMISMEN STAMMER fra en rekke seire den siste tida. Flere instanser har slått fast at fattige land har rett til å overprøve patentregler dersom folkehelsa er i krise. Da kan det utstedes en såkalt tvungen lisens til egenproduksjon og import av kopimedisiner. I 2001 slo Kenyas parlament fast ved lov at pasientrettigheter er viktigere enn patentrettigheter. Verdens Handelsorganisasjon (WTO) har fulgt opp med DOHA-erklæringen, der utviklingsland innvilges rett til å lage eller importere kopiproduksjon av patenterte hiv-medisiner. WHO har allerede laget retningslinjer for dette, og til og med president Bush har tatt til orde for billigere medisiner i Afrika. For mange er det likevel for seint. Hvert eneste år dør flere millioner av aids i Afrika. Hvor mange kunne vært reddet med riktig medisin? solvi.glendrange@dagbladet.no