Hvorfor spiller vi kostbare?

Hver uke svarer Magasinets nye ekspertpanel på spørsmål som angår deg og meg. Denne uka spør vi sexolog Bente Træen.

- La oss tenke oss at vi, som skuespillere på en teaterscene, følger et manuskript når vi sjekker hverandre opp. I dette manuskriptet spiller menn og kvinner ulike roller. Sjekking er en nøye regissert affære, selv om vi tror den er spontan og full av overraskelser. Det er en forhandlingsprosess om intimitet, eller sex, eller begge deler. Ifølge det tradisjonelle manuskriptet - som fortsatt stort sett er gyldig i vår kultur - skal mannen ta initiativet til samhandling. Kvinnen forventes å avvise eller bekrefte mannens initiativ. Å spille kostbar er en del av denne leken. Om man forhandler om intimitet i kurtisen, forhandler man om å bli valgt eller vraket som partner til et parforhold. Spørsmålet, og angsten, er går da på om du er bra nok. Både mannen og kvinnen ønsker å framstå i best mulig lys. Begge ønsker å bli oppfattet som spesiell og som en som ikke hengir seg til hvem som helst. Ingen av partene ønsker å framstå som «billig» - de strekker seg etter det dyrebare, eksklusive og vakreste.

Funker det?

- Ja, i den forstand at vi opptrer i overensstemmelse med manuskriptet. Dette handler om kollektive, ofte ubevisste «spilleregler» vi lærer fra tidlig i livet. De fleste vil si at det funker å være kostbar de gangene sjekkespillet får en positiv utgang. Når det derimot resulterer i avvisning, finner vi gjerne andre forklaringer på dette enn at man ikke var «kostbar nok».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvem faller for dette spillet?

- Det handler ikke om å falle for spillet, det handler om å spille spillet. Lidenskap produseres av den utryggheten som følges av å ikke vite hvordan utfallet av spillet blir.

Kvinner sies å være mer mottakelige for «spille kostbar»-taktikken enn menn. Er dette fordi kvinner er vant til å bli forsøkt sjekket opp og derfor fatter interesse for dem som ikke prøver så hardt?

- I spillet har mannen førstevalget gjennom å kunne ta initiativet, og kvinnen har andrevalget gjennom å bekrefte eller avvise initiativet. Når kvinner ikke skal ta direkte initiativ, blir hennes valg en indirekte sjekkestrategi. Hun forsøker å stille seg slik at han oppdager henne, for eksempel gjennom å kjøpe sin neste øl ved siden av ham i baren og tilsynelatende tilfeldig innlede en samtale med en slagferdig replikk, eller på annen måte vekke hans oppmerksomhet. Om han fatter interesse for henne, kan han, liksom hun, spille kostbar. Å spille kostbar kan tolkes som en avvisning. Hvis hennes interesse skal vedvare må han balansere sin avvisning ved å gi henne tilstrekkelig bekreftelse til at spillet ikke stopper opp.

Hva kjennetegner spillet mellom kvinner og menn under en slik kurtise?

SPØR EKSPERTENE: Har du spørsmål, reaksjoner eller innspill til leserne? Kontakt oss på e-post. Illustrasjonsfoto: SCANPIX
SPØR EKSPERTENE: Har du spørsmål, reaksjoner eller innspill til leserne? Kontakt oss på e-post. Illustrasjonsfoto: SCANPIX Vis mer

- Sjekking innledes med øyekontakt. Han er den som forventes å begynne. Det gjelder å holde blikket til den andre akkurat det sekundet ekstra som gjør at hun blir oppmerksom på at hun er den utvalgte. Dernest retter han blikket mot noe annet, for deretter å repetere blikkøvelsen. Etter fjerde gangen vet hun at hun er den utvalgte. Så kommer den viktige åpningsreplikken «Går du ofte her?», som er nøkkelen til hele det videre spillet. Er hun interessert svarer hun «fra tid til annen», mens er hun ikke interessert svarer hun «ja, min mann og jeg er her fra tid til annen». I sistnevnte tilfelle brytes forhandlingen om intimitet tvert. Hvis den ikke brytes, begynner de to å forhandle om hvor like de er sosialt og situasjonelt. Etter hvert som timene går begynner hun å beføle ham lett over fingrene, eller retter kanskje på luggen hans. De markerer tilhørighet til hverandre, og signaliserer til omgivelsene at de er opptatt. Siden danser de, og prater om løst og fast. Det er oftest på dette tidspunkt de to får en følelse av at «deg har jeg kjent hele livet», og de stoler hengivent på hverandre i forhold til fortid og framtid. I den siste dansen får man anledning til å kjenne kroppene mot hverandre for første gang.

Funker det å spille kostbar selv etter at et forhold er innledet?

- Da må man starte på den vanskelige veien å bygge et par. Spillet er endret. Det som gjelder nå er å balansere sine egne behov og partnerens behov. Å fortelle om hva du trenger er imidlertid ikke å spille kostbar.

Hvordan kan vi vite om noen spiller kostbare eller om de virkelig er uinteresserte?

- Skal du finne ut det kan jo et triks være å spille kostbar selv. Om responsen uteblir - vel, da var nok ikke interessen der i sterk nok grad. På den annen side: Hvorfor er det så viktig for deg å få kontakt med den andre? Hva er det vedkommende har av egenskaper som interesserer deg og som du opplever at du trenger?

Burde vi våge å være mer sårbare og oppriktige under den innledende flørten?

- Sjekking er risikosport. Vi vet ikke på forhånd hvor erfaren på livet og på menneskesinnet den vi samhandler med er. Skal du vise sårbarhet og være oppriktig i de innledende runder av intimitetsforhandlingene bør du vite med deg selv at du håndterer å bli avvist. På den annen side: Hva skal du med en partner som ikke håndterer sårbarhet og tydelighet?

Forelsker vi oss noen gang på samme tid og parallelt, eller må vi gjennom en periode med spill for at to parter skal bli sikre på at de vil ha hverandre?

Hvorfor spiller vi kostbare?

- Det hender selvsagt at to mennesker gjensidig faller pladask for hverandre. Men selv da kan det være praktisk å ha noen spilleregler å forholde seg til, så kan de velge å bryte spillereglene dersom de ikke lenger er funksjonelle for det begge ønsker. Det handler om å ha kompetanse å kunne velge den ene eller andre strategien ut fra den posisjonen man befinner seg i. ■