I dag fyller Olaf 100 år

Den tidligere hjemmefrontsoldaten gir kondisen «skylda». Pleide å løpe med tømmerstokker på ryggen i Nordmarka.

– JEG HAR FÅTT BREV fra Harald, sier Olaf Grøtnes (100).

– Harald?

– Ja, Harald. Harald Rex!

I dag fyller Olaf Grøtnes 100 år. Som 100-åringer flest har han fått brev av kongen.

– Han er tidlig ute, Harald. Jeg fyller jo ikke før om noen dager, sa Olaf da Dagbladet.no møtte ham i forrige uke.

– Han var vel redd han ikke skulle rekke fram i tide.

IFØLGE STATISTISK SENTRALBYRÅ er det over 31 000 nordmenn over 90 år. Og gjennomsnittsalderen blir stadig litt høyere. Men det er fortsatt ikke så mange som fyller 100 og får brev fra kongen.

Olaf selv tror han er blitt så gammel fordi han har likt å trene hele livet.

– Jeg har hatt så fin kondis. Jeg leide hytte av Løvenskiold i Nordmarka. Jeg syklet dit for siste gang da jeg var 85. Om vinteren gikk jeg på ski og brøytet løypa sjøl. Og jeg bar opp de utroligste ting dit. Bare den turen var gratis trening, veit du, sier Olaf.

JAPANSKE Yone Minagawa (114) er verdens eldste nålevdende person. Ifølge Wikipedia ble verdens eldste person noensinne, franske Jeanne Calment, 122 år. Se Wikipedias liste over verdens eldste personer her, eller denne hjemmesida om verdens eldste.

Olaf Grøtnes har derfor faktisk ha noen år å gå på. For treningsgrunnlaget han snakker om, det er solid. Turen til hytta hans tok omtrent en time og et kvarter hver vei. Olaf pleide å ta turen flere ganger i uka. Og det var ikke bare selv turen til hytta som var trening for Olaf. Der trente han og kameratene med tømmerstokker.

– Vi hadde et fint anlegg til å trene ved tømmerkoia. Og vi lagde løypa sjøl. Vi løp gjennom dem med en svær tømmerstokk på ryggen. Det var fin trening, det, sier han før han begynner å le.

Olaf er fortsatt i god form. Selv om han nå bruker rullator, er det nesten så han jogger gjennom leiligheten når han vil vise fram bilder fra den gamle hytta eller gamle medaljer.

Store deler av livet jobbet Olaf Grøtnes i Oslo Sporveier. Og han lyser opp bare han nevner den tida.

– Da jeg fikk jobb i sporveiene, da var det bare glede, da vet du. Å få jobb i kommunen, det var en gullgruve, det. Da kunne du få kreditt over alt, sier han.

Olaf begynte i Oslo Sporveier i 1932, samme år som Franklin D. Roosevelt ble valgt til president i USA. Han ble i jobben i 35 år, og sluttet som 62-åring. Før han begynte i sporveiene, jobbet han blant annet i en notebutikk.

– Jeg var en slags visegutt, volontør het det visst den gangen. Jeg begynte der etter folkeskolen, sier Olaf.

Notebutikken lå på Karl Johan. Butikken hadde felles inngang med en annen butikk.

– Til høyre var musikkhandelen, til venstre var butikken til faren til han som nå har forlova seg. Han Stang. Han var altså der, sier Olaf og gliser bredt.

Miljøet i notebutikken var litt annerledes enn det Grünerløkka-gutten Olaf var vant til.

– Jeg var en gutt fra arbeiderklassen, men ble kjent med masse musikere. Jeg havna blant de fine folka, vet du. Ernst Rolf, kan du huske han? Hos han fikk jeg gratis inngang. Han reiv av en lapp fra en rull med gråpapir og skrev på den. Legg den i luka, så kommer du inn, sa han.

Ernst Rolf var, for den som ikke har like god hukommelse som Olaf Grøtnes, en svært populær svensk revyskuespiller og sanger. Olaf likte å omgås musikerne, selv om han iblant måtte kreve dem for penger.

– Notebutikken hadde masse utestående regninger. En musiker har aldri penger, vet du. Så da måtte jeg få inn pengene. Jeg loppa dem for 50-øringer og fikk dem til å kvittere på baksida, sier han.

OLAF HAR BODD i Oslo hele livet, mesteparten av tida på Kjelsås, der han bor nå også. Men han vokste opp på Grünerløkka. Et Grünerløkka som er ganske forskjellig fra i dag.

– Det var, i mindre målestokk, som der dem kriger nå. Midt-Østen. Det var krig mellom Rodeløkka og Grünerløkka. Guttekrig. Det var like gærent den gangen, altså. I mindre målestokk. Vi drepte ikke hverandre, men det kunne hende en fikk en murstein i huet iblant, sier han og ler høyt.

Han er ikke så ofte i Oslo sentrum lenger. Men byen er veldig forskjellig fra den byen han vokste opp i.

– Nå har jeg tatt trikken ned i byen, og så går den plutselig en helt annen vei. De har lagt nye skinner. Og over alt har det dukket opp nye, svære bygg. Så det er annerledes, ja, sier han.

– JEG VAR MED I HJEMMEFRONTEN, sier han.

Stort mer vil han ikke si om det.

– Det er krigshemmelig, vet du.

Også blant gutta på skauen var Olaf en av de best trente.

– Flere av dem som var i min gruppe fikk beskjed om å holde treninga ved like. Men jeg fikk beskjed fra sjefen min om at jeg ikke trengte å møte opp. Vi veit at du er i form, sa han. Dem skjønte at jeg dro til hytta hver gang jeg hadde fri og at jeg kom i god form av det, sier han.

Olaf feiret 100-årsdagen med familien i går. I dag får han besøk av venner fra idrettsklubben Vidar. I 50 år var Olaf med å arrangere Vidarløpet, et skiløp gjennom Nordmarka som tidligere var et av Norges mest populære renn. Olaf var i flere år rennleder.

Men han vil ikke være med på at han det er noe spesielt ved ham, siden han fått brev fra kong Harald.

– Nei, nei. Det gjør jo alle som blir 100 år.

GOD STEMNING: Her drar en Olaf Grøtnes i yngre dager i gang en sang på hytta.
KRIGSHELT: Olaf var med i hjemmefroten under krigen. Først etterpå fikk han uniform.
GODT TRENT: Olaf Grøtnes pleide å sykle, gå eller gå på ski inn til hytta i Nordmarka.
MINNER: Når du er 100 år, er det en glede å ha et godt organisert fotoalbum.