I fengsel hjemme

Her soner svenske Marie Hellström sin narkodom - i sitt eget hjem. I Norge ville hun ha vært en av 2681 straffedømte som venter på plass i fengsel.

- DE SOM tror at dette ikke er noen straff, burde prøve selv. Jeg synes faktisk dette er tøffere enn å sitte i fengsel, sier Marie Hellström (45). Hun burde vite hva hun snakker om. To ganger tidligere har hun sonet i fengsel, for forbrytelser hun begikk da hun fremdeles var rusmisbruker. I dag går hun på metadon. {ndash}I fengsel blir man passet på hele tida, og det er ikke mulig å «mislykkes». Men når man har fotlenke, må man selv ta ansvar for at man gjennomfører soningen på riktig måte. Det er faktisk mye vanskeligere, mener Marie. Fotlenka sender ut signaler som gjør at kriminalomsorgen i Stockholm alltid vet hvor hun er. Hun er fanget av tida. Klokka 08.15 må hun være ute av leiligheten på Farsta i utkanten av Stockholm. Hun har nøyaktig en time på seg til å reise inn til Stockholm. Etter at hun fått metadonen sin ved kriminalomsorgen, drar hun videre for å studere kunsthistorie og svensk historie. Presis klokka 16.00 må hun være hjemme i leiligheten sin igjen.{ndash}Jeg må være helt presis. Kommer jeg for seint, går alarmen, forklarer Marie. Hvis Marie er forsinket og dermed bryter vilkårene for å ha hjemmesoning, åker hun rett inn i fengsel. Det samme skjer dersom hun drikker alkohol, misbruker stoff, ikke møter opp på skolen når hun skal studere eller på noen annen måte bryter vilkårene i kontrakten. {ndash}Jeg kan ikke engang gå ut med søppelet. Da går alarmen, forklarer Marie. DA DEN NORSKE regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett tidligere i høst, ble arbeidet med å få ned soningskøen utpekt som det viktigste i justissektoren. Regjeringen ønsker først og fremst å øke kapasiteten i fengslene. {ndash}Dette blir bare mer av de tradisjonelle straffemetodene vi allerede har i dag. Vi må tenke nytt, mener advokat og stortingsrepresentant Knut Storberget (Ap) i justiskomiteen.Han mener at mange av dem som står i soningskøen, ikke har noe i fengsel å gjøre. Han vil foreslå i Stortinget at en del straffedømte her i landet får tilbud om hjemmesoning som likner den de har i Sverige. I tillegg ønsker han økt brukt av samfunnsstraff. {ndash}Det er selvsagt viktig å få ned soningskøen. Men det er også viktig å se på innholdet i straffen og gjøre noen kvalitative grep, mener Storberget.TRØGSTAD FENGSEL er en åpen anstalt. Innenfor nettinggjerdet går fangene fritt rundt. Her er det mange fanger med korte dommer, som hadde kunnet sone hjemme dersom de hadde vært svenske. Raymond (32) soner 45 dager for forsikringssvindel. Ungene på ett og ti år må klare seg uten far.{ndash}Hadde det vært mulig, ville jeg selvsagt valgt å sone hjemme. Det ville vært mye mer skånsomt for ungene {ndash} det er jo ikke de som skal straffes, sier Raymond. Han understreker at familien også lider økonomisk når han sitter inne. Han er selvstendig næringsdrivende og kan ikke forsørge familien i den perioden han sitter i fengsel. {ndash}Et av de beste argumentene for hjemmesoning er at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Fangene jobber og betaler skatt mens de soner straffen. I tillegg må de betale 50 kroner dagen til voldsofferfondet, opplyser kriminalomsorgsinspektør Lena Bäckman Mellstrøm i Stockholm. Ifølge Ann Holm Gulati i det svenske justisdepartementet koster hjemmesoning i snitt 899 kroner døgnet. En svensk fengselsplass koster til sammenlikning rundt 1600 kroner i snitt. EN AV DEM som går på jobb mens han soner sin straff, er den svenske superkjendisen Tommy Körberg (54). I vår pådro han seg en promilledom etter at han kjørte i fylla med et punktert dekk på Västerbron i Stockholm. Når han har spilt kveldens forestilling av «Chess» i Stockholm, går han rett hjem. Rundt den ene foten har han ei fotlenke.{ndash}Den personlige friheten er innskrenket. Jeg får lov til å jobbe og jeg har ei viss tid som jeg skal bruke på å komme meg til og fra jobben. Men etter jobben må jeg rett hjem igjen. Da får jeg ikke forlate hjemmet før det er på tide å jobbe igjen. Og så får jeg selvfølgelig verken drikke eller kjøre bil, forklarer Körberg til Aftonbladet. Svensken ville ikke snakke med Magasinet om promilledommen. Men han havner likevel midt i den norske debatten om hva vi skal gjøre med den lange soningskøen.KNUT STORBERGET mener at hjemmesoning har en rekke fordeler. De straffedømte kan beholde kontakten med arbeidslivet, og denne formen for soning rammer ikke den dømtes familie så hardt.{ndash}Hjemmesoning er basert på fornuftig tenkning. Vi har brukt fengsel som straff i all tid. Kanskje det er på tide å tenke nytt, sier Storberget, og legger til: {ndash}Ikke minst for unge lovbrytere vil hjemmesoning være et godt alternativ. Det kan være en fin måte å involvere foreldrene på. Samtidig kan denne soningsformen forhindre at unge lovbrytere får kriminelle venner i fengsel. Han ser for seg at en del unge lovbrytere som i dag får betingede straffer, kan få hjemmesoning i framtida. Det vil i realiteten føles som en strengere straff.Han mener at hjemmesoning bør være et alternativ for folk som er dømt for promillekjøring, fartsovertredelser, en del vinningsforbrytelser og rusrelaterte forbrytelser. {ndash}Det er selvsagt ikke aktuelt at folk som er dømt for alvorlige forbrytelser, som drap eller grov vold, skal sone hjemme, sier Storberget til Magasinet. Detaljene i hvem som skal få hjemmesoning og hvordan den skal gjennomføres, er på ingen måte klare. Storberget ønsker en forsøksordning hvor hjemmesoning blir testet ut i praksis. {ndash}Det alvorligste ankepunktet er kanskje at folk vil oppfatte dette som en for mild straffeform. Men det å sone hjemme er tøffere en folk tror. Derfor blir det viktig å opplyse allmennheten om hvordan dette egentlig skal gjennomføres, sier Storberget. RUNDT 2000 SVENSKER vil i år sone straffen sin hjemme, overvåket elektronisk. På sentralen i Norrköping som overvåker alle hjemmesonerne i Sverige, er det vakt hele døgnet. Hvis en Tommy Körberg eller Marie Hellström gjør noe galt, går alarmen. Men kriminalomsorgen overvåker dem på flere måter. {ndash}Vi tar også en rekke stikkprøver hjemme hos de enkelte straffedømte. Vi kan når som helst møte opp på døra med et alkometer for å teste om de faktisk holder seg unna alkohol. De som sitter for narkotikalovbrudd, må avgi rene urinprøver for ikke å ryke ut, forklarer kriminalvårdsinspektør Lena Bäckman Mellström. Siden svenskene innførte hjemmesoning som et prøveprosjekt i 1994 og som en permanent ordning fra 1999, har i overkant av 15000 mennesker sonet hjemme. 6,5 prosent har brutt vilkårene. {ndash}Det er en hard straff. Man får ikke permisjoner som fra fengsel. Folk har bedt om fri for å gå i bryllup og barnedåp, men det har de ikke fått, sier Bäckman Mellstrøm. HELGENE ER VERST, synes Marie. Når samboeren Bengt Jensen (42) går på puben eller på besøk til venner, må Marie sitte igjen alene. Når hun ikke har studiene å ty til, blir helga lang. {ndash}Det er en straff for kjæresten også. Vi kan jo aldri gjøre noe sammen. Men jeg synes Marie takler hjemmesoningen bedre enn jeg gjorde da jeg hadde fotlenke for tre år siden. Jeg var skikkelig irritabel og var ofte i dårlig humør, forteller Bengt. Han sonet for fyllekjøring den gangen. Nå soner samboeren hans en månedslang narkodom. I sitt 70 kvadratmeter store fengsel i en anonym boligblokk bruker hun mye av tida til å se på tv. {ndash}Men friheten er borte. Dette er et fengsel, sier Marie. Hun er likevel glad for at hun kan sone hjemme. Det gir henne mulighet til å fortsette på metadon, og det er ikke like sosialt stigmatiserende å sone hjemme som å sitte i fengsel.{ndash}Når man sitter i fengsel, er det vanskeligere å komme tilbake til samfunnet etterpå. Da jeg satt inne, møtte jeg flere gjennomsnittssvensker som fikk livene sine ødelagt fordi de måtte sitte inne. Fotlenka er en alvorlig tankevekker og absolutt avskrekkende, men mer akseptert, mener Marie. Hun har likevel ikke fortalt til naboene sine at hun soner hjemme. PÅ SAMME MÅTE som Marie har norske Roger Olsen (40) begynt et nytt liv etter den siste gangen han ble pågrepet og seinere dømt for vinningsforbrytelser. Etter 25 år som heroinist har han nå begynt på metadon. Etter at han ble stoffri, har han ikke blitt tatt for nye lovbrudd. {ndash}I to år har jeg ventet på å få sone. Skal jeg aldri bli ferdig med denne gamle saken? spør Roger. Ett år etter at han ble dømt, fikk han tilbud om å sone i Kragerø fengsel. Men der hadde de ingen metadonplasser. Han våget ikke ta sjansen på å slutte med metadon for å sone de fire månedene han er dømt til. Hans advokat Aase Karine Sigmond ba om at han måtte få en ny plass. Siden har de ikke hørt noe som helst. Roger har ingen anelse om når han skal sone. {ndash}Det første året klarte jeg ikke å komme i gang med noe som helst. Jeg gikk bare og ventet på å få sone ferdig. Jeg ville gjøre opp for meg, forklarer Roger. I høst har han likevel begynt på skole. Han tar norsk, engelsk og samfunnsfag for 9. klasse. {ndash}Jeg kan ikke forstå at det skal ta så lang tid før jeg kan få sone. Det er helt vanvittig, sier Roger. Hans advokat understreker at Rogers situasjon slett ikke er enestående. {ndash}De fleste ønsker å bli ferdig med tidligere forhold. Det er en stor psykisk belastning å ha en slik dom hengende over seg. Og når man skal søke jobber og forsøke å komme seg videre, er det en stor ulempe å ha uoppgjorte forhold hengende ved seg, sier Sigmond.DEN NORSKE straffgjennomføringsloven åpner allerede for å tilby hjemmesoning her i landet, men i svært begrenset omfang etter at hoveddelen av straffen er sonet i fengsel. Loven trådte i kraft 1. mars i år. Bare seks fanger er overført til slik soning, som foregår uten den elektroniske overvåkingen de har i Sverige. Riksadvokat Tor-Aksel Busch var i utgangspunktet negativ til ordningen.{ndash}Selv om slik soning i det enkelte tilfelle er sikkerhetsmessig forsvarlig, vil det etter riksadvokatens oppfatning være grunn til å understreke at en slik soningsform sannsynligvis vil ha negative virkninger for domfeltes evne til å bevare den sosiale roen, skrev Busch i sitt høringsnotat den gangen. Han mente også at hjemmesoning kunne få negative virkninger for de dømte {ndash} og ville være vanskelig å forstå, både for ofrene og folk flest. I forbindelse med at hjemmesoning ble innført som en permanent ordning i Sverige, ba et flertall i justiskomiteen i 1998 om at hjemmesoning med elektronisk kontroll ble innført som et prøveprosjekt her i landet. Prøveordningen er aldri satt ut i livet. {ndash}Vi har prioritert å få iverksatt den nye samfunnsstraffen, som også vil redusere bruken av ubetinget fengsel, opplyser ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen i Justisdepartementet. Han understreker at et prøveprosjekt med hjemmesoning vil kreve store IT-investeringer. {ndash}Men kunne ikke hjemmesoning ha hjulpet dere med å bli kvitt soningskøen?{ndash}Jeg tror ikke slik elektronisk overvåking kunne fått bort køen, men det hadde åpenbart vært et bidrag. Jeg tror det er viktigere å få mer bruk av samfunnsstraff enn å få innført hjemmesoning som et alternativ, sier Lund-Isaken til Magasinet. SONINGSKØEN ØKER. Den økte med 238 dommer bare fra første til andre kvartal i år. {ndash}Det går på troverdigheten løs: Allmennheten opplever det som meningsløst at folk skal vente på å sone straffen sin, mener Lund-Isaken i Justisdepartementet.Direktør Geir Bjørkli ved Trøgstad fengsel ser daglig hvordan ventetida sliter på folk. {ndash}Mange må utsette utdannelsen fordi de ikke får sonet. De kommer ikke i gang med det de vil, og dermed blir veien tilbake til kriminaliteten kortere, sier Bjørkli. Den tillitsvalgte ved Trøgstad fengsel har allerede sonet fire måneder for bedrageri. Han skal sitte fram til jul. Fra han fikk dommen til han kom inn til soning, gikk det vel ett år. {ndash}Da dommen falt, stoppet verden opp. Jeg visste at jeg måtte gjøre opp for meg, men jeg ante ikke når. Det gjorde ting utrolig vanskelige, forteller 47-åringen. Han drev sitt eget firma og var avhengig av å kunne planlegge når han skulle sone. {ndash}Men jeg ble gående i et vakuum. I perioden fra man får dommen til man skal inn og sone, får man egentlig ikke gjort noen ting for å få orden på livet, sier han. Han synes det er en god idé å tilby hjemmesoning til en del av dem som har kortere dommer. {ndash}Folk som har fyllekjørt eller kjørt for fort, er jo ikke farlige folk. Hvis vi hadde fått disse folkene ut av fengslene, hadde soningskøen blitt kortere, sier han. ROBERT (31) er dømt til 18 måneders fengsel for grovt tyveri sommeren 1998. Det gikk to år fra saken hans ble endelig avgjort i lagmannsretten til han kom inn til soning. {ndash}Det er en dom bare å gå og vente. Man kommer ikke i gang med livet og blir aldri ferdig med saken sin, sier Robert. Han får støtte av den tillitsvalgte i fengselet. {ndash}Det burde være ei minimumstid fra man blir dømt til man har krav på å få sonet, mener den tillitsvalgte 47-åringen.Stortingsrepresentant Knut Storberget er enig i det. Sammen med Inga Marte Thorkildsen i SV varslet han i forrige uke at de ville foreslå å omgjøre fengselsstraff til samfunnsstraff for flere dømte som har stått lenge i kø. Men Storberget stopper ikke der: {ndash}Man kunne også se for seg en ordning hvor man skal få mulighet til å sone hjemme dersom man har stått et år i soningskø, sier Storberget. Direktør Bjørkli er skeptisk til å innføre hjemmesoning for å få bort soningskøen. {ndash}Innfører man en slik ordning, bør det være fordi man mener at det er en god måte å straffe folk på {ndash} og ikke fordi man har en kø, mener Bjørkli. LEDER ROAR ØVREBØ i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund vil ikke ha hjemmesoning. {ndash}Man kan ikke innføre nye straffeformer bare fordi det er en soningskø. Vi har samfunnsstraff som et alternativ til ubetinget fengsel. Det er stort potensial for at flere av dem som blir dømt til korte straffer kan få samfunnsstraff. Vi har allerede en straff utenfor fengsel og må heller satse på å utvide den enn på å innføre en ny ordning, sier Øvrebø. Han mener for øvrig at hjemmesoning er lite praktisk for mange av dem som blir straffedømt.{ndash}For å sone hjemme må du ha hus, telefon, jobb eller skole. Det er med andre ord for dem som har et velordnet liv. Det er ikke tilfelle for de fleste i norske fengsler, sier Øvrebø. Advokat Harald Stabell mener også at utvidet bruk av samfunnsstraff bør være første prioritet, men ser heller ikke bort fra at hjemmesoning kan være et godt alternativ. {ndash}Situasjonen vi har i dag, med en så lang soningskø, er i alle fall uholdbar. Jeg ser hvordan klienter går til grunne mens de venter på å få sone. Mange blir bare gående og surre, de fortsetter med både kriminalitet og stoff. Det taper både samfunnet og den enkelte på, sier han. En av Stabells klienter, 44 år gamle Rune Fredriksen, sliter i soningskøen. {ndash}HAN BRØT VILKÅRENE i den betingede dommen med vilje, for å komme i fengsel. Han føler at det er den eneste muligheten til å få bukt med narkotikaproblemet, opplyser Stabell. Runes dom ble omgjort til ubetinget fengsel. Både han og familien var lettet. Men så ringte moren til 44-åringen til domskontoret for å høre når sønnen kunne få sone. {ndash}På grunn av soningskøen vil han ikke bli innkalt til soning før i 2004, forklarer moren. Det muntlige svaret fra domskontoret er også bekreftet med et brev til advokat Stabell. {ndash}Det er helt håpløst. Når han er i fengsel, føler jeg meg i alle fall trygg. Nå vet verken han eller jeg vår arme råd. Jeg skulle ønske politikerne kunne få føle på kroppen hvordan dette er. Det er en ubeskrivelig påkjenning, sier moren til 44-åringen. {ndash}Det er helt sjukt. Man må begå et ran eller drepe noen for å kommme i fengsel, sier Rune. Siden 1999 har soningskøen bare blitt lengre og lengre. Det har kommet noen forslag som kan korte ned køen ved å la en del av fangene sone straffen utenfor fengslene. Blant annet foreslår regjeringen i budsjettet at ordningen med betinget dom med promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff innføres i seks nye fylker og blir landsdekkende fra neste år. Og seinest i forrige uke ba en samlet justiskomité dommere landet over om å idømme samfunnsstraff oftere. Men fremdeles er flere fengselsplasser politikernes hovedsvar på hva vi trenger for å få bort soningskøen. Det har svenske Marie Hellström vanskelig for å forstå. {ndash} Slik jeg ser det, handler dette mye om holdninger og fordommer. Man må begynne å tenke annerledes også innenfor kriminalomsorgen. Mange av dem som sitter i fengsel i dag, er slett ikke farlige mennesker som samfunnet trenger å beskyttes mot. Da er det bedre at de gjør opp for seg på en annen måte. Vi skal tross alt tilbake til samfunnet, sier hjemmesoneren Marie. anne.kristin.hjukse@dagbladet.no

<HLF>Lang ventetid:</HLF> Robert (31) ventet to år fra dommen hans ble endelig avgjort i lagmannsretten til han fikk sone. - Det er en dom bare å gå og vente.
<HLF>For hjemmesoning:</HLF> Stortingsrepresentant Knut Storberget (Ap) mener vi bør forsøke hjemmesoning i Norge.
<HLF>Direktør:</HLF> Geir Bjørkli ved Trøgstad fengsel ser daglig hvordan ventetida for å få sone straffen sliter på folk.
<HLF>Uviss framtid:</HLF> - I to år har jeg ventet på å få sone. Skal jeg aldri bli ferdig med den gamle saken? spør Roger Olsen (40), som har begynt et nytt liv etter at han ble dømt for vinningskriminalitet.
<HLF>Elektronisk overvåket:</HLF> Lenken rundt foten til Marie Hellstrøm (45) sender ut signaler som gjør at kriminalomsorgen blir varslet dersom hun forlater hjemmet. På den måten er Marie fengslet i sitt eget hjem.
<HLF>Ungene venter:</HLF> Hvis Raymond (32) hadde vært svensk, hadde han fått tilbud om å sone hjemme. Nå soner han 45 dager for forsikringssvindel i fengsel.