I kamp mot mafiaen

Da boka «Gomorra» passerte 100 000 i opplag, måtte forfatteren Roberto Saviano gå i dekning.

"Klokka nærmer seg seks om ettermiddagen når forfatteren Roberto Saviano kommer inn i bakgården til politi-hovedkvarteret i Napoli. Saviano har på seg en kort, svart skinnjakke, han tar av seg de mørke solbrillene for å lese en tekstmelding på mobiltelefonen. Han er omgitt av fem livvakter med skuddsikre vester. Sammen har de kjørt fra Roma, der Saviano har forsøkt å finne seg en leilighet i nærheten av en politistasjon. Det gikk ikke denne gangen heller.

- Ingen vil leie ut til meg, sier han og smiler oppgitt.

- Boligeierne er redde, og jeg kan ikke bebreide dem. Jeg hadde vel ikke leid ut til meg jeg heller.

For Roberto Saviano er en forfulgt mann, en forfatter det kan være farlig å være i nærheten av. Høsten 2006 debuterte han med boka «Gomorra», som nå kommer i norsk oversettelse. Boka er et intenst oppgjør med den organiserte kriminaliteten som herjer i Savianos hjemby, Napoli, og provinsene rundt. Camorraen, eller «Systemet», som de innvidde kaller de forskjellige mafiaklanene i området, har lenge fått mindre oppmerksomhet enn den sicilianske mafiaen Cosa Nostra, til tross for langvarig blodig virksomhet. De napoletanske mafiaorganisasjonene har tatt livet av 3500 mennesker siden Roberto Saviano ble født i 1979. De er involvert i store deler av den europeiske narkotikatrafikken. De tjener penger i luksusvare-industrien. De driver menneskesmugling. De kontrollerer avfallshåndteringen i Sør-Italia, er medskyldige i at søpla fyller gatene i Napoli med ujevne mellomrom. De graver ned livsfarlig spesialavfall der folk bor og dyrker mat.

- Boka ble født ut av raseri, forklarer Saviano.

- Jeg var først og fremst sint på grunn av stillheten. Ingen på nasjonalt eller internasjonalt plan forholdt seg til Camorraens brutale virksomhet. Man snakket om det her i lokalsamfunnet. Men jeg ville si: «Disse historiene angår alle.» Det er historier som går rett til hjertet av den europeiske økonomien. De handler ikke om bønder i underutviklede landsbyer. Jeg ville fortelle historien på en annen måte. Jeg ville fortelle den til verden. Det var min ambisjon.

Det virker som om verden vil høre - boka er kommet ut i 43 land. Den suksessen vil Roberto Saviano aldri bli tilgitt. Italienske kriminelle organisasjoner er ikke kjent for å glemme så lett. Og de er kjent for å gjøre alvor av sine trusler mot profilerte personer. Den overhengende faren for å bli drept gjorde at New York Times sammenliknet Saviano med Salman Rushdie i en lederartikkel tidligere i år.

- Det som er farlig for Camorra-klanene, er ikke at jeg skrev denne boka. Det ble først farlig da det jeg skrev ble lest av så mange. Dette er den store forskjellen mellom meg og Salman Rushdie, for eksempel. Rushdie havnet i livsfare fordi han skrev «Sataniske Vers». Det var nok til å utlyse en fatwa. Men hvis min bok hadde solgt i 5000, 10 000, tjue tusen eksemplarer, hadde ingenting skjedd. Den hadde ikke plaget noen.

I kamp mot mafiaen

Litt lokal oppmerksomhet synes Camorraen bare er morsomt. Rett etter utgivelsen, skal mafiamedlemmer som er omtalt i boka ha skrytt til hverandre, stolte over å få sine liv beskrevet i bokform. Det var først da det internasjonale søkelyset ble for sterkt at grunnlaget for mafiaens forretningsmodell ble truet. Og da opplaget kom opp i 100 000, ble Camorraklanene misfornøyde. Etterforskningen førte til at myndighetene bestemte seg for å gi Saviano livvakter. De var bekymret etter å ha funnet ut at Casalesi-klanen, som har hovedsete i en av forstedene til Napoli, hadde konkrete drapsplaner.

- Etter det forandret alt seg.

- Hva er det du savner mest ved tida før boka kom ut?

- Jeg savner alt. Jeg savner livet mitt, rett og slett. Jeg har tidligere sagt at «nå kan de ikke gjøre noe mer mot meg, for de har allerede drept meg. Og ingen kan dø to ganger.» Det var noe jeg sa som en slags sarkasme. Jeg tenkte at ettersom de allerede har tatt fra meg livet, er jeg blitt uovervinnelig, usårbar, på en måte.

Saviano tar en pause.

- Men alt er blitt vanskelig. Jeg sover på forskjellige steder hele tida, alltid omgitt av livvakter. På en måte var det vel et valg jeg tok, da jeg bestemte meg for å sette meg opp mot disse kreftene. Men jeg hadde ikke forestilt meg at det skulle ende sånn.

Savianos bror og foreldre har måttet flytte ut av hjembyen. Nå bor de på hemmelig adresse i Nord-Italia.

- Hvordan har de taklet alt dette?

- Vel, de har støttet meg og stått meg nær, selv i de vanskeligste øyeblikkene. Men jeg er forferdelig lei meg for å ha involvert dem i denne affæren. Det er det jeg har vanskeligst for å tilgi meg selv.

De dramatiske personlige konsekvensene står i en merkelig kontrast til den voldsomme suksessen boka har hatt - samtidig som Savianos personlige skjebne antakeligvis også har bidratt til gjennomslaget.

- Jeg hadde overhodet ikke forventet all denne oppmerksomheten. Men folk har snakket om boka, anbefalt den til venner og kjente. Mange mennesker har også hatt et sterkt ønske om å forstå - virkelig forstå - hvilken forbannelse den organiserte kriminaliteten er i vår tid. Mediene har altfor ofte formidlet at slags folkloristisk bilde av mafiaen, som noe som er gammelt, tradisjonsrikt og utdatert.

Saviano er ikke den første som har beskrevet Camorraen som den moderne kriminelle organisasjonen den er. Men han er blant de første som har beskrevet virkeligheten med et språk og en fortellerstruktur som har så bred appell.

- Jeg kaller det en sakprosaroman, en nonfiction roman. Jeg ville at den skulle kunne leses som en roman, men det er ingen ting som er oppfunnet her. Det er en subjektivitet i boka, som jeg ville ha der, i tråd med store mestere som Truman Capote eller Primo Levi. At det er subjektivt, betyr ikke at det er mindre sant.

I forrige uke var Roberto Saviano i New York, for å delta på en litteraturfestival i regi av PEN sammen med Salman Rushdie. Rushdie sendte tidlig støttemelding på e-post da han hørte om de første drapstruslene mot Saviano. Da de to møttes i New York, ville han også komme med et råd. «Hør på meg, Roberto. Du kommer aldri til å oppleve en dag der en politimann tar ansvaret for å si til deg at du er fri, at du kan gå hjem alene uten livvakter. Det kommer aldri til å skje, det er du selv som må bestemme det til slutt. Friheten er i ditt eget hode.»

- Det var vel ment som en støtteerklæring. Men det er et ganske dramatisk utsagn?

- Det var forferdelig. På en måte deler jeg jo analysen. Men det framstår som en livstidsdom. For dette er ingen god periode. Jeg håper jo at jeg en dag skal kunne vende tilbake til et alminnelig liv. Det virker bare ikke så sannsynlig nå.

Da Rushdie og Saviano skilte lag i New York, var det som om en slags morbid stafett akkurat hadde funnet sted. Saviano ble geleidet inn i den skuddsikre bilen av FBI-agenter. Mens Salman Rushdie gikk alene ut i New York-natta.

- Det var et øyeblikk som var enormt frigjørende for meg med tanke på framtida. Å se Salman Rushdie rusle inn i Central Park, alene, om kvelden… Det var fantastisk.

Simen Ekern er debattredaktør i Dagbladet.


VARER UTEN SPOR:</B> Store deler av varene som går gjennom havna i Napoli kommer fra Kina. Roberto Saviano tror at så mye som 1 million tonn kinesisk gods importeres uten å etterlate seg spor.
- ET VIDÅPENT SÅR:</B> Havna i Napoli ekspederer 20 prosent av tekstilimporten fra Kina i pengeverdi, men over 70 prosent kvantitativt, skriver Saviano i boka som kartlegger mafiaens virksomhet.
JAGET MANN:</B> Roberto Saviano fotfølges a livvakter overalt hvor han går.
SØPPEL OVERALT:</B> Mafiaen kontrollerer søppeltømmingen i Napoli, men søpleplassene er fulle av giftig importert spesialsøppel. Nå vil statsminister Berlusconi rydde opp.