I kokkens vold

Hvem sa at kunden alltid har rett? På Kampen gjelder andre regler.

- KAN DERE IKKE LESE? sa damen da Robinson og Fredag kom på gjenvisitt på Kampen Bistro.

Det var Fredag som hadde dristet seg til å spørre hva «dagens overraskelse» var til 250 kroner. Den freidige servitøren med hullete olabukser hadde selvsagt et poeng, for på tavla sto det «Superhemmelig!!! Vi sier ingenting!».

- Dere er de femte som spør i kveld. Vel, det er en treretter. Take it or leave it, avgjorde hun.

- Jeg tror vi starter med et glass vann, sa Fredag matt og studerte alternativene hvitt på svart.

- KAMPEN BISTRO med adresse Bøgata ber jo egentlig om juling, kommenterte Robinson.

- Et rått lokale, uten tekstiler og med møbler og lamper fra en bruktbutikk. Sist vi var her, ga vi dem påpakning for dårlig renhold, husker du?

Stedet fikk bare 3 stjerner og falt fort ut av Spiseguiden.

- Ja, og også den gang merket vi den røffe tonen fra personalets side. I disse valgkamptider skal vi kanskje svare med en Schanche? sa Fredag og var på offensiven igjen.

- Saltet svineskank står nemlig her som en hovedrett!

Menyen var kort, én forrett, to hovedretter og én dessert. Ikke så mye å holde orden på på kjøkkenet. Fredag valgte skinnstekt uer til forrett og nevnte skank framfor breiflabb. Robinson satset på overraskelsen, som det plutselig ble vanskelig å bestille vin til.

- Kan vi få et vinkart?

Det kunne de saktens, men den olakledde kom med to flasker fransk vin som kokken hadde blinket ut som aktuelle. Robinson la seg flat for en Montpeyroux 1999 fra Domaine d\'Aupilhac, Languedoc, til 388 kroner (186 på Polet). Etter å ha smakt den var dommen positiv:

- Et godt kjøp, kraftig, rustikk smak som skaper forventninger til kokken.

- Kokken er fra Trøndelag, opplyste damen, som om det sa noe om innsatsen på kjøkkenet.

DE BEHØVDE IKKE vente lenge før hun leverte varene - to suppetallerkener med identisk innhold: Stekt uer i buljong, brød og aioli.

- Og overraskelsen? sa Robinson og fikk til svar at dette var overraskelsen. Inntil videre.

- Spis! sa Fredag og smilte bredt.

- Dette er en smaksbombe.

Et lekkert, sprøstekt stykke uer uten bein, og kraftig buljong med selleri, aromasopp og masse bladpersille.

Mmm.

Robinson var helt enig, men fikk en liten nedtur igjen da også hovedretten viste seg å inneholde det samme - saltet svineskank til begge, stor og flott servert på en mos av selleri og potet samt linser i sterk sennepssaus. Smaksbombe nummer to. Men hvor var overraskelsen?

- Tror ikke denne retten hadde gjort seg på Arcimboldo, fniste Fredag.

- Dette er staut kost og porsjoner til kroppsarbeidere, og passer for så vidt til bydelen for noen år siden. Selv om det er mye fett man kan ta bort på denne knoken, er det mer mat enn jeg klarer.

OVERRASKELSEN VISTE seg å være prisen. Hittil hadde begge spist for 250 kroner, men Robinson hadde desserten til gode, verdt 65 kroner.

- Men vi har jo spist helt likt? forsøkte Fredag seg, men oladama var steil.

- Når du ikke tok sjansen på overraskelsen, får du heller ikke pakkeprisen.

Logikken lot seg ikke rokke, heller ikke da gjestene klaget på kokkens begrensete fantasi.

- Menyen endrer seg i løpet av kvelden. Det var dette som gjaldt nå, sa hun og serverte én dessert, men med to skjeer til.

En liten sjokoladefondant, et jordbær, ei sorbékule og noen biter fersken var ikke mye å dele på.

- Det er noe sjarmerende med den resolutte tonen på Kampen, sa Robinson overgitt.

- Dessuten har de både vasket og malt på toalettene siden sist, det skal de ha. Og som strøkskafé er dette kjempepopulært med tidvis både jazz, fotball og Kampen Janitsjar.

- Jeg synes likevel hemmeligheten er for streng, sa Fredag.

- Taushet er tull!

Superhemmelig. Kokken står på sitt på Kampen. Overraskelsen er hemmelig.