I seriemorderens hode

Seksuelle metaforer kan forklare hvordan seriemorderen i Washington har det når han slår til. Det handler om opphisselsen når han velger ut sitt offer og sikter, utløsningen når han treffer, og tilfredsstillelsen over å ha lurt verden enda en gang.

DEN AMERIKANSKE HOVEDSTADEN skjelver for en seriemorder som slår til mot alt og alle. Og nettopp det - at verden skjelver - er mye av forklaringen på tragedien som nå utspiller seg, tror psykiater Kjell Noreik. Han hjelper Dagbladet med å tegne et bilde av hvordan sinnet til en massemorder med trang til å drepe fungerer, men understreker at dette langt fra er noen eksakt vitenskap, bare et sannsynlig bilde av hva som skjer når en seriemorder er på tokt. - SERIEMORDEREN ER etter all sannsynlighet en mann med sterkt avvikende personlighet som føler sterk tilfredsstillelse ved å drepe. Mye tyder på at han vil peke nese til samfunnet, sier Noreik. Han sier han tror det er en parallellitet til pyromaner, som vi vet en del om fra forskning. De opplever ofte at de blir drevet til handlingen på en måte som har en klar seksuell parallell, sier Noreik. - Det er oppbyggingen av spenningen under planleggingen av handlingen. Det er utløsningen når de tenner på. Og det er tilfredsstillelsen av å se det brenne. Så opplever de at spenningen bygger seg opp igjen, og spenningen krever en ny utløsning, sier Noreik. I WASHINGTON D.C. bruker politiet psykiatere for å forsøke å tegne et personlighetsbilde av mannen de jakter på. Problemet med snikskytteren er at han aldri er i kontakt med sine ofre. Han kjenner dem etter alt å dømme heller ikke, så man kan ikke finne noe motiv ut fra de ofrene han velger. Det gjør politiets arbeid svært vanskelig. De fleste seriemordere har et seksuelt motiv for sine ugjerninger. De voldtar ofte sine ofre, og av og til parterer de dem eller spiser dem. De etterlater seg fysiske spor, som kan være til stor hjelp i politiets jakt etter morderen. LIKEVEL HAR SNIKSKYTTEREN i Washington trolig etterlatt seg et spor som gjør at politiet sannsynligvis har å gjøre med en personlighetstype de har sett før. En som leker katt og mus med politiet, eller samfunnet, og som har tilfredsstillelse både av udåden og jakten. «Kjære politimann. Jeg er Gud», sto det på et spillekort som ble funnet vet et av snikskytterens ofre. Det betyr at vi kan ha å gjøre med en som tror han har et religiøst oppdrag, eller en som simpelthen nyter følelsen av en gudelik status, av en som er herre over liv og død. SON OF SAM, seriemorderen som herjet i New York på 70-tallet, etterlot seg et tilsvarende spor til politiet som det snikskytteren trolig har gjort: «Jeg er et monster. Jeg er sønn av Sam,» skrev han på en lapp. Da David Berkowitz, som var hans navn, omsider ble arrestert, ble han intervjuet av FBI-mannen Robert Ressler, som nettopp beskrev spenningen Berkowitz følte ved jakten og tilfredsstillelsen han følte over å beherske verden. - Han sa det var stimulerende å se brevene han etterlot seg i avisene. Selv om han er den eneste som vet (at han er morderen, red.anm.), blir hans berømmelse veldig tilfredsstillende for en utilstrekkelig taper. Det (mordene, red.anm.) er en måte å vise makt og kontroll over samfunnet på, sier Ressler. Eksperten mener snikskytterens handlingsmønster likner mye på Berkowitz\'. Berkowitz ble tatt på grunn av en trivialitet. Han parkerte bilen sin rett ved et sted han drepte en person. Men mens bilen sto parkert, fikk han en parkeringsbot. Det var denne boten som til slutt fikk politiet til å sirkle ham inn. Nå kan den kremgule kassebilen med knust høyre baklys, som skal være observert ved flere av drapsstedene på riktig tidspunkt, være en tilsvarende triviell grunn til at snikskytteren i Washington D.C. blir tatt. Ved siden av bilen er politiets sterkeste kort observante naboer. En snikskytter som skjøt jegere i Ohio i 1990, ble tatt fordi venner hadde observert hans rare oppførsel. Andre har lagt igjen for mange spor, fordi de søkte oppmerksomhet, og lurte seg selv i leken med politiet. KJELL NOREIK mener snikskytteren i den amerikanske hovedstaden ikke nødvendigvis trenger å være en sosial taper. - Utad kan han framstå som en vanlig familiemann, men den bisarre måten han opptrer på, gjør at jeg tror at han også har andre avvik, sier Noreik. - Trolig er han ensom, sosialt isolert, og uten noe sosialt nettverk, sier Noreik. Han vet at det han gjør er både straffbart og galt, mener Kjell Noreik. - Men følelsen av bli tilfredsstilt av selve drapet er sterkere enn følelsen av at det han gjør er galt. Han bryter sterke tabuer, men seriemordere som parterer og spiser sine ofre, bryter flere tabuer, sier Kjell Noreik. - Drapet er som en rus. Det er noe seriemorderen stadig må ha mer av, sier Kjell Noreik. morten.strand@dagbladet.no Artikkelforfatteren er utenriksreporter i Dagbladets samfunnsavdeling

<HLF>Snikskytterens niende offer:</HLF> FBI-analytikeren Linda Franklin ble kaldblodig skutt ned og drept natt til mandag. Nå skal politiet bruke spionfly og satellitter i jakten på snikskytteren som herjer Washington-området. <QL>Foto: Scanpix/AP
<HLF>Seriemorder:</HLF> «Son of Sam» alias David Berkowitz. I dag sitter han bak lås og slå, dømt for å ha drept fem kvinner og én mann i New York på 1970-tallet. Det er lite trolig at han noen gang slipper ut. Til tross for omdømmet som mønsterfange bak murene, er det noe helt annet David «Son of Sam» Berkowitz vil bli husket for på utsida. <QL>Nå mener eksperter at handlingsmønsteret til snikskytteren i Washington likner mye på Berkowitz\'. <QL>Arkivfoto: Associated Press