I takt for partiet

For 25 år siden gikk en ung mann over golvet og bød en pen dame med høyt hår opp til dans. Siden har de svingt seg opp til å bli det sterkeste paret i norsk politikk siden Einar og Werna Gerhardsen.

{ndash}JEG HUSKER DET VELDIG GODT! Jeg var ute med en venninne og vi skulle bare kose oss, ikke noe annet. Jeg visste ikke hvem han var da han kom bort til meg. Men han var veldig kjekk og god til å danse, forteller Eli. Hun og Carl er tilbake på Frascati restaurant i sentrum av Oslo, 25 år etter at de så hverandre for første gang. Det tradisjonsrike dansestedet har brent to ganger siden den gang og er massivt ommøblert. Men Carl orienterer seg raskt i lokalet.{ndash}Der lå dansegolvet, ja, minnes han. Som sønn av en skandinavisk mester i selskapsdans og selv elev på danseskole, har han alltid likt seg på parketten. Eli synes å huske at ABBAs «Dancing Queen» var en av de første låtene de svingte seg til. Nå hører de syttitallets slager igjen. Og Carl mimrer. {ndash}Jeg bød Eli opp til dans fordi hun var pen, og jeg hadde lagt merke til at hun var god til å danse.Siden har de ikke bare holdt rytmen seg imellom. I et kvart århundre har de valset rundt med politiske motstandere, interne fiender og uforutsigbare velgere. Utad er det Carl I. Hagen som fører an, men uten Eli hadde han ikke holdt ut lenge. Resultatet er at Fremskrittspartiet på tirsdag kan invitere den politiske eliten i landet til mottakelse for å feire Carl I. Hagens 25 år som formann.Helt siden Carl ble valgt i 1978, har hun vært både sekretær, elskerinne, støttespiller, rådgiver, kritiker {ndash} og kleskonsulent. Eli er den eneste han har ubegrenset tillit til.Ingen i Norge har vært partileder lenger enn Carl, ingen ektefelle har hatt en så sentral plass i politikken som Eli. Det nærmeste en kommer er Einar Gerhardsens Werna. Forskjellen er at Werna hadde sitt eget ståsted ved siden av å være statsministerfrue. {ndash}Carl har vært hele livet mitt siden jeg traff ham, i tillegg til ungene, slår Eli fast. De startet i motvind, kranglet seg videre, giftet seg hemmelig, bygde opp et parti og har levd i konstant kamp og kritikk. Når de i neste måned feirer 20 års bryllupsdag, er det bare en sval bris igjen av den stormen de har vært ute i før. Til Magasinet forteller de nå for første gang om den største krangelen, det bitreste nederlaget, de viktige kyssene, den gode hverdagen {ndash} og den felles hårlakken.BEGYNNELSEN. I 1977 var det foreløpig slutt for Carl I. Hagens stortingskarriere. Han hadde kommet inn høsten 1974 da Anders Lange døde. Nå sto han på bar bakke etter et katastrofalt valg. På hjemmebane gikk det like ille. Ektefellen Nina ville at Carl skulle bruke mer tid på henne og deres to barn, ikke fortsette i politikken. Men han ville tilbake. «Ikke faen om jeg skulle gi meg!» skriver Carl I. Hagen i sin selvbiografi fra 1984. Han bestemte seg for å bli formann. Eli på sin side hadde giftet seg tidlig og hadde også to barn. Men ekteskapet med Ivar var nettopp havarert. Hun bodde alene med døtrene i rekkehus på Stovner. {ndash}Jeg var absolutt ikke interessert i en ny mann. Jeg skulle være alene i mange år, trodde jeg, sier Eli. {ndash}Ja, det var komplisert fordi vi begge hadde barn og nettopp hadde blitt ferdig med et ekteskap. Det var problematisk. Samtidig likte vi hverandre godt. Dessuten passet ingen av oss til å være enslige, sier Carl.Han hadde flyttet inn på et trangt partikontor i Kongens gate. Det gjorde Elis hus enda mer fristende.{ndash}Vi ble gradvis samboere, sier Carl, som på denne tida livnærte seg som konsulent for oljebransjen og lobbyist. Men mest av alt jobbet han for å bygge opp partiorganisasjonen. Eli jobbet som kontorleder for en bedrift på Lørenskog. VENDEPUNKTET. Kommunevalget i 1979 var vinn eller forsvinn for Fremskrittspartiet. {ndash}Vi var helt sprø! Eli sa opp den faste jobben for å bli min sekretær. Hvordan vi greide å forsørge oss, begriper jeg ikke {ndash} med Elis to barn og mine som jeg betalte bidrag for. Carl satset alt på å komme med på NRKs valgutspørringer. Da trengte han å stille lister i 133 kommuner. Etter iherdig reising og en meget kreativ bruk av telefonkatalogen klarte de det. Eli kjøpte videomaskin og på kveldene analyserte de motstanderne og fant ut hvordan Carl skulle opptre. {ndash}Reiulf Steen var helt håpløs, med lange og snirklete svar. Jeg sa til Carl: «Du svarer enten ja eller nei.» Og det gjorde han {ndash} med kjempesuksess, forteller Eli.{ndash}Lette du bevisst etter en partner som kunne støtte deg i karrieren, Carl?{ndash}Nei, overhodet ikke. Da jeg traff Eli, var hun ikke politisk interessert i det hele tatt. Det viktige var at hun var sympatisk innstilt til meg. Men hun måtte selvsagt være forståelsesfull for at jeg var mye borte. {ndash}Ja, når du er forelska godtar du det meste, skyter Eli inn og ler.VALGNATTA. Kommunevalget ble Carl I. Hagens første suksess. Og Eli ble lagt merke til {ndash} av Dagbladets Arne Hestenes:«Det viser seg at hun heter Eli Aas, hun er valgvakens ubestridt mest moteriktig kledde dame...»Etter enda mer intens jobbing landet rundt i to år til, klarte Carl comebacket. Og Arne Hestenes var igjen på plass i NRKs valgstudio:«Carl I. Hagen, så nennsomt klippet som han er i nakken også denne gang og iført sin skjønne sekretær-samboerske Eli Aas, et nydelig konsentrat av siste Motemesse på Sjølyst og Damefrisørkonkurransen på Regnbuen...»{ndash}Jeg var stolt over Eli da, ja, minnes Carl. {ndash}Det er jeg som har klippet Carl siden vi møtte hverandre og jeg har aldri vært på noen motemesse, sier Eli. I gleden over suksessen kysset de hverandre og VG satte bildet på trykk. Det likte langt fra alle lesere og synsere.{ndash}Det var småborgerlig av dem. Men på den tida var det ikke vanlig å vise at man var glad i hverandre.KRANGELEN. Carl I. Hagen var ikke bare tilbake på Stortinget. Han var også blitt kjendis. I intervjuer er han den velkledde unge mannen fra det lille partiet med den store selvtilliten. En kveld gikk det til hodet på ham.{ndash}Hva skjedde sommeren 1982?{ndash}Hmmm, vi hadde en krangel, begynner Carl spakt.{ndash}Det kan man si, sier Eli stramt og fortsetter ertende:{ndash}Vil du ikke fortelle hvorfor, Carl?{ndash}Nei.Magasinet frisker opp hukommelsen. I forbindelse med en radiokonkurranse i P2 ble det arrangert «badedisco», og sporty og mediekåte Carl tok med seg badebuksa. Se og Hør og billedbladet Nå tok bildet av den lettere berusede partilederen sammen med en bikinikledd dame som i rette blitz-øyeblikk vrengte overdelen: «Hagen koser seg med toppløs!» sto det på førstesidene. {ndash}Jeg var sint som ei fele. Overhalingen jeg ga ham egner seg ikke på trykk, forteller Eli.{ndash}Ja, jeg fikk huden full og det var fullt fortjent. {ndash}Du flyttet ut fra Eli?{ndash}Ja, jeg bodde noen måneder sammen med mor. Det var også vanskelig å få plass til ungene mine hos Eli. Det var virkelig komplisert. {ndash}Ut ifra bildet som ble tatt, hvor full var du?{ndash}Jeg vil ikke rippe opp i det. {ndash}Det skjønner jeg godt, for du gjorde flere dumme ting, minnes Eli. {ndash}Ja, det er klokt å la dem ligge. Men Eli forsvarte mannen sin utad: «Om noen gamle damer i KrF blir rystet, så spiller det ingen rolle. Mange mannfolk er bare misunnelige på Carl. Carl får i alle fall PR han og vekker oppsikt.»{ndash}Jeg var fryktelig sint. Men jeg syntes samtidig alle hudfletta ham så voldsomt at jeg måtte støtte ham. GIFT. Vinteren 1983 var han tilgitt. I lunsjpausen en fredag i mars snek de seg ut fra Stortinget og giftet seg på Tinghuset. {ndash}Elisabeth kom hjem fra skolen en dag og spurte meg om hvorfor jeg fortsatt het det samme som pappa. Da syntes jeg det var på tide å gifte meg. {ndash}Hvorfor gikk det så lang tid?{ndash}Jeg hadde ikke lyst til å bli skilt en gang til. Derfor ville jeg være helt sikker. Bryllupsdagen var langt ifra staselig. De tok seg ikke råd til selskap. Ingen visste noe. Og Carl var syk: {ndash}Vi feiret bryllupet med to flasker champagne i senga, minnes Eli.Seinere på året, mens Eva Bratholm portrettintervjuer Carl I. Hagen for Dagbladet, skyter tegneren Gösta Hammarlund inn: «{ndash}De som er så pen, Hagen, de står vel i med deres sekretær?{ndash}Ja, jeg har nettopp giftet meg med henne.»Carl har ofte spøkt med Elis rolle.{ndash}Når Eli har kommet inn på kontoret med kaffe til gjester, særlig utenlandske, har jeg flere ganger sjokkert dem med å si: «Hils på min sekretær og elskerinne.»KRITIKKEN. Kollegene i stortingsgruppa har ikke alltid syntes rolleblandingen har vært like festlig. Allerede i den første perioden skurret det.{ndash}Folk sa det rett ut til meg at det ikke var bra. Jeg ser meget godt ulempene. Folk kan for eksempel ikke diskutere meg som sjef på pauserommet når Eli er til stede. Hvis hun engasjerer seg for eller imot noen, kan det bli ubehagelig. Vårt forhold er selvsagt stikk i strid med alle gode organisasjonsregler. Men jeg har sagt til stortingsgruppa fra første dag at dere får ta Eli og meg sammen. Sånn er det. Punktum. De første årenes ulming skulle snart slå ut i full fyr. Allerede i 1989 skrev stortingsrepresentant Petter Bjørheim brev til gruppa med krav om at Eli måtte fjernes som sekretær. Ifølge Bjørheim blandet hun seg inn i saker hun ikke hadde noe med. Frp kan ikke drives som en «mann-og-kone-bedrift», mente han. I 1993 slo gnistene mot Eli igjen, denne gangen sviende. Det hadde lenge bygd seg opp en strid mellom dem som ville dyrke Frp\'s liberalistiske sider og Hagens miks av populisme og ideologi. Stortingsgruppa var gjennomsyret av konflikter og lekkasjer til pressen. I november skrev VG om et opprør mot Eli. Etter at Carl hadde forlatt et gruppemøte, gikk flere knallhardt ut mot Eli, som heller ikke var til stede. Flere representanter mente hun misbrukte sin stilling som kontorleder, til fordel for sin mann i partiets interne maktkamp. De pekte også på prinsipielle og praktiske problemer ved å ha partiformannens kone ansatt i en så sentral stilling.{ndash}Jeg følte kritikken var uberettiget. Når de ikke greide å ramme Carl i maktkampen, prøvde de seg på meg {ndash} med stort hell. Jeg var ikke så tøff som han. Hver dag grudde jeg meg til å gå på jobb. Til slutt klarte jeg det ikke og sykmeldte meg. Jeg gråt og var i ferd med å gi opp. Jeg hadde sluttet hvis ikke Carl hadde sagt: «Ikke tale om. Jeg må ha noen her jeg kan stole på.» Til slutt ble liberalistene tvunget ut, i 1994-oppgjøret som bare går under navnet «Dolkesjø». Men Carl tok noe av kritikken mot Elis rolle til seg. Hennes jobb ble omdefinert fra kontorleder til formannssekretær. {ndash}Vi har klarere linjer i dag. Eli er utenfor vår kommandofunksjon. Hun er ikke overordnet noen, og arbeider bare for meg, konstaterer Carl.OPPGJØR BLANT VENNER. Høsten 2000 startet det neste store slaget om partiet. Det hadde svært mange motiver og sidespor, men stikkordene er utrenskninger av verstinger, Dag og Per Danielsen, sexskandalen Terje Søviknes, Vidar Kleppe, Jan Simonsen og Fridtjof Frank Gundersen. I ett år raste kampene.{ndash}Det siste oppgjøret var langt tøffere enn det i 1994. Den gang handlet det tross alt mer om politikk. Nå handlet det mye mer om et oppgjør mellom venner. Jeg og Eli pleide blant annet omgang med Fridtjof og hans kone i mange år, sier Carl. {ndash}Jeg har lært at det ikke nytter å ha personlige venner i politikken, for en eller annen gang får du en kniv i ryggen, fastslår Eli. {ndash}Nei, for nært er ikke bra, sier Carl.{ndash}På den annen side er vi jo venner med partifolk, og noen av dem er selvfølgelig litt nærmere enn andre. John Alvheim var blant annet i 50-årsdagen min og Geir Mo har feriert like ved siden av oss i Spania, sier Eli.Også utenfor politikken er det skralt med omgangsvenner. Carl har barndomskompisen Peter Meidell, som han spiller tennis med hver torsdag mellom åtte og ni om morgenen. {ndash}Min eneste barndomsvenninne døde av kreft nyttårsaften, forteller Eli.Carl og Eli trenger imidlertid ikke mange rundt seg. {ndash}Vi har stått steinhardt sammen. All motgangen har styrket oss. Først sloss vi for å få hverandre, med dårlig økonomi og to unger hver, familier som skulle fungere sammen og trivielle småting. Etter hvert har vi blitt mer sammensveiset enn jeg trodde var mulig, forteller Eli.{ndash}Vi slapper av i hverandres nærhet og koser oss. Vi har ikke noe stort behov for å være sammen med andre mennesker, sier Carl.{ndash}Det er nesten fælt hvor bra vi har det, medgir Eli. {ndash}Hvordan har dere klart å unngå å bare bli arbeidskamerater?{ndash}Jeg kan ikke gi deg oppskriften, men du må pleie et forhold. Vi holder hverandre i hånda, også i korridorene på Stortinget. Mange kjærtegn. Jeg tror vi kysser hverandre mer enn de fleste ektepar på vår alder, sier Carl. {ndash}Det betyr mye å vite hvor glad vi er i hverandre, sier Eli og legger til:{ndash}Uffameg, dette ble litt for intimt. Men det er et privilegium å ha en ektefelle som Carl. Jeg kunne ikke fått noen bedre. Carl smiler bredt og mumler noe om at han er snill. {ndash}En av Carls feil er at han tror for godt om mennesker. Jeg må ofte si til ham at han ikke må tro at alle er like snille som han.SOM I AMERIKA. Carl nikker med en gang han og Eli sammenliknes med et amerikansk politikerpar. {ndash}Jeg har brakt Eli inn som ektefelle i politikken mer enn noen andre. Det er en bevisst del av familiepolitikken. Jeg synes respekten for ektefellenes bidrag er for lav i Norge. Her er for eksempel statsministerfruen en ikke-person. Men alle vet at hun har en langt viktigere oppgave som støttespiller enn det som vises utad, sier Carl.Han bruker sekretariatet og resten av partiledelsen som rådgivere, men Eli er den viktigste. Hun er det første og alvorligste hinderet folk må over for å få adgang til partiformannen. Hun sier ofte nei uten engang å spørre Carl.{ndash}Eli kjenner like mange som meg i partiet, og hun gir meg både råd om den indre organisasjonen og vurderer enkeltpersoner.{ndash}Jeg er hans fremste kritiker. Og kleskonsulent, legger hun til.De er nærmest uatskillelige etter arbeidstid også.{ndash}Jeg sier konsekvent nei til alle invitasjoner på kveldstid som ikke inkluderer ektefelle. Derfor har jeg gått glipp av en del tilstelninger jeg burde ha vært på. Jeg har for eksempel ikke vært på Norges Banks årsmiddag på ti år. Da sitter jeg og Eli hjemme med en god biff isteden. Det som andre kaller nettverksbygging, bryr jeg meg ikke om. Men i år skal jeg på Bank-middagen! Sammen med Elis datter, Elisabeth, som sitter i hovedstyret.Carl I. Hagen tror langt flere ekteskap ville holdt hvis Carl og Eli-modellen hadde vært fulgt. {ndash}Jeg ser blant annet hvor vanskelig det er for mange som pendler fra Oslo til hjemfylket. Hvis de spør, anbefaler jeg alle mine representanter å ta med seg familien. {ndash}Har du aldri tenkt på egen karriere, Eli?{ndash}Nei, jeg er ikke en sånn streber. Jeg er veldig fornøyd med å gå ett skritt bak Carl. Jeg skulle gjerne gått lenger bak, men han trekker meg mer fram enn jeg setter pris på.FRAMTIDA. Carl og Eli vil ikke fortelle hva de angrer på.{ndash}Nå er vi gjennom det verste, vi er i ferd med å bli gamle, helsa er bra, økonomien er sikret og ungene har greid seg. Da er det meningsløst å tenke på hva vi kunne ha gjort annerledes. Vi må være fornøyde med de valgene vi har gjort.{ndash}Hvordan har ungene reagert på å være Carl I. Hagens barn?{ndash}De var fortsatt små da jeg begynte å bli kjendis. Derfor har de nesten ikke visst om noe annet liv. Fra tid til annen har de nok følt det ubehagelig når jeg er blitt kalt rasist og fascist. Men de er tøffe. {ndash}Hvorfor har dere ikke fått barn sammen?{ndash}Da ville jeg ha blitt hjemmeværende og han hadde reist like mye. Jeg ville ha blitt sur og grinete og presset ham til å være mer hjemme. Dessuten hadde vi ferie med fire unger i baksetet. Det var nok. Men jeg skulle gjerne hatt barn med Carl. Det er sånn jeg kan tenke nå.Om ikke altfor mange år er ekteparet Hagen pensjonister. Mange har spådd at de kommer til å trekke seg tilbake til huset de kjøpte utenfor Torrevieja for fem år siden. {ndash}Vi kommer ikke til flytte til Spania. Det har vi bestemt. Kanskje vil vi bruke litt mer tid der, men vi vil også være mer i Norge om sommeren. Kanskje skriver jeg ei bok og tar noen oppgaver her og der. Men jeg skal styre tida mi selv, sier Carl. Eli frykter et liv uten politikken.{ndash}Ja, jeg gruer meg for den dagen Carl ikke lenger er formann. For han får helt abstinens hvis han ikke er med i TV-debatter. {ndash}Så så, Eli, ikke overdriv.{ndash}Jo, sånn er du. Men du kan ikke gi deg riktig ennå, for du er altfor produktiv og idérik.{ndash}Vil dere være hjelpeløse uten hverandre?{ndash}Det vet vi ikke, begynner Carl.{ndash}Men jeg lurer litt på det, ja, sier Eli og utbroderer Carls utilstrekkelighet på hjemmebane. {ndash}Han er veldig flink til å gjøre det han får beskjed om. Men jeg må skrive ei liste over gjøremål, for han tåler ikke at jeg maser på ham. {ndash}Eli blir sint hvis jeg kommer for seint hjem uten å varsle. {ndash}Skal jeg fortelle om den morsomme gangen du gjorde det?{ndash}Nei, det skal du ikke, sier Carl og konstaterer at Eli kan bli mektig sint.{ndash}Carl er fornøyd bare han har ei seng, godstol, TV og aviser. Vanskeligere er han ikke. {ndash}Dere bruker fortsatt samme hårspray?{ndash}Ja, ja, Elnett heter den, men den er ikke å få tak i lenger her. Derfor må vi kjøpe den i Spania, forklarer Carl.Alle snakker om Elis hår. Men Carl har i mange år klart å skjule den blanke issen med kreativ hårføring.{ndash}Har du vurdert å klippe deg kortere, Carl?{ndash}Nei...det er noen som snakker om at det er mulig å transplantere hår.{ndash}...Nei, det skal du ikke. Du skal bare beholde det du har, sier Eli.{ndash}Ja da, dessuten har jeg den fordelen at jeg bare ser meg forfra, sier Carl.Både Carl og Eli insisterer på at de flirer av seg selv. {ndash}Jeg synes vi etter hvert har blitt flinke til det. Vi ler mye av karikaturtegninger. Carls store tenner og mitt hår og sånn. {ndash}Og store nesebor?{ndash}Ja, ikke minst. Det vi ikke liker, er å bli tillagt meninger og holdninger vi ikke har. På Frascati restaurant er det for tidlig på kvelden til at potensielle dansepartnere er kommet. En av mytene om Carl og Eli er imidlertid at de er så sjalu at de aldri kan danse med andre. {ndash}Det er bare en praktisk regel på landsmøter og liknende. Hvis noen får danse med Carl, vil alle gjøre det. Da blir han jo aldri ferdig. Det samme gjelder meg. Derfor sier vi at vi bare danser med hverandre. Men på private fester er det greit, forklarer Eli. Hun og Carl gjør et annet unntak i kveld. Siden de ble et offentlig par for over tjue år siden, har det vært vanskelig for dem å gå ut sammen. Både uønsket oppmerksomhet og et stort arbeidspress har gjort hjemmet til det beste stedet. Over en drink på Lille-Frascati, Wills restaurant, diskuterer de hva de skal gjøre 25. mars, dagen de har vært gift i 20 år. Så snur Carl seg mot Eli:{ndash}Vi har hatt et spennende liv. Du kan i hvert fall ikke si at det har vært kjedelig, Eli?{ndash}Nei, tenk på at jeg da, et gudsord fra landet, traff deg. Det er heldigvis ikke slutt ennå. tore.gjerstad@dagbladet.no Kilder: Carl I. Hagen: «Ærlighet varer lengst», 1984Jan Ove Ekeberg og Jan Arild Snoen: «Kong Carl, en uautorisert biografi», 2001.Dagbladet, Aftenposten og Dagens Næringslivs tekstarkiv.

<B>I gode og onde dager: I neste måned har de vært gift i tjue år. På tross av at de har jobbet tett sammen i et kvart århundre, klarer de å unngå å «bare» bli arbeidskamerater. Ifølge Carl er mange kjærtegn oppskriften.
<B>Holder stadig rytmen: Det var på dans de traff hverandre. Siden har de holdt fast i hverandre, både på parketten, i politikken og hjemme. Carl er arvelig belastet med en mor som var skandinavisk mester i selskapsdans, Eli har alltid likt å svinge seg.
Alt for Carl: Elis formelle tittel er formannssekretær, men i virkeligheten gjør hun langt mer enn en tradisjonell sekretær. Hun har sterk innflytelse både på organisasjons- og personalpolitiske spørsmål, i tillegg til å være medierådgiver og kleskonsulent.