I tet i øst

Det er tjue år siden østkanten fikk sin første gourmetrestaurant. Og Markveien Mat & Vinhus holder koken på «løkka».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

VET DU HVA som er det beste med Markveien Mat & Vinhus, og hvorfor vi med glede kommer tilbake hit? spurte Robinson kryptisk. Fredag hadde tenkt å svare vinkjelleren, for den er virkelig imponerende med sine påståtte 8000 flasker, plukket ut av en virkelig skjønner. Men det var ikke svaret på gåten denne gang. Robinson hadde som vanlig sitt hjerte i kjøkkenet: Det er kvalitet over arbeidet der ute, utmerkede råvarer og kokker som gjør seg flid med både smak, komposisjon og presentasjon. Dette er et sted man trygt kan bringe sine gjester til, fordi det er en hyggelig og hjemlig atmosfære og god mat. Jeg tror jeg har til gode å bli skuffet her. Jeg er faktisk ikke helt enig i den lovprisingen. Jeg fikk nemlig en overstekt tunfisk her i sommer, etterfulgt av en kjedelig indrefilet, men OK, det glemmer vi nå, her er nye sjanser! sa Fredag, nesten like

entusiastisk.DEN FYLDIGE MENYEN er et morsomt poeng ved Markveien, Grünerløkkas første gourmetsted, og et trekk som innehaverne har tatt med seg videre til Oslo Spiseforretning i Gamlebyen. Hver rett lanseres med en fyldig beskrivelse av råvarer og tilberedning, det er nesten så man får lyst til å ta med «oppskriften» hjem. Men det blir jo sjelden det samme. Hør hva de skriver om kamchatka: «...krabba som reddet et lokalsamfunn i Finnmark fra ruin. Krabbekjøttet fra de lange føttene pakkes i filodeig med estragon og bakes i ovn så du får en sprø pakke med saftig innhold, servert med bakt aubergin». Rent bortsett fra at jeg trodde krabba hadde klør og bein, men ikke føtter, muntrer det opp med litt historikk, mente Fredag, som ba om betenkningstid for å lese mer. Kelneren foreslo stedets aperitiff, som viste seg å være en italiensk spumante, som ikke falt helt i herskapets smak. Søtt kliss, sa en angrende Fredag.Men derfra gikk det oppover. Som en hilsen fra kjøkkenet kom en ørliten smak av fiskefarse på kjeks, med krydderpestosaus. Og med følge av et glass tørr Loire-vin var smaksløkene i fin form til nye overraskelser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer