Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Ideal-innvandreren

Selv med et utall IKT-selskaper i porteføljen er Shahzad Rana (35) fremdeles mest kjent for å ha gått på ski.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- NÅR DET GJELDER EKTESKAP, har jeg litt artig statistikk til deg. Fra 1996 til 2001 ble det inngått fire ekteskap mellom norske kvinner og pakistanske menn. {ndash}Jaha? {ndash}En av dem er meg selv, en annen er broderen. Vi står altså for femti prosent. Mellom pakistanske kvinner og norske menn, er det ifølge samme statistikk inngått tre ekteskap. En av dem er søsteren min. Så du kan si at hele familien har friket ut. SELV MED STOR SUKSESS i databransjen er IKT-gründer Shahzad Rana fremdeles mest kjent for sine ferdigheter på ski. Jo da, han er den blide og sjarmerende pakistaneren som dukket opp hos Fredrik Skavlan en kveld i vinter, og som vi seinere kunne se i en dokumentar om Birkebeinerrennet. Nå er mannen med mellomfag i urdu og persisk i ferd med å starte nok et selskap, og knapt Brønnøysundregistrene vet hvilket nummer det er i rekka. Selv har han ikke oversikt, men ramser opp noen av sine tidligere selskaper med navn som WinHlp, Microholding Invest, Subclearing, Saganox og nå sist {ndash} WinSharp. {ndash}Det som fører til all innovasjon, er den innebygde latskapen i et menneske. Jeg ser på mitt eget liv og tenker: «Hvordan kan jeg forenkle min egen hverdag?» Som på 90-tallet, da tenkte jeg: «Jeg er så drittlei av å gå i banken for å betale regninger. Dette må kunne gjøres enklere?» I 1994 laget vi sammen med DnB den første PC-baserte nettbanken. Det var faktisk en av de første i Europa. Seinere har han laget systemer for handel over Internett, betaling for digitalt innhold på nett, og så videre og så videre. {ndash}Om jeg er blitt rik? La meg svare slik: Jeg er i hvert fall ikke blitt fattigere. Jeg har hatt en del aksjer som har gått til helsike, men jeg er mentalt ferdig med det nå. {ndash}Hvor rik var du på det rikeste? {ndash}Nei, det må du ikke spørre om, sier han og ler. {ndash}Nei. Nei! Det vil jeg ikke si.{ndash}50 millioner? Han mumler noe om at det nok var mer enn det . {ndash}100 millioner? {ndash}Du? Jeg vil ikke svare på det.SELV OM SMELLENE fra sprukne IKT-bobler fremdeles suser i ørene, satser han igjen. {ndash}Når markedet er skralt som nå, er tida inne for å tenke nytt. Vi er tre hoder som har bestemt oss for å jobbe sammen. Vi er i researchfasen, vi skal stramme inn strategien, bygge opp konseptene, og så er det å ansette friske folk utpå høsten. {ndash}Og hva skal dere gjøre? {ndash}I denne bransjen er det slik at man må finne en nisje, man må finne den først og man må bli god. Kort fortalt skal vi jobbe innenfor to hovedområder: mobilteknologi og videokonferanse. Og så er det bare å håpe at det i løpet av et par år kommer noen som vil spise av matfatet vårt. De tre hodene har leid seg et lite hjørne i sjette etasje i det gedigne Havnelageret mellom motorveien og Oslofjorden. Tre pulter er satt mot hverandre, og oppå står kaffekrus, papirer, noen bærbare datamaskiner, samt stabler med nytrykte visittkort. Budsjettet er allerede satt opp.{ndash}Når man skal sette opp et budsjett i et nystartet selskap, er det jo egentlig bare å holde fingeren i været. Men så kom vi på at vi skulle binde budsjettet til den tida vi vil bruke på å sykle Trondheim{ndash}Oslo. Hvis vi gjør det bra businesswise, kan vi slappe av på turen. Gjør vi det dårlig, må vi trene. Vi har funnet ut at vi skal bruke rundt 24 timer, og skal derfor omsette for 24 millioner innen 2005.{ndash}Du må være Fremskrittspartiets idealinnvandrer? {ndash}Mest sannsynlig så er jeg det. SIDEN HAN SOM ÅTTEÅRING kom fra Pakistan til Sandnes, har han opplevd et utall debatter om innvandrere. {ndash}Det som er et helvete med de debattene, er at vi kommer ingen vei. Vi har to leirer som sitter på hver sine høyder og skyter, uten å helt vite hva de kriger om. I den ene leiren sitter motstanderne som ikke ser noe positivt ved innvandring, den andre er tilhengerne som ikke ser noe negativt ved den. Hver gang det blåser opp, rygges bilen tilbake og hjulene plasseres i samme gropa. Der blir bilen stående og spinne, den går ikke framover. Alt annet i dette landet har utviklet seg, men ikke den debatten. {ndash}Hva bør gjøres? {ndash}Begge sider må tørre å spille med åpne kort. For eksempel tror jeg nok at mange ville blitt overrasket over å vite hvor få innvandrere som egentlig bryr seg om hva som skjer i det norske samfunnet. Mange av dem har store fordommer mot nordmenn. Dette må innvandrerorganisasjonene tørre å ta opp. La oss få alt fram i lyset, ta smellen, argumentere saklig og komme oss videre. {ndash}Har du selv opplevd fordommer? {ndash}Nei, ikke som jeg har reagert på. Der har jeg vært forferdelig heldig. Hva er forresten fordommer? Jeg kan oppleve skepsis, men er det fordomsfullt? Jeg vil si nei. Selv etter mange år i Oslo har Rana beholdt sin harkende og skarrende Sandnes-dialekt. {ndash}At jeg vokste opp i Sandnes, har nok ført til at jeg ikke er blitt en del av subkulturen i Oslo. Her finnes det jo eksempler på folk som er tredje generasjons innvandrer, men som knapt klarer å uttrykke seg skriftlig og verbalt på norsk. {ndash}Er dine foreldre av det liberale slaget? {ndash}Nei, tvert imot. De er en klassisk variant av dem du finner på Grønland i Oslo, og vi har hatt lange og harde diskusjoner gjennom 13 år. Jeg er eldst av seks søsken og har fått skylda for at min bror og mine søstre har tatt sine valg. Hver gang jeg uttaler meg offentlig, må jeg avveie sannsynligheten for hvor mye bråk det vil skape hjemme. Det er en manøvrering i skjærgården som til tider kan være komplisert. {ndash}Men foreldrene dine må da være stolte av deg? {ndash}Jo, de er nok det. De er nok stolte når de snakker med andre. Avstanden har vært stor, og det er først nå vi har begynt å tilnærme oss hverandre igjen. I PÅSKEN VAR SHAHZAD RANA sammen med foreldrene på besøk i Pakistan. {ndash}Det var godt å komme hjem! Jeg hadde ikke vært i Pakistan på 12 år. {ndash}Du sier hjem ?{ndash}Ja, dette har vært en spennende diskusjon med kona. Jeg sier hjem om Pakistan, jeg sier hjem om Sandnes og jeg sier hjem om Oslo. Det er jo bare et uttrykk for gleden over å ha tre forskjellige hjem. Og å komme til Pakistan var som å komme hjem, gamle minner, luktene, alt kom tilbake. Selv om vi gikk med pakistanske klær, skilte vi oss ut. Det var alt fra hår-sveisen, blikket, holdningen, måten å gå på. Vi oppførte oss jo som utlendinger. {ndash}Hvis du måtte velge mellom å feire ramadan eller jul?{ndash}Ooooooo, sier Rana og drar seg i håret. {ndash}Nå stiller du et komplisert spørsmål. Jeg har den diskusjonen hver eneste jul med kona. Jeg klarer ikke engasjere meg slik det er forventet, heller ikke når det gjelder ramadan. Nei, hvis jeg kunne velge, ville jeg droppet begge.