Ikke Bare Egil

I dag spiller Egil Hegerberg (34) med Black Debbath på Quart-festivalen. Det kan godt hende tobarnsfaren fra Bøler kler seg naken.

- NEI, DET SKJER VEL et eller annet da.Egil Hegerberg sitter nystrigla på en grønnmalt benk utenfor ei boligblokk på Bøler. Med lange pauser og korte setninger prøver han å svare på hva som skjer når han står på en scene. Det er der den sjenerte med skjegg kan finne på å putte hodet i en kalkun, bruke pannebrasken som trommestikke, gå med rumpa bar, eller spille helt naken om han skulle føle for det.- Tja, sier han og mumler noe om Dr. Jekyll og Mr. Hyde.SIDEN EGIL HEGERBERG og gymnaskompisen Kristopher Schau startet Gartnerlosjen i 1987, har han spilt i 25 mer eller mindre seriøse band. Størst suksess har han gjort med soloprosjektet Bare Egil Band. Albumet kom ut i 1996 og har solgt 35 000 eksemplarer. Han ga seg da honorarene var på det høyeste. - Jeg stagnerte fullstendig, både som musiker og menneske. Bare Egil Band var blitt som et kvelende fengsel, jeg fikk ikke nok luft. Publikum kunne alle vittighetene på forhånd, og det var kulere da jeg kunne framføre materialet på et uforberedt publikum. Men nå har jeg innsett at jeg egentlig liker Bare Egil Band veldig godt, og drømmer om å lage ny plate i løpet av få år. Kanskje innen 2010.I ÅR HAR BARE EGIL BAND gjort opptil flere comeback. Tidligere i sommer sendte han ut pressemelding der han skrev at han definitivt ikke var blitt flinkere til å synge og spille med åra, at de såkalte nye låtene hans var minimum tre år gamle, og at han var blitt en uspennende parodi på seg selv. Videre hevdet han at sommerens konserter som vanlig ville inneholde en del ufokusert småprat, fomlete gitarspilling, sur sang og usjarmerende kjefting på publikum. - Det er rimelig korrekt oppsummert. Jeg er en middelmådig gitarist og har egentlig ingen andre kvalifikasjoner som artist.- Det sies at du er en veldig god bassist? - Ja, jeg hører det. Men det er også en sannhet med nokså store modifikasjoner. EGIL HEGERBERG HAR grunnfag i norsk, historie og psykologi og sier han aldri har hatt en ordentlig jobb. I 1998 flyttet han tilbake til Bøler. Det er her han vokste opp, like ved Østmarka. Nå bor han i blokk, har samboer og «til enhver tid minimum to små barn». Tilsynelatende en helt vanlig mann, som går til jobben på kontoret hver dag. Kontoret er et nedlagt hobbyrom i kjelleren til en boligblokk på Bøler. Jobben er å skrive låter, øve, planlegge nye prosjekt, se mye ut i lufta, surfe på nettet, og drive plateselskapet Duplex Records sammen med bandkompisene Aslag Guttormsgaard og Lars Lønning.FOR TIDA ER HAN MEST OPPTATT av jobben som bassist i Thulsa Doom og Black Debbath. Thulsa Doom er et dønn seriøst band som var en av fjorårets store positive overraskelser på platefronten. Enkelte har vondt for å svelge at moromannen Egil spiller bass i et seriøst band. - Er du redd for ikke å bli tatt seriøst? - Nei. - Har du behov for å bli tatt seriøst? - Nei. Ikke i det hele tatt.BLACK DEBBATH ER I SOMMER ute på festivalturné i forbindelse med bandets tredje plate «Den femte statsmakt». Med klassiske 70-tallsriff og tullete tekster på norsk ble enkelte anmeldere forvirret. Egil Hegerberg har skrevet tre låter: «Vi må redde Geirfuglen!», «Min kone forlot meg mens jeg sto og fiska», og «Tredveårsfurua på Askøy». - Det er pussig. Vi får stort sett veldig bra anmeldelser, men enkelte mener visst at det trekker ned at vi har morsomme tekster. At det liksom hadde vært bedre om vi hadde hatt intetsigende tekster på engelsk. Noen mener tydeligvis at det som er morsomt helst skal være litt lettvint. Også musikken. - Som å spille på hvitevarer? - Å spille på hvitevarer er ikke lettvint. Det vet vi som bærer på trommesett bestående av en dypfryser, tre komfyrer, en vaskemaskin, en varmtvannsbereder og et stort hjul fra Tønsberg harpunfabrikk. Det er noe av det minst lettvinte. Dessuten låter det drittøft.HURRA TORPEDO er trioen som spiller på hvitevarer. Det er band nummer tre Egil Hegerberg opptrer med i løpet av ei uke. I går spilte Bare Egil Band på trubadurfestivalen i Stavanger, i dag er det Black Debbath på Quart-festivalen, fredag spiller Hurra Torpedo på Slottsfjellfestivalen i Tønsberg. I tillegg til alle band har også Egil og kompisene laget middelmådige tv-serier som «Reidar Roses Orkester» og «Las Vegas 14» på NRK, «Oslo today» på Metropol TV, og «Bare Egil By» på TV2. - Hva er du mest fornøyd med av det du har gjort på tv? - Det er helt greit alt sammen, liksom. Jeg er ikke så superfornøyd med noe av det, men det er lite av det som gjør meg flau. Og det er bra.AUDUN TYLDEN VAR DEN som først ga ut plater med Gartnerlosjen og Bare Egil Band. Klokelig nok la landets hyggeligste platedirektør seg aldri opp i artistens veivalg. Han angrer ingenting. - Egil er en av de mest fascinerende personer jeg har truffet noensinne i denne bransjen, sier Tylden og fortsetter:- Han er unik på alle måter, ikke minst hvordan han setter alt det absurde i et slags system. På ene siden framstår han som fullstendig blottet for sperrer i hva han foretar seg på scenen, samtidig som han privat faktisk er ganske sjenert. Egil har ingen sangstemme å snakke om, han er en relativt ordinær gitarist, men gi mannen en scene - så lar ikke miraklene vente på seg. - Hva er det som egentlig skjer når du går på scenen? Fuglene kvitrer, en hund gjør på Bøler, og Egil Hegerberg vet ikke helt hva han skal si. - Nei, jeg er vel bare interessert i å gjøre en god og underholdende jobb.- Du har ingen problemer med å være naken på scenen? - Nei. Bare hvis det er veldig kaldt. Hvilke problemer skulle det ellers være? Jeg skader jo ingen. Ja, unntatt meg selv innimellom. Det var en periode i Hurra Torpedo jeg brukte hue som trommestikker. Jeg fikk noen kutt da jeg glemte at jeg ikke hadde hjelmen på meg. EGIL HEGERBERG SIER han skulle ha servert oss kaffe, men det var ingen reine kopper på kontoret. Og glassene har ikke vært vaska siden et gratismagasin ble servert tequila til et måltid bestående av høne og rødbeter servert på ei seng av grøtmarinert loff. - Beklager at jeg ikke er så god til å snakke om andre ting enn konkrete prosjekter, sier Egil og synger strofer fra en sang:- Det er så mye jeg skulle sagt til dæ, men jeg får meg ikke liksom til å sæi det. - Du kan si noe om ambisjonene dine? - Jeg har ingen spesielle ambisjoner. Om jeg kan ha det omtrent som nå, er jeg happy. Den eneste innfallsvinkelen jeg har, er å gjøre ting jeg selv liker. Det er helt ukjent for meg å tenke at om jeg gjør sånn eller sånn, så tjener jeg mer penger. Jeg tror jeg er for dum til å skjønne hva som eventuelt skal til. kjartan.brugger.bjanesoy@dagbladet.no

<B>IKKE BARE, BARE:</B> - Jeg har ingen spesielle ambisjoner, sier Egil.