Ikke bare godvær

Hun blir beskyldt for å være telefonterrorist og har ei fortid med utagerende festing. Men nå er Siri Kalvig (33) blitt kristen.

- NÅ HAR JEG BEGYNT å be litt, da.Siri Kalvig gjemmer seg bak kaffekoppen, og ler liksom brydd av sin lille dumhet.- Jeg... Jeg ba jo ikke før. Men, presten her spurte meg «Hva er det å be, da?». Kanskje er det en sånn ydmykhet? Å ha et åpent sinn? - Går du ned på kne og folder hendene?- Nei, nei. Jeg ber i... senga. - Før du legger deg?- Ja, av og til. Men... da er det mest for å takke.HUN BOR I EN HVIT oppusset trevilla på Våland, et av de gjevere strøkene rundt Stavanger sentrum. Her vokste hun opp. I veien står ektemannens metallic Mercedes-stasjonsvogn. I garasjen står Siris turkise el-bil. På gårdsplassen ligger tolv store bunter med hagekvist emballert i plast. Inne er det lyse vegger, med spotter i taket. Kjøkkenet er minimalistisk, med interiør i stål, grått og kirsebærtre. Fem blekksprutskinn er foreviget i ei glassramme på veggen. På spisestuebordet står en vase med røde roser. På salongbordet friske tulipaner. Stolene er trukket i hvitt skinn. I ei lita sidestue står et dokkehus og lekene til døtrene Silje (6 md.) og Sara (4). Hun sitter i en svart skinnsofa i et stort karnapp, med puter i svart og hvitt leopardmønster. Mellom bøkene i hylla står et elektronisk termometer, som opplyser at stua holder 22,2 grader og at den relative fuktigheten er på 36 prosent. For lavt, ifølge Kalvig, som klager litt over utslett rundt nesa og flass i hodebunnen. - Jeg prøvde med fat med vann over panelovnene. Men det er jo ikke... Du, koss var den kaffien?G|nter Grass. Halldis Moren Vesaas. Göran Tunström. John Steinbeck. Det er mest hennes manns bøker. - Det er litt sofistikert litteratur her. En biografi av Goethe og...- Ja, den er min. - Din?- Ja, Goethe er det liksom jeg som har taket på. Nei da... Men Goethes «Faust» var helt fantastisk. Jeg tror den motiverte meg til å studere fysikk. Ikke at jeg skulle selge sjela mi til djevelen for å få kunnskap, sier hun lattermild. - Men jeg ble fascinert av hovedpersonens higen etter kunnskap. Og så inngår han jo en pakt med djevelen. Det var kjempespennende. - Du er blitt kristen?- Ja... He! Hvor har du hørt det? Ja da, jeg er jo det. Men nå må ikke dette bli en sånn «Ja, jeg er blitt kristen»-greie. Jo, ja. Vil du...? Skal jeg si noe mer om det?EN HØSTKVELD I 1992 bare sto hun der foran oss, på Norges første reklamefinansierte TV, vår alles Vær-Siri. Et forfriskende alternativ til Rikskringkastingens stotrende og støvete værmeldere. Hun var ung, vakker - og dyktig. I 1997 tok hun initiativ til å starte selskapet Storm Weather Center, en seriøs konkurrent til Gislefoss & co. ved Meteorologisk institutt. Selskapet er vokst til å bli en kommersiell suksess. Og Kalvig er et slags 90-tallseksempel på resultatet av kvinnefrigjøringen.- Jeg har tenkt at mitt feministiske bidrag er at jeg aldri har latt meg hemme av mannsbarrierer. Jeg har alltid hatt gutteinteresser - fekting og realfag. Og i jobbsammenheng har jeg alltid beveget meg i mannsdominerte miljøer.Hennes søster Anne, som sitter i bystyret for RV og leder Kvinnefronten i Stavanger, har dyp respekt for sin søster. Siri har aldri vært interessert i glamour og penger, men i fag. Selvfølgelig klarte hun å bruke sin kjendisfaktor til å lage en bestselger av ei 160 siders bok som utelukkende handler om været. Oppe i all suksessen har hun fått to barn, flyttet hjem til Stavanger, tatt ut sin andre mammapermisjon, pusler i hagen, inviterer naboer på te.- Eg e blitt heilt kåne, eg. Har begynt å strikke rg...- Og så er du telefonterrorist?- Ja, sant? sier hun og ler.FOR FØRSTE GANG HAR hun fått noen virkelig negative avisoppslag servert til frokost. Storm Weather Center er blitt saksøkt av to av sine presentatører, Anita Pryme og Vibeke Henschien, etter at de ikke fikk være hovedprofiler. Under forrige måneds arbeidsrettssak haglet det med beskyldninger mot blant andre Siri Kalvig. - Når noen sier at de opplever mine få telefoner som telefonterror, går det ikke an å si at de lyver. Det jeg kan si er at det er fjernt fra min virkelighetsoppfattelse. Altså, det ryster meg ikke i grunnvollene. Og så tenker jeg at jeg har fått æren av veldig mye positivt i Storm-sammenheng. Jeg har fått ta del i flere oppturer enn jeg selv har vært direkte involvert i. Da får jeg ta driden også.Så lenge Kalvig har jobbet med været på TV2, har hun måttet kjempe mot blondinefordommer. - Den eneste måten vi kan møte denne fordommen på, er ved å være dyktige. Men for et par år siden følte jeg at presentatørene hadde glidd inn i en rutine. Folk var i ferd med å få sine blondinefordommer bekreftet. Og det ville vært døden for oss. Vi var nødt til å ta et oppgjør med den trenden, sier Kalvig. Dom faller trolig i neste uke. Kalvig virker ikke spesielt nervøs. Det virker mest som om «de kjipe avisoppslagene» har minnet henne om alle hennes oppturer i livet. - Jeg føler at jeg har hatt enormt mye flaks, sier hun, og ber om å få hoppe tilbake i tid. TIL DA HUN VAR EN LOVENDE ballettdanser og 18 år gammel reiste alene til Frankrike. Hun skulle begynne på ballettskole. Men hun fant den ikke.- Jeg lå alene på et hotellrom og lurte på hvorfor i huleste jeg hadde reist hit. Jeg hadde ingen penger. Jeg kjente ingen. Jeg klarte ikke engang å ringe hjem, for det var en sånn merkelig kortautomat. Jeg gikk inn på en bar. Og da jeg skulle spørre ei dame om hjelp, begynte tårene å trille.Dama var en amerikanske eksilforfatter i slutten av sekstiåra. - Hun var sammen med en på 30. Skjønn dame altså, he he. Hun forbarmet seg over meg. Det ble til et fantastisk møte mellom henne og meg. Jeg bodde hos henne. Og ved siden av ballettdansingen hjalp jeg til med å ordne og vaske. Så sier jeg til henne: «Jeg har hatt sånn flaks. I met you!» Så svarer hun: «Nei, du har ikke flaks. Men du lar flaksen komme til deg.» Det kan kanskje høres litt svulstig ut. Men den setningen har jeg båret med meg.- Jeg tror det er noe guddommelig som styrer dette. Noe en må åpne opp for. For jeg kan ikke takke meg selv for all disse tilfeldighetene. Og at jeg til slutt fikk ta del i det å få barn... Da følte jeg virkelig at jeg rørte ved kjernen ved et eller annet. FOR ET PAR ÅR SIDEN kom hun over ei bok som satte ord på hennes funderinger over livet: 60-tallsbestselgeren «The Road Less Travelled» av psykiateren M. Scott Peck.- Gradvis har jeg funnet ut at kristendommen bare er vår måte å nærme oss det guddommelige på. Islam og andre religioner er andre måter. Jeg tror folk flest trakter etter det samme.Familie og venner steiler litt når hun begynner å snakke om Gud og Jesus og sånn. Disse figurene var ikke til stede i hennes barndomshjem. - Jeg syns det er veldig fint å gi Sara og Silje en barnetro. Vi hadde hund før, og Sara er veldig opptatt av at den er død, og nå er den jo oppe i himmelen, sant? Selv om kristendommens bilder bare skraper på overflaten av sannheten, så er de greie å ha når en skal oppdra barn. I våres ble begge ungene døpt. Sara på fire gikk opp til døpefonten og fortalte selv presten hva hun het. I forkant ville Siri Kalvig ha forsikringer om at dåpen ikke ga ungene noen fortrinnsrett til himmelen. - Barna til søsteren min er ikke døpt, og jeg tror jo ikke det er noen forskjell på hennes unger og mine. Jeg vil ikke at de skal komme til forskjellig sted. Men presten satt helt rolig og forsto alt jeg stotrende prøvde å forklare. Det var bare et sånt sterkt møte.VELLYKKET I FORRETNINGER. Vellykket på hjemmebane. Og nå også troende. Selvsagt er det ikke så enkelt. For hva med den Siri Kalvig som på barneskolen leste vettet av seg, men var ordblind og alltid fikk tilbake prøver nedgriset av lærerens røde penn? Som ble tatt ut på gangen og hadde støttetimer med resten av «rådagjengen» på skolen? Eller hva med den mystiske Siri som drev med «spirituelle greier» på gymnaset? - For dem som ikke har greie på parapsykologi, kan jeg love at jeg aldri har vært noen sånn satanist, altså. Men det var en stund jeg var litt eksperimentell. Jeg bøyde skjeer og forsøkte å få astrallegemet mitt til å komme ut av kroppen og sånn.I et halvt år gikk hun uten briller, selv om hun hadde minus fire, for å teste en teori om at man kunne se klart ved pur viljestyrke.Hun forkastet Blindern som studiested fordi «arkitekturen var grusom». - Før jeg begynte på Universitetet i Bergen, reiste jeg på ekskursjon. Om det ble kjemi, geofysikk eller meteorologi, var ikke så nøye. Geofysisk institutt hadde de peneste bygningene, sier Siri, som begynte der.Og mens hun blar i fotoalbumet, dukker det opp en kopi av et maleri fra da hun sto aktmodell. Og et kunstfotografi der hun står lettkledd, svært lettkledd, på et svaberg. - Ser eg ikkje ut som Barbie, sier hun og ler. Og hva med den Siri Kalvig som lettere bedugget kaster seg ut fra scenen på rockekonsert? - VI VAR PÅ KONSERT MED Kaizers Orchestra i Bergen, og jeg ble spurt om jeg ville komme opp på scenen. «Jaaa!» Og så fikk jeg et sånt kubein i hånda, og slo løs på disse oljefatene. Og det var helt fantastisk. Jeg tok helt av. Men jeg tror... Han er så skjønn han vokalisten rg. Og da jeg kom opp på scenen, så ble jeg helt sånn: «OK, fokus!» Nå gjør jeg jobben min, og slår på disse... Så husker jeg ingenting. Jeg kunne jo ha smilt og snakket litt med dem som jeg digger, ikke sant? Men nei! Da jeg kom opp, så ble jeg nervøs, og fikk det kubeinet, sant. Og så skal jeg liksom: «Ok, lytt til rytmen nå!» Pfffff! sier Siri Kalvig, og ler mens hun viser med armene hvordan hun slo. - Og så var det så humor. For vi hadde hatt firmafest, og alle på jobben dro på konserten. Og en på jobben som er sånn machotype, kom opp på scenen. Han fikk utdelt sånne små tsj-tsj. Og jeg sto der og tok den helt ut og dengte løs på disse oljefatene, så sto han bak og bare tssj-tssj! - Var du full?- Jeg var nok litt full, ja. Og så hoppet jeg på publikum. Jeg tror det er riktig å kalle det en stagedive. Men det var nok ikke den mest modige stagediven.HAR DU PRØVD NARKOTIKA?- Ehhh. Siri Kalvig tar en slurk kaffe. Plutselig er det helt stille i stua. - Ehh, må jeg svare på det, da? sier hun og ler. - Jo, jeg kan vel... Huff! Hun ler en gang til. Det blusser rødt i kinnene. - Bildet av meg gjennom TV er selvsagt at jeg ikke har prøvd det. Så... De fleste har jo prøvd det. Og jeg syns ikke det er noe kult eller flaut å snakke om det. Men...Etter å ha tenkt seg grundig om, svarer hun: - Jeg også har hatt ei tid med utagerende festing og utprøving av noen grenser... En typisk student. - Så du har gjort noe gærent?- Ja, sier Siri Kalvig. Og smiler. - Eg har gjort någe gale eg rg.

    ter@magasinet.no

Arkivfoto: Oddmund Lunde
Arkivfoto: Erling Hægeland