Ikke bare til lunsj

Mellom kontorblokkene på Sjølyst ligger Vitis Vinifera og venter.

ANTILOPECARPACCIO, sa Robinson drømmende. -  Jo, det lyder spenstig. Godt med noe kaldt å spise nå i varmen.

Robinson hadde tatt med seg Fredag til den bortgjemte gourmetrestauranten Vitis Vinifera på Sjølyst. Eller nærmere bestemt Karenslyst, som det heter på østsiden av Frognerbekken, med trykk på midtre stavelse. Restauranten har fått navn fra en vinstokk som produserer druer.

De ble sittende ute under en vid parasoll og nippet til tørr hvitvin mens de studerte menyen. Kaldt vann og en kurv med varmt, nybakt brød ble brakt til bordet sammen med en skål med balsamico og olje, noe som ytterligere bidro til sinnets munterhet. Fredag forhørte seg først om dagens overtidsmiddag, to retter til billige 150 kroner, men gikk i stedet for en treretter, ettersom toretteren bare innebar salat og dessert.

-  Dagens treretter består av gazpacho, entrecôte og diverse oster, opplyste den elskverdige servitøren, og fikk raskt tilslaget, til 325 kroner.

-  Jeg har hørt mye pent om stedet. Det er en gjeng unge mennesker med entusiasme for mat og vin, som startet dette for et par år siden, forklarte Robinson, som bestilte tapenadebakt kveite som hovedrett.

-  Jeg gleder meg, sa Fredag og tok en skive brød til.

ANTILOPEN SKUFFET IKKE. Lekkert dandert i røde, løvtynne skiver av nylig frossent kjøtt, med rause flak av parmesan.

-  Bringebærvinaigretten er kokkens overraskelse, sa servitøren med et glimt i øyet.

-  Hvilken fantasi, sa Robinson anerkjennende og smattet velbehagelig på smakskombinasjonen av vilt og søtt, mens Fredag fikk en stor bolle med den spanske grønnsakssuppa, servert med en enkelt scampi i midten.

-  Svalende og lekkert, med mye smak av tomat. Riktig mat på en sommerdag, mente Fredag, som moret seg over den ensomt svømmende scampien, som strengt tatt ikke hadde noe i suppa å gjøre.

Herskapet hadde gått fra en tørr hvit Sauvignon Touraine til 70 kroner glasset til en Valpolicella Regolo IGT (357 kroner for ei flaske). Vinkartet er spesielt italiensk rettet.

-  Fyldigere enn en vanlig Valpolicella, anbefalte servitøren. -  Den har nemlig vært lagret på druer fra amaronevin.

Hun hadde rett i at vinen passet like godt til den ovnsstekte kveita med tapenadelokk som til Fredags entrectte, servert med pommes Anna, som er en potetlasagne.

-  Lett å drikke, er det ikke det vinsmakerne sier, sa Robinson med et knis. -  Tapenaden, som er laget av sammenrørt oliven, kapers og ansjos, er et velsmakende tilbehør. Og fisken har avgjort hatt godt av tapenadehatten, så delikat og saftig som den er. Grønn basilikumsaus og oransje søtpotetpuré, jo, her er en kokk som også har sans for det billedlige uttrykket.

Fredag tygget en bit av kjøttet blandet med sjysaus med basilikum og ingefær, og lot det blande seg med vinen.

-  Mmm, slik skal det smake.

DESSERTEN BLE fortært innendørs, i et langstrakt, stilig lokale med mye kunst på de hvite veggene.

-  Til og med på toalettet, som for øvrig er delikat - av unisex-typen, hvisket Fredag, som kunne glede seg over fem slags oster, servert med søt tomatcoulis.

-  En spennende smakskontrast, sa Fredag og koste seg med gorgonzola, brie og chevre.

-  Men ikke så utfordrende for kjøkkenet, kanskje, sa Robinson, som delikaterte seg med husets hjemmelagede kuler av is og sorbet. -  Konklusjonen må være at dette var meget positivt. Her er folk som åpenbart kan tenke nytt, det er mer jeg har lyst til å prøve.

Kontorbyen rundt er nok både til fordel og ulempe, men nå som vi har funnet vinstokken, kommer vi gjerne tilbake.

-  Say when, svarte Fredag.

Steinørken: Restauranten ligger inneklemt mellom store kontorblokker, og utsikten er ikke den beste. Men Vitis Vinifera kan by på et godt vinkart og et kjøkken med overraskende kombinasjoner.