Ikke helt grand

Kjøkkensjefen på Grand Café har satt sammen en spennende meny. Men han må stramme opp vimsekokkene på kjøkkenet.

- HER HAR DET SKJEDD MYE siden sist vi var her, strålte Fredag, som helst ville glemme besøket fra tidligere i sommer.

- Ja, det er godt å se at den overprisede og enkle sommermenyen er byttet ut med en lekkert presentert meny og et fristende vinkart, stemte Robinson i.

Spisevennene hadde avlagt Henrik Ibsens stamsted et skuffende besøk etter gjenåpningen i sommer, og var nå tilbake for å sjekke ut det nye konseptet til Grand Hotel Driftsselskap.

FREDAG VAR i det litterære hjørnet og valgte en Ibsen-meny (kr 350) bestående av skalldyrcocktail til forrett, helstekt lammelår til hovedrett og pudding diplomate til dessert.

Robinson startet med dampede blåskjell med sitrongress og chili (kr 105). Forrettene fikk følge av et glass Petit chablis, La Chablisienne 2001 (kr 73 for glasset).

- For et syn!

Dette både ser ut og smaker fantastisk bra, smilte Robinson.

Blåskjellene var mange, og de var flott garnert med sitrongress og store skiver av frisk ingefær som var stukket ned mellom skjellene. Chilien var gul og skåret i fine skiver, og suppa var rund og fint kremet med deilige biter av sjalottløk.

- På Ibsens tid må de ha vært veldig sultne. Dette er jo nok til to, stønnet Fredag, som måtte melde pass halvveis i skalldyrcocktailen.

- Omtrent som jeg husker den fra syttitallet: tradisjonell og ikke særlig spennende. Men så står det jo også bare skalldyrcocktail i menyen, verken mer eller mindre, filosoferte Fredag mens resten av forretten var på vei tilbake til kjøkkenet.

ROBINSON OG FREDAG ønsket å drikke rødvin, men det var bare husets som var å få i glass. Derfor fulgte de servitørens anbefaling om å dele ei flaske Gran Barón Reserva 1997 (kr 345) til hovedrettene.

Vinen hadde en myk, kraftig stil som fungerte godt til Fredags helstekte lammelår og Robinsons kveite i papiljott med grapefrukt og vanilje (kr 210).

- Å pakke inn fisken i matpapir og hyssing på denne måten blir tungvint. For den er jo ikke saftigere enn vanlig - heller litt tørr. Men litt bitter grapefrukt og vanilje var spennende smaker som det gjerne kunne vært mer av, smattet Robinson.

Fredag hadde fått en normal porsjon med lammelår - og skrøt av at rotgrønnsakene sto fint til det nydelige lammekjøttet med rosmarinsky og urtepoteter.

SOM IBSEN avsluttet Fredag måltidet med pudding diplomate med vaniljesaus og bringebærcoulis. Robinson ble fristet av mørk sjokolademousse med myntesorbé. Nå var det Robinsons tur til å stønne:

- To stykker sjokolademousse! Det var raust, men hvor er sorbeen?

Servitøren visste ikke, og måtte sjekke med kokken.

- Beklager, men kokken glemte den, var svaret - uten at det kom noe sorbé på bordet.

- ...Men vil du ha?

- På et sted som dette bør man kunne forvente bedre service, mumlet Robinson snurt.

- Jo, men han spurte i hvert fall om du ville ha, kom det fra Fredag, som prøvde seg på en konklusjon på vei ut:

- Pluss for Kristianiabohemen på veggen, minus for skjønnhetsfeil fra servitøren og litt slapp hotellstemning. Dessuten var det litt for stor variasjon i leveransene fra vimsekokkene på kjøkkenet.

Det kan ikke bli mer enn en firer.

Legendarisk: Ibsens stamsted har åpnet igjen. Med mye historie på menyen og på veggene.