Ikke lenger «judenfrei»

Jødene er tilbake i Baltikum, 66 år etter at området ble erklært jødefritt.

TALLINN (Dagbladet.no): Litt i utkanten av Tallinn sentrum har et nytt og påkostet bygg reist seg det siste året.

Den nye synagogen til det jødiske samfunnet i Estland regnes av de lokale som den fineste i verden.

Shimon Perez fløy fra Midt-Østen for personlig å åpne bygget 16. mai i år.

Ved siden av satt den estiske presidenten og statsministeren. Da var det det gått to generasjoner siden sist statsledere i Estland kunne besøke lokale jøder i en ny synagoge. Og like lenge siden bridageführer Walter Stahlecker i nazistenes Einsatzgruppe A fikk sin stab til å tegne det famøse kartet over øst-Europa som viste at alle jøder var utryddet i landet.

- Vi er stolte over synagogen vår. Vi synes det er et bygg for fremtiden, sier rabbiner Schmuel Kot (30) til Magasinet på nett.

Han har tatt imot oss på sitt kontor i tredje etasje, hvor hovedveggen består av glass med utsikt over gata. Det er bare få timer til han skal feire inngangen til det jødiske år 5768.

- Estland var et paradis for jøder før andre verdenskrig. Landet var det første i verden som ga jødene autonomi i 1925. Det jødiske samfunnet blomstret med skole og idrettslag. Vi hadde et godt liv, fortsetter Kot.

I 1939 DELTE Stalin og Hitler Øst-Europa mellom seg, noe som førte til at Sovjetunionen okkuperte Estland og nabolandene.

Ikke lenger «judenfrei»

Stalin sendte straks 500 estiske jøder i kuvogner til arbeids- og dødsleirene i Sibir.

- Det var et fryktelig slag for oss. Stalin tok forretningsfolk, intelligensia og ledere, sier Kot.

I 1941 brøt Hitler avtalen og angrep Sovjetunionen. Da de første tyske styrkene rykket inn i Tallinn i september så esterne på tyskere som befriere fra Stalin.

- Rabbineren den gang, Abagomir, ba jødene i Estland om ikke være redde. Han trodde tyskerne ville være gode mot oss. I stedet ble han den første de tok, forteller Kot.

OMFANGET AV HOLOCAUST til tross: Det var få land i Europa nazistene klarte å tømme helt for jøder. Flere byer og områder ble erklærte «judenfrei» eller «judenrein» i løpet av krigen, men bare få land fikk samme status.

I desember 1941, tre måneder etter at Nazi-Tyskland hadde okkupert Estland, meldte Martin Sandberger, sjef for det nazistiske sikkerhetspolitiet i landet, at de hadde drept 963 jøder. Estland var «judenfrei».

Dette førte til at overkommandoen i Reichskommissariat Ostland tegnet et kart over Øst-Europa som viser hvor langt de var kommet med å utrydde «de parasittiske undermenneskene». På kartet lyser ordet JUDENFREI i blokkbokstaver over Estland.

- Før krigen bodde det 4000 jøder i Estland. Stalin tok 500. Et par tusen ble tatt av tyskerne. Resten rømte til Leningrad sammen med Den Røde Arme, forteller Kot.

EN AV DEM var Rafael Belchikov, styreformann i den nye synagogen. I desember er han 90 år gammel.

- Jeg rømte sjøveien til Leningrad sammen med den Røde Arme, forteller Belchikov.

Men det var bare for å møte et nytt helvete. Seks av familien sultet ihjel under den 900 dager lange beleiringen av byen.

- Jeg ble etterhvert en del av den Røde Arme og deltok i felttoget til Berlin. Men jeg løsnet ikke et skudd. I stedet gjorde jeg forretning på å selge unifomer til sovjetrusserne, forteller Belchikov.

DET VAR MYE jødisk kultur å finne i Baltikum før andre verdenskrig. I de to andre baltiske statene bodde det langt flere jøder enn i Estland. Spesielt i Litauen, som ble kalt Europas Jerusalem. Hovedstaden Vilnius talte 109 synagoger.

Det famøse kartet fra Reichskommissariat Ostland viser at det allerede tidlig i 1942 var drept 35 238 jøder i Latvia og hele 136 421 jøder i Litauen.

Kartet ble funnet igjen i et arkiv i Berlin etter krigen, og viser hvor systematiske nazistene var i arbeidet med å fjerne jødene. Det mest horrible dokumentet som har overlevd er de detaljerte rapportene fra Litauen som kollektivt blir kalt Jäger-rapporten.

Rapporten er en systematisk oversikt over massemyrderiene i Litauen, ført i pennen av SS-Standartenführer Karl Jäger, kommandant av Einsatzkommando 3. Her beskriver han det nesten daglige arbeidet med å drepe jøder, kommunister, syke og andre i løpet av fem måneder i 1941.

DE MENTE JØDENE VAR MEKTIGE. I en annen rapport fra Einzatsgruppe A forteller tyskerne hvordan de mente jødene i Estland, til tross for å være en svært liten del av befolkningen, styrte store deler av økonomien, kontrollerte pressen og presset seg vei til maktposisjoner.

I Latvia mente de at jødene hadde grepet fatt i maktposisjoner så fort Stalin hadde okkupert landet, og i Litauen fikk jødene noe av skylden for at 40 000 litauere var sendt til Sibir.

Denne oppfatningen var også utbredt i lokalbefolkningen. Her, som flere andre steder i Europa, fikk nazistene hjelp til å ta jødene. I Latvia skal lokalbefolkningen på eget initiativ ha drept 4 000 jøder så fort sovjetrusserne var jaget unna. Etterpå deltok politiet både i Latvia og Litauen i avrettingene, noe landene prøver å ta et oppgjør med i dag.

SELV OM TYSKERNE TAPTE og krigen endte i 1945, var det ingen enkel måte å starte opp igjen med det gamle livet for de få jødene som kunne vende tilbake. Sovjetunionen hadde reokkupert Estland, Latvia og Litauen, og tolererte ikke religiøs aktivitet. De jødiske samfunnene lå nede til Gorbatsjovs perestroika-politikk løste opp slipset på slutten av 80-tallet.

Nå bor det 9000 jøder i Latvia, 5000 i Litauen og 3000 i Estland. I Tallinn har de egen jødisk skole og et jødisk kultursenter i tillegg til den nye synagogen. Vilnius har tre synagoger. I Riga er jødene tilbake i finansverdenen.

- Det er godt for oss og det er godt for Estland. Vi var en stor del av den etiske kultur og nasjon før landet ble okkupert av Sovetunionen, sier Schmuel Kot, som valgte å flytte til Estland som ferdig utdannet i 2001, for å bygge opp det jødiske samfunnet her som hadde vært uten rabbi siden 1941.

- Denne synagogen er fremtiden for det jødiske liv i Estland. Vi føler oss trygge. Men det er ikke lett å hoppe over 60 år. Men vi bygger steg på steg, sier Schmuel Kot.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

VED SYNAGOGEN: Rabbiner Schmuel Kot (30) (til høyre) og styreleder Rafael Belchikov (90) foran den nye synagogen som markerer jødenes tilstedeværelse i Estland. Synagogen ble en realitet etter store pengegaver fra familiene Rohr og Bronstein i USA.
RØMTE: Flere av Rafael Belchikovs (snart 90) familie rømte sjøveien til Leningrad sammen med den Røde Arme. De fleste sultet ihjel under beleiringen av byen.
KARTET: Dette kartet ment for internt bruk avslører hvor mange jøder nazistene hadde drept i Baltikum, Hvite-Russland og Leningrad-området innen tidlig i 1942. Estland er ”judenfrei”.
DREPTE JØDER:</B> Martin Sandberger var sjef for nazistens sikkerhetspoliti i Estland og ansvarlig for jødedrapene i landet. Han rapporterte om 963 drepte jøder i desember 1941. Han ble dømt til døden etter krigen, men senere benådet.
SYSTEMATISK: Mannen bak Jäger-rapporten, sveitseren Karl Jäger, skjulte seg som bonde i Tyskland etter krigen uten en gang å skifte navn. Han ble oppdaget først i 1959, og tok selvmord i fengselet.