Ikke mobb plastposen min!

Dreper ikke tusenvis av dyr, som Aftenposten hevder, skriver innsender Jan Arild Snoen.

FREDAG FORTALTE A-magasinet sine lesere i en stor reportasje at «plastposen kveler verden». Flere land har innført eller vurderer forbud eller avgifter for å redusere bruken av bæreposer av plast i varehandelen. Her hjemme vurderer miljøvernminister Erik Solheim det samme.

En sentral påstanden i A-magasinet og overalt der kampanjen mot plastposene drives er at «hvert år dreper plast en million sjøfugl og 100.000 havpattedyr».

DEN BRITISKE AVISA The Times har gjort jobben sin, og istedenfor å ukritisk videreformidle denne vandrehistorien, funnet primærkilden:

Det viser seg at påstanden stammer fra en rapport om døde sjødyr utenfor Newfoundland på 80-tallet. Dødsårsaken var ikke plastposer, men kasserte eller mistede fiskenett. 

Dette ble mistolket i en australsk rapport i 2002, og senere spredd over hele verden.

Forfatterne av den australske rapporten har senere rettet den opp, og presisert at det dreide seg om fiskeredskap, ikke plastposer.

I ARTIKKELEN i The Times 8. mars er flere forskere intervjuet. De mener at betydningen av plastposene er sterkt overdrevet. Her er David Santillo, marinbiolog i Greenpeace:

-  Det er svært usannsynlig at mange dyr drepes av plastposer…Globalt er ikke plastposer noen sak. Det ville være fint dersom slike uttalelser ikke ble gitt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MANGE TYPER PLAST: En hjort fikk en hagestol rundt nakken i Estes Park, Colorado i januar 2007. Plaststolen knakk til slutt og dyret ble kvitt den. Skribent Jan Arild Snoen påpeker i dette innlegget at plast kan skade dyr, men at problemet, særlig når det gjelder plastposer, er sterkt overdrevet. Foto: AP/The Estes Park News, Kris Hadelton
MANGE TYPER PLAST: En hjort fikk en hagestol rundt nakken i Estes Park, Colorado i januar 2007. Plaststolen knakk til slutt og dyret ble kvitt den. Skribent Jan Arild Snoen påpeker i dette innlegget at plast kan skade dyr, men at problemet, særlig når det gjelder plastposer, er sterkt overdrevet. Foto: AP/The Estes Park News, Kris Hadelton Vis mer

I NORGE SELGES DET årlig snaue én milliard plastposer.

A-magasinet viser til at statistikken fra resirkulerings-organisasjonen Grønt Punkt tilsier at 76 prosent av plasten gjenvinnes, det meste i form av energigjenvinning i forbrenningsanlegg.

Ut fra dette slutter bladet at de øvrige posene - 240 millioner av dem - er «på avveie», og maner frem bildet av Kiwi-poser i grøftekantene.

Men har du eller naboen virkelig kastet 50 bæreposer hver i naturen det siste året?

Selvsagt ikke. Brorparten av disse 240 millionene plastposene havnet på kommunale fyllinger der det enda ikke har satt igang energigjenvinning.

MANGE AV POSENE ble brukt til innpakning av annet søppel. I mitt hjem brukes de aller fleste bæreposer nettopp til dette, og de øvrige går også i søpla.

I en britisk undersøkelse sier 59 prosent at de gjenbruker alle sine bæreposer, mens ytterligere 16 prosent gjenbruker de fleste av dem.

AT BÆREPOSER HAVNER PÅ FYLLINGA er selvsagt mye bedre enn at de ligger og slenger i naturen, men ikke helt uproblematisk.

Ikke mobb plastposen min!

I verdenshavene øker omfanget av små, oppløste plastpartikler. Disse stammer fra mange kilder, men det antas at noe stammer fra plastavfall som nedbrytes på fyllinger.

I forhold til dette problemet er det bra at gjenvinningsandelen øker i Norge. I 2007 var den allerede økt til 86 prosent, ifølge helt ferske tall fra Grønt Punkt.

Økningen fra 2006 skyldes først og fremst at mer av søpla nå brennes, og at forbrenningsanlegg som tidligere hadde så lav energiutnyttelse at dette ikke ble regnet som energigjenvinning, nå er oppgradert.

Fra 2009 trer forbudet mot søppeldeponering i kraft. Etter dette vil det derfor praktisk talt ikke havne nye plastposer på fyllinger.

FREMDELES VIL EN OG ANNEN pose ligge og slenge i naturen. Det er beklagelig, men verden er ikke perfekt, og ethvert lite problem bør ikke møtes av geskjeftige politikere med forbud eller avgifter. Tiltak for å eliminere plastposen skaper nemlig også betydelige ulemper.

Stiftelsen Grønn Hverdag har en grei oversikt over alternativene (men videreformidler også myten om de 100.000 døde havpattedyrene).

Papirposer er et aktuelt alternativ, men de er langt dyrere, noe som blant annet henger sammen med at det krever omtrent seks ganger mer energi å produsere dem.

Grønn Hverdag viser til en australsk rapport som sier at dersom vi ser på samlede utslipp til luft og vann, er papirposen mindre miljøvennlig enn plastposen. Såkalte bioposer, som lages av blant annet mais, brytes lett ned, men fortrenger matproduksjon og er derfor en problem for verdens fattige.

NOSTALGIKERE VIL at vi alle skal gå rundt med handlenett. Selv har jeg faktisk et slikt stygt nett fra 70-tallet som brukes til å samle opp mine panteflasker.

Når det er fullt tas det med til butikken og fylles opp med varer. Men for de fleste av oss er det ikke slik at de daglige innkjøpene skjer på denne måten. Vi kommer fra jobb, og da er det upraktisk å dra med seg et bærenett, eller innkjøpene skjer spontant. Plastposene er også rene og hygieniske.

Og hvor skal vi gjøre av søpla vår?

Irland innførte en relativt høy avgift på plastposer i 2002, og opplevde en dramatisk nedgang i forbruket av bæreposer. Men salget av søppelposer gikk i været.

En grundigere kritikk av A-magasinets reportasje er lagt ut hos Minerva.

PLASTPOSER PÅ AVVEIE:</B> Hvert år dreper plast en million sjøfugl og 100.000 havpattedyr, ifølge Aftenposten.
<B>BLIR RESIRKULERT:</B> Aftenposten hevder i sin artikkel at 240 millioner plastposer er på avveie. Innskriveren mener i større plastposer gjenbrukes og gjenvinnes.
PAPIROSER:</B> Et alternativ til plast, men ifølge Grønn Hverdag viser en australsk rapport at papirposen er mindre miljøvennlig enn plastposen.
FORSØPLER: Plastposer på gata i Oslo.
NOEN MED POSER, ANDRE MED NETT:</B> Disse kvinnene fra Rennebu er på vei hjem etter dagens tur på nærbutikken.