Ikke noe kunststykke

Bølgen & Moi på Høvikodden lever ikke helt opp til sin matfilosofi.

- Det mest kunstneriske her må være de små skulpturene de lager på bordene. Her har de sannelig balansen i orden, sa Robinson idet vi passerte de få tomme bordene i Bølgen & Mois lokaler på Høvikodden. Hvert bord, sin oppstilling, i halsbrekkende, nærmest skulpturelle formasjoner av vinglass, bestikk og servietter, alle forskjellige.

- Vi er ikke her for å studere kunstens vesen, men fordi vi er sultne, sa jeg og minnet Robinson om Bølgen & Mois såkalte matfilosofi som ifølge stedets hjemmesider handler om «sjel, vilje, ydmykhet, omtenksomhet, ærlighet og kreativitet».

Vi ble plassert ved et bord i utkanten av hovedstrømmen, ved panoramautsikten mot Sandvika, som kastet oransje reflekser i bukta mellom Høvikodden og Drammensveien. Vakkert og fredfullt, i avslappende avstand fra restaurantens innerste lokaler, som var på grensa til fullsatte denne torsdagskvelden i november.

- Jeg tror vi dropper dagens meny, sa Robinson. - Jeg starter gjerne med en Tunfisk, pepperstekt med wasabi sorbet og wontonchips.

- Da tar jeg en «Surf’n’turf», sa jeg. - En Carpaccio av kalv og kamskjell med gravet fennikel.

Det var ingenting å si på estetikken, alt var tilrettelagt som om det kunne bli hengt direkte opp på veggen i kunstmuseet som dominerer betongbygget på Høvikodden. Men Robinsons rett var betydelig mer smakfull enn min. Den smakte, med respekt å melde, svært lite. Sorbeten til tunfisken derimot hadde en herlig pepperrotsmak, perfekt tilpasset retten. Etter anbefaling fra servitøren ble den supplert med et glass Daniel Dampt Chablis Cru Côte de Lechet 2006. Til Surf’n’Turf fikk jeg et glass Balland-Chapuis Sancerre le Vallon 2006. Vinen overdøvet nærmest den delikat anrettede, men svært nøytrale retten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nå har jeg lyst på sprøstekt andebryst, med foie-grasfylt vårrull og fondantpotet, sa Robinson. - Og kjenner jeg deg rett, vil du ha en langtidsbrassiert lammeskank med provençalsk potetpure og konfiskert hvitløk.

- Hvordan visste du det? spurte jeg og medga at Robinson hadde helt rett. Servitøren hadde klaff med hvitvinen, så vi lot ham velge en La Rosa Cabernet Sauvignon til oss begge. Ingenting å si på den. Men igjen kom Robinson heldigere ut enn meg, både i kvalitet og kvantitet.

PANORAMAUTSIKT: Beliggenheten er det ikke noe å si på. Omgivelsene er både vakre og fredfulle. Foto: HENNING LILLEGÅRD
PANORAMAUTSIKT: Beliggenheten er det ikke noe å si på. Omgivelsene er både vakre og fredfulle. Foto: HENNING LILLEGÅRD Vis mer

- Denne hovedretten er på grensa til en forrett, sa jeg.

Etter å ha smakt på det delikat rosastekte lammekjøttet, fant jeg det nødvendig å sende nærmeste servitør av sted etter salt og pepper. Litt styrke måtte jeg ha, særlig etter den tamme forretten. Robinson satt med et andrebryst som var minst dobbelt så stort som mine to kjøttbiter, og var dandert over en firkantet affære som minnet om karamellpudding, men som viste seg å være potetpureen.

- Litt synd å si det, men denne delikate pureen er nesten rettens høydepunkt, sa jeg. - Kjøttet smelter på tunga, men det er svært svakt krydret.

- Andebrystet er smakfullt, men den brune sausen er temmelig ordinær. Jeg kan ikke noe for det, sa Robinson. - Det hele har liksom noe gammeldags søndagsmiddag over seg, bortsett fra den delikate potetpureen. Dette er kanskje ikke helt det man venter på en velkjent gourmetrestaurant.

Men Robinson har et høydepunkt i vente: Multe crème brûlée med vaniljeis. Med et glass fersk, særdeles smakfull eplesaft til. Selv foretrakk jeg modne oster, med et glass Churchill Tawny portvin.

- Meget godt, sa Robinson ettertenksomt. - Særlig isen. Men crème bruleen er litt for kompakt. Det er noe litt primaktig over konsistensen.

- Ostene er myke og delikate, slo jeg fast. - Og portvinen! En vinner, som Churchill-navnet skulle borge for.

Dvelende over den stemningsfulle utsikten lot vi tida gli mot regnskapets time. Mette, kanskje mer av vilje enn av ydmykhet. ■

Ikke noe kunststykke

robinson&fredag@dagbladet.no