Ikke sexy nok for Hollywood

Brad Pitt har fått en ny akilleshæl i storfilmen Troja, nemlig damene. Les historien om oldtidsbyen.

SOMMERSLAGER.. Brad Pitt er nybleket og har deffa til rollen som den greske krigeren Akilles. 11 kilo ekstra muskelmasse har satt seg på kroppen etter et hardt treningsregime. Og han ser ut til å ha vært i en spray-brun-boks, den arrogante og selvopptatte spydkunstneren som også sjarmerer. Slåsskjempen Akilles, han med hælen, har på hollywoodsk fått en ny svakhet, damer. Den litt mer pinglete og feige prins Paris, som spilles av Orlando Bloom bærer sitt kostbare oldtidskostyme under regi av Wolfgang Petersen (63). Mannen bak «Das Boot» har sittet ved spakene. 14. mai kommer «Troja» til norske kinoer. Det ryktes at den har kostet 200 millioner dollar å lage. HOLLYWOODS HOMER. Puristene kommer antakelig ikke til å like filmen. For selv om Brad Pitt skal være helt oppslukt i sin rollefigur Akilles og leser alt han kommer over om ham, så er det ikke all verden å finne i Iliaden, som filmen er basert på. Forfatteren Homer, som skal ha skrevet dette 700 år f.Kr, har verken omtalt starten eller slutten på krigen mellom grekerne og folket fra Troja. Hendelsene skrev han ned rundt 500 år etter at de hendte. Vi er altså tilbake til rundt 1200 f.Kr. Troja er spilt inn i London, Malta og Mexico, og over 700 mennesker ble leid inn for å gjenskape byen. Her er 1000 krigsskip i kamp med 75 000 menn. Det er store mengder blod og innvoller spedd på med datagrafikk. Og det er mange heftige slåssescener som ser ut til å ha lånt litt av Ringenes Herre. DU KAN DRA TIL TROJA. Byen finner du i dagens Tyrkia, 35 kilometer sørvest for Istanbul. Og tyrkerne håper nå at storfilmen skal skape en turistbølge hit. De holder på med undersøkelser har fortsatt - Materialet kan studeres i flere år. For eksempel kan man finne mye spennende i søppelet etter utgravninger foretatt for hundre år siden, forteller Alexandra Angeletaki. Hun er klassisk arkeolog og har selv vært i oldtidsbyen. Den synes hun er imponerende. - Selve murene som er igjen er godt bevart. Det har vært en befestet by. UTROSKAP MED FØLGER. Ifølge Homer blir det krig da den trojanske prinsen Paris, som i filmen spilles av Orlando Bloom, bortfører verdens vakreste kvinne, den skjønne Helena under et vennskapelig besøk i Sparta. Han tar henne med over havet og hjem til Troja. Helena er dessverre gift, ikke med hvem som helst, men med kongen av den greske byen Sparta. Kong Menelaus er en gresk helt og nå har kona hans forelsket seg i en annen, mer enn ydmykende. De bruker flere år på å samle en hær, her store helter som Odyssevs, Akilles og kongens bror, den mektige hærføreren Agamemnon ble med. Man skjønner av Homer at dama bare var som et skudd i Sarajevo. Hærføreren Agamemnon ville vinne kontrollen over Troja, og bruker bortføringen som en unnskyldning til å gå til krig. INTERNE STRIDIGHETER. Samlet fra Hellas seiler de over havet med enorme mengder menn, og de beleirer Troja. Krigerne er imildertid ikke samlet. Akilles hater Agamemnon, og gjør det meste for å ikke adlyde ham. Striden mellom de to startet da hærføreren stjal fra ham slavekvinnen Briseis, en karakter som i filmen har blitt en annen, nemlig av trojansk kongefamilie som innleder en romanse med Akilles. Ingen klarer å bryte gjennom forsvarsverkene som omgir Troja. De fleste håper på Akilles. Men han stolthet er såret, og han trekker seg tilbake fra kampene i sinne mot Agamemnon. Dermed skapes det en krise i grekernes beleiring av Troja. Mennes moral avhenger av Akilles. Hans andre akilleshæl er i filmen blitt damene. Vendepunktet kommer når trojanernes beste kriger, prins Hector, utmerket spilt av Eric Bada i filmen, dreper Akilles venn Patroklos. Akilles vil ha hevn. UTGRAVINGS-PIONERENE. På 1800-tallet var Troja en by som bare eksisterte i mytene. I dag kan du selv se på de mektige bymurene som beskyttet byen. Den gang fantes det en håndfull pionerer, selvutnevnte arkeologer som var sikre på at Homer hadde skrevet om noe som virkelig hadde skjedd i en by som eksisterte. De mente de kunne finne spor etter denne byen nær Dardanellene, 35 kilometer sørvest for Istanbul. I 1866 startet den britiske konsulen Frank Calvert å se på ruiner i området. Den tyske forretningmannen og hobbyarkelogen Henrich Schliemann ble nysgjerrig. Ekstentrikeren var betatt av Troja og opptatt av Homer. I 1860 startet han å undersøke ulike steder, og i 1870 ruinene i Hisarlik. Ganske raskt fant han bevis for at det hadde ligget en eldgammel by her, den lignet Troja. Og i dag er de fleste arkeologene enige om at denne byen i det minste må ha inspirert Homer. Kanskje het den også Troja, og ble beleiret som i historien. EN AMATØR. Schliemann brukte en formue for å realisere sin drøm om å finne Troja. Han var, som alle på denne tida, en amatør i faget med hastverk, og da han gravde en 40 meter dyp grøft tvers over jordvollene ødela han flere eldgamle murer. Og han ville så gjerne at stedet han utforsket skulle være mytenes Troja, at han snart gikk ut og sa han hadde funnet riktig by. Først i 1873 fant Schliemann de første skattene i jorda. Det var både gull, sølv, bronse og kobberservise, sammen med flere tusen gullsmykker. Disse kalte han Helenes juveler, etter den vakreste kvinnen i verden, Helene som ble bortført til Troja av sin elsker Paris i Iliaden. Han visste at flere av funnene hans pekte i motsatt retning, men skjulte det. I arbeidet fant arkeologen flere gjenstander som stammet fra så langt tilbake som flere århundre før den trojanske krigen. Likevel, Schliemann er kalt den moderne arkeologiens far, men han er en omdiskutert personlighet. Det fantes ikke arkeologutdannelse på denne tida, og de fleste som drev med dette på denne tida var opptatt av gull, ikke potteskår. - Han gravde også ut Mykene for å finne tilbake til familien til hærføreren Agamemnon som ledet krigen mot Troja. Han fant to av de største oldtidssivilisasjonene, han var veldig ivrig, forteller Angeletaki. Og Schlieman vakte oppmerksomheten om arkeologien i sin tid. - Det var virkelig store funn, etter at den tyske arkeologen Dørpfeld ble med hans team ble det grunnlag for vitenskapelige utgravnings metoder. Han var en interessant mann, en lærd på den tida. Utgravningene fikk stor interesse, fortsetter hun. Først 100 år etter kunne vitenskapsfolk bekrefte at Schliemann hadde funnet Troja. Det laget av byen som arkeologen mente var Iliadens Troja var antakelig feil, har senere forskning vis. Byen brant og ble ødelagt en rekke ganger, og det er avdekket 30 ulike lag. GRISK ETTER GULL. Mye av det Schliemann fant i jorda smuglet han ut av Tyrkia over en 15-årsperiode. Han brakte det til sitt eget hjemland. Minst smakfullt, men likefullt vanlig på denne tida, må være da han fant store skatter, gull- og sølvsmykker og plasserte dem på kona. Hun ble i tillegg foreviget med smykkene. Disse smuglet han så ut til hjemlandet Tyskland. Schliemann døde i 1890, Wilhelm Dörpfeld og Carl William Blegen fortsatte utgravningene som ikke var avsluttet før 1938. - Metodene kan diskuteres, om det var rent vitenskapelig. Man lette etter imponerende funn på den tida og var ikke så opptatt av å dokumentere utgravningen på en detaljert måtte som vi gjør idag. Det var statuer og gull som var viktig, og som hadde en kunsterisk verdi. Det tok lang tid før man begynte å se på dette annerledes, avslutter den klassiske arkeologen. FORTSATT ER GULLET BORTE. Smykkene er antakelig 1000 år eldre enn Homers Troja. De ble etter hvert utstilt på et museum i Berlin, men de forsvant med den russiske arme i den andre verdenskrig. De kan ha blitt solgt. De dukket opp igjen i Russland i 1993. Først fem år etter innrømmet Moskva at skattene hadde blitt oppbevart i St. Petersburg. Tyrkia har bedt om å få dem utlevert, men så langt har ikke russerne gått med på det. I dag er skattene utstilt på Pushkin-museet i Moskva. Også Tyskland har bedt om å få tingene utlevert, og sier de ønsker skattene tilbake til Schliemanns hjemland. Dette har Dumaen avvist. MEST I MYTENE. Man kan ikke med sikkerhet slå fast at det ble utkjempet en historisk krig i Troja som Homer beskriver den. Allerede i antikken tidfestet historikerne krigen til 1182 f.Kr. Men utgravningene har vist at det laget av Troja som gikk til grunne det året ikke ble ødelagt i brann. Tidsmessig passer det altså, men undergangsmåten er en annen: byen gikk under i et jordskjelv det året. For i Iliaden brennes Troja ned, og hadde det virkelig skjedd arkeologene funnet kull i dette laget. Det har de ikke gjort. DE LA INN KJÆRLIGHET. Som alltid i Hollywood, den opprinnelige historien var ikke sexy nok. Og selv om både regissør og manusforfatter ikke kan få understreket nok hvor viktig det er å lage filmen mest mulig historisk korrekt er ting forandret. Den trojanske hesten som Homer ikke skrev om i Iliaden har blitt sentral. Og damene har en mer fremtredende rolle enn i diktet. En av dem forelsker seg i helten, og det er noe helt nytt. Mens hun i Iliaden var jomfru er det blitt hett under teltduken i filmen «Troja.» For Iliaden handler ikke om krig. Det handler om Akilles vrede. Homer ble lovpris fordi han ikke skrev om hele krigen, men om et tematisk utsnitt av den. Gamle Homer var nok mer avansert enn hollywoodfilm. Verken begynnelsen eller slutten på krigen er med i Iliaden. I filmen får du begge deler. Og det er ikke hvem som vinner som er spenningen i filmen. Det er hvordan de vinner. Akilles sier han kriger fordi han vil bli husket i tusenvis av år framover. Det oppnådde han. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til: astrid.meland@dagbladet.no

TEGNING FRA UTGRAVNINGENE:</B> Arkeologen Henrich Schliemann gravde ut Troja. Dette er hans egen tegning fra arbeidet. Han fant store mengder gull og avdekket oldtidsbyen som han hevdet var stedet der Homers store krig hadde funnet sted. De fleste forskerne er enige med ham i det.
STRIDEN STO OM VERDENS VAKRESTE KVINNE:</B> Helena var gift med kongen av Sparta. I filmen spilles hun av Diane Kruger. Det er den trojanske prinsen Paris som forelsker seg i henne, spilt av Orlando Bloom (til venstre).
DRAMATISK:</B> Likbrenning i Troja fra filmen. Flere av de store krigsheltene dør i krigen, og dette var måten å sende sine døde avgårde på.
HEFTIGE KRIGSSCENER:</B> Det er en rekke slag i filmen. Men trojanerne med Hektor i spissen er overlegen så lenge Akilles har satt seg på bakbeina og ikke vil være med å kjempe.
KONA I TROJAS GULL:</B> Schliemanns kone fikk ikle seg de gamle smykkene.
MASKEN AV AGAMEMNON: </B> Heinrich Schliemann fant denne masken i <link http://en.wikipedia.org/wiki/Mycenae>Mykene.</link> Senere ble det bevist at den ikke viser grekernes store hærfører.
STOR PLASS I FILMEN:</B> Helena er ikke så sentral i Iliaden, hun er med blikket fra bymurene og også når Oddyseys lurer seg innenfor murene til Troja for å snakke med henne. I filmen er romansen mellom henne og Paris blitt mer sentral.
UTSTILT I RUSSLAND:</B> En av verdens mest verdifulle samlinger er funnene fra Troja. Den er også en av de mest omdiskuterte. Du kan se tingene i Moskva, på Pushkin-museet.
PÅ TROJAS STRENDER:</B> Grekerne erobrer stranda men får problemer med de kraftige bymurene til Troja. Historikere i dag tror krigen dreide seg om innseilingen til Svartehavet. Troja hadde nemlig begynt å skattlegge denne.
<B>FORSMÅDDE LEDERE:</B> Hærfører Agamemnon til høyre sammen med broren, kong Menelaus som mistet kona si til prins Paris. Her i krig mot trojanerne for å ta hevn og erobre land.
MUSKLER I SPILL:</B> Brad Pitt som Akilles. Regissør Wolfgang Pettersen klarer nesten ikke å stoppe å snakke om tricepsen til Brad, som han er mektig imponert over. Knallhard trening måtte til før Pitt kunne starte innspillingen. Men han måtte også gråte, uten samme suksess. Homers krigshelt gråt nemlig i Iliaden over sin drepte venn Patroklos, som i filmen har blitt fetteren til Akilles. Noen vil nok hevde at det bare er muskler Pitt kan å spille med.
I DAG:</B> Du kan besøke Troja 35 mil sør for Istanbul. Her er de mektige bymurene som forsvarte byen avdekket. Forskerne tror byen ble grunnlagt så tidlig som 3000 år f.Kr.
GRAVDE UT BYEN:</B> Henrich Schliemann fant store skatter i jorda. Eldgammet gull forsvant imidlertid fra Tyrkia, og gjorde at forretningsmannen og romantikeren fikk et dårlig rykte. Fremdeles i dag er ikke skattene fra Troja på plass i Tyrkia.
<B>VERDENS VAKRESTE KVINNE:</B> Den skjønne Helena slik kunsten har framstilt henne. Denne bysten av henne fra 1807 er laget av Antonio Canova. Kjærlighetsgudinnen Afrodite hadde livet prins Paris jordas vakreste kvinne i premie om han kåret Afrodite til den vakreste gudinnen. Paris var dommer, og han gjorde som Afrodite ville. Deretter dro Paris til Sparta for å hente Helena.
DEN TROJANSKE HESTEN:</B> Inne i Troja. I hestens buk skjuler det seg overraskelser, selv om filmskaperne har måttet hente den historien fra et annet sted enn Illiaden.
TROJAS HELT: Prins Hektor er en strateg, slåsskjempe og kjærlig mann og far. Uten ham er trojanerne fortapt. Eric Bana har rollen i filmen.