Ikke verdt å fly for

På et flyplasshotell utenfor Jessheim forventer du ikke å finne en utsøkt restaurant. Men tørt kjøtt og språkterrorister bør det være mulig å unngå.

-  SPISE PÅ ET FLYPLASSHOTELL? Gud så kjedelig, utbrøt snobben Fredag.

-  Mulig det, men tenk hvor nyttig det er å vite om det er noe poeng i å gå for den mest pretensiøse spiseløsningen hvis du er tvunget til å overnatte på Radisson SAS? Er den god nok til å springe fra pizzalunsjene i ankomsthallen hvis man får mange sultne ventetimer? forklarte forbruker-Robinson.

Inne på Toot\'s International Bar & Grill hersker en skandinavisk stil og orden med grønne stolrekker og luftig høyde. Samme sal brukes også til frokost - en kombinasjon som ikke gjør det lett å skape en god kveldsmatstemning.

-  Her klarer de det brukbart, mente Fredag og tok for seg menyen.

DER HADDE DEN relativt nye, men sterkt voksende opprørsbevegelsen mot norsk språk igjen slått til. «Blomkål puré, urte smuler, Balsamico karamell». «Dampede breiflabb medaljonger». «Vanilje posjert rabarbra.» Gjennom førte ord delinger i nærmest hver eneste rett.

-  Bare maten ikke er like maltraktert som språket, sa Robinson.

Blant seks forretter, inkludert supper, valgte Robinson umiddelbart asparges og østers. Noe skuffet ble det konstatert at det bare var én liten musling. Og de to grønne skuddene kjentes ut som de var grillet uten verken sennep eller smør: For tørt og lagt over en tam puré. Et glass av husets hvite Languedoc, Domain La Combe (68,-) ble snart tomt.

Fredag ba om et glass rødvin til forretten «Rosastekt kanin og Haukeli Chevre». Det kom uten et spørsmål om hvilken.

-  Hva var det jeg fikk her?

-  En argentinsk Malbec, ikke husets, men du får den til samme pris, var svaret. Det viste seg ikke å stemme da regningen kom, men La Celia Reserva (85,-) fungerte. Og det skal de ha, de voksne servitørene på Radisson, mengden vin i hvert glass var så sjenerøs at husøkonomen ville fått slag. De utmerket seg også ved å se ut som de surret litt ansvarsløst omkring i det store lokalet. Uten altfor mange gjester skulle Robinson&Fredag tro at det gikk an å forholde seg til én servitør. Det ble fire i løpet av to timer.

KANINEN VISTE SEG å være mørkbrun, ikke rosastekt.

-  Tørt, tørt, tørt, klaget Fredag som mistenkte kjøkkenet for å ha den liggende på svært god varmings.

Robinsons breiflabb kom sammen med asparges, denne gangen kokt og med couscous.

-  Langt bedre enn forrettene. Et mektig og riktig dampet stykke fisk, konstaterte Robinson, som nøt et glass Sancerre les Montachins (kr 95,-) til.

Fredag hadde lyst på kjøtt og gikk for «Svine Saltimbocca» med «Paprika ragu, Trøffel Risotto og Madeira saus». Dette kjøttet var langt fredeligere forvaltet enn kaninen. Fredag hadde sett fram til trøffelsmaken i risottoen, men påpekte overfor servitøren at det ikke kunne være mer enn en nanodråpe olje av den dyrebare soppen her. Og hørte ikke mer om den mangelen. Vinvalget var ikke optimalt. Den anbefalte Beaujolais\'en, Les Bécots (85,-), ble for tynn mot kjøttretten.

-  LA NÅ IKKE DESSERTEN skuffe, sa Robinson og bestilte «Balsamico marinerte jordbær» med rømme tilsmakt brunsukker.

-  Endelig noe helt enkelt gjennomført godt, mente Fredag.

-  Men dette flynære stedet er bare for de strengt nødvendige anledninger, konkluderte Robinson.

Ingen stor opplevelse: Toot\'s International Bar & Grill serverer vomfyll. Mer er det ikke å si om den saken.