Indisk på øverste hylle

Er Agra det nærmeste du kommer det gode India i Oslo?

-  DETTE ER VIRKELIG som å komme inn i en annen verden, sa Fredag og forsøkte å fange inn hele Agra på en gang. Den indiske restauranten på Aker Brygge har lagt på seg atskillige kvadratmeter siden starten, og framstår som en rommelig og elegant, men likevel eksotisk-intim interiøropplevelse så fjern fra rettvinklet minimalisme som det går an å komme.

-  Kanskje litt feil å sette seg inne i dempet belysning på en så fin sommerdag, repliserte Robinson. -  På den annen side kan det være godt med en pause fra heten. Det må vel være noe av vitsen ved å gå på fin restaurant i India også? Nå gjelder det bare å ikke utsette disse tandre nordboermagene våre for for mye kryddervarme, vi får rådføre oss med servitøren underveis.

SERVITØRENE PÅ Agra er et kapittel for seg, påpasselig tilstedeværende med distansert vennlighet. Menyer - en av dem lovlig fillete og flekkete i forhold til Agras ambisjonsnivå - isvann og indisk flatbrød med yoghurtdipp kom raskt på bordet, og gjennom hele måltidet følte Robinson og Fredag seg godt tatt vare på.

-  Behagelig, kommenterte Fredag. -  Her er det åpenbart diskret service og minimalt med smalltalk som gjelder. Har du funnet en forrett?

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Jhinga Bahjia, sa Robinson.

-  Ikke bløff. Frityrstekte kongereker, oversatte Fredag. -  Bra menyen er trespråklig, her kan man lære både engelsk og hindi. Jeg velger Murgh mughlai, men spør meg ikke om hvilken stavelse trykket skal ligge på. Det viktigste er at kyllingen er gjennomstekt.

TANKEN PÅ TRYKK og tonefall forduftet da Fredags egg-, lime,- og sesamfrømarinerte kyllingbiter ankom samtidig som Robinson fikk sine friterte kongereker.

-  Knasende sprø og gode, var Robinsons reaksjon, og Fredag nikket enig. -  God murgh, kom det. -  Og da mener jeg god kylling, ikke god morgen. Ikke spesielt sterkt, dette, det er først nå med hovedrettene at det blir alvor på krydderfronten. Jeg er spent på om denne chianti classico\'en («Il Grigio» 1999, kr 549) holder stand, slik servitøren mente at den ville.

-  Den er bløt, men har ganske mye smak, selv om jeg ikke uten videre kan skjelne kirsebær, urter og vanilje slik beskrivelsen lyder, svarte Robinson og la til: -  Egentlig trodde jeg ikke at vin var gunstig til indisk mat, men etter vinkartet å dømme, er det åpenbart feil. Nyttig lærdom for meg som ikke er spesielt glad i øl.

DUFTENDE, RYKENDE varme og på mange fat og skåler ankom hovedrettene, Robinsons handi gosht , ytrefiletbiter av lam, kokt sammen med løk, hvitløk, tomater og koriander; Fredags mumtaz tandoori , leirovnstilberedte filetbiter av kylling, okse og lam samt kongereker.

-  Indisk mixed grill, kommenterte Fredag og himlet med øynene etter å ha smakt på den medfølgende plommesausen. Robinson satt helt stille med forklaret blikk.

-  Risen, kom det bare. -  Smak på den risen! Så luftig, så god.

DET BLE LENGE stille mens de to tente og slukket små smaksbål. Begge hadde valgt medium krydret kjøtt, og selv denne minst sterke varianten fikk svetten fram på Fredags panne. Men ris og grønnsaker - staver av agurk, gulrot og indisk reddik - ga lindring, og den toskanske vinen viste seg tilliten verdig. -  Men vi burde ha bestilt vanlig naan, ikke naan med hvitløk, mumlet Robinson. -  Det kan faktisk bli for mye av det gode.

-  På flere måter, stønnet en etter hvert svært mett Fredag. -  Porsjonene er rause her. Om prisnivået ikke er lavt, får man iallfall mye mat for pengene.

Etter etterslukkingen - mangopudding med mango-is (som viste seg å være en slags mangosuppe med mangosorbet) til Robinson og hjemmelaget is med frisk frukt til Fredag, forsøkte de to å gjøre opp status for besøket mens de ventet på regningen.

-  MØBLER, FARGER, LYDNIVÅ på muzaken, utsmykning, doer - alt virker veldig skikkelig, begynte Fredag. Robinson fulgte opp: -  Maten var rykende varm, smaksrik og god. Men jeg trekker for den fillete menyen og den varme kluten, som antakelig hadde ligget for lenge i plastposen og fikk hendene mine til å lukte vondt. Agra signaliserer - og innfrir - for høyt ambisjonsnivå til å koste på seg sånne tabber. Rene, hele menyer og friske, varme kluter neste gang, takk. For jeg vil tilbake.