Ingen hjertens sexlyst

Det er 450 000 hjertesyke her i landet. En fjerdedel har så alvorlige seksuelle problemer at de må ha hjelp.

-  SAMBOEREN OG JEG har det fint, men alt er ikke som før jeg ble syk. Kroppen min lystrer ikke like lett lenger. Om det kommer av at jeg er usikker eller om jeg har prestasjonsangst, vet jeg ikke. Det er et eller annet med kroppen som skurrer, men jeg vet ikke hva det er, sier Claus-Arne Klausen (38) når Magasinet møter ham i hjembyen Tromsø.

Han er en av 450 000 hjertesyke her i landet.

En ny undersøkelse fra Universitet i Tromsø har tatt for seg hjertesykes seksualliv. Resultatene er oppsiktsvekkende: Hele en av fire hjertesyke har alvorlige problemer med sexlivet. Det er over dobbelt så mange som i resten av befolkningen.

CLAUS-ARNE KLAUSEN har aldri vurdert å oppsøke profesjonell hjelp for å løse problemene. Han snakker heller ikke med venner eller familie om det.

-  Seksuelle problemer er ikke noe man snakker om ved middagsbordet. Jeg vet ikke i hvilken sammenheng det hadde passet å prate om disse tingene, sier han.

Tromsø-mannen har alltid vært aktiv og aldri røkt. Legene sier at han er på «familiekvota». Hjertetrøbbel er nemlig noe som ligger i familien hans. Begge besteforeldrene på farssiden døde av hjertesykdom. Både faren og broren hans fikk hjerteinfarkt da de var 36 år gamle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For to år siden, da Claus-Arne nylig hadde fylt 36, var det han som ble syk. En dag han gikk inn i garasjen for å hente noe, kom det. Han fikk store smerter og måtte gå inn å legge seg på sofaen. Da skjønte han hva det var som hadde skjedd.

Claus-Arne Klausen ble hentet av ambulansehelikopter ved hjemmet på Sommerøya utenfor Tromsø.

UNDERSØKELSEN ER den første noensinne som tar for seg hjertesykes seksualliv. Psykolog og spesialist i klinisk sexologi, Dagfinn Sørensen, psykologiprofessor Bente Træen og hovedfagsstudent Samara Olsen, har gjennomført spørreundersøkelsen blant folk med medfødte og ervervede hjertesykdommer. Resultatene ble sammenliknet med en liknende undersøkelse utført av MMI i 1997 på et tverrsnitt av befolkningen. Det er lystproblemer hos kvinner og ereksjonssvikt hos menn som er mest utbredt blant de hjertesyke.

Forskerne mener tallene er urovekkende.

-  Det er overraskende at så mange som én av fire hjertesyke har seksuelt relaterte problemer, og at dette fordeler seg jevnt over alle aldersgrupper. Det er også overraskende at så mange som 20 prosent av kvinner under 40 opplever tørrhet i skjeden som et problem, og at hjertesyke menn opplever ereksjonsproblemer mye tidligere enn andre, sier Træen.

Bare 15 prosent av de hjertesyke har blitt kvitt plagene. Træen synes også dette er alvorlig.

-  Det krever mye å ta opp disse tingene i et forhold. Partneren skal forstå problemet og samtidig ta vare på seg selv. Helsepersonell burde sette dette på dagsordenen. Det kunne skånet mange for den store ekstrabelastningen dette er for forholdet, sier hun.

Kvinner med medfødt hjertefeil opplever oftere enn andre engstelse for å bli gravide og for å vise fram kroppen.

-  Det med graviditet blant hjertesyke kvinner er ofte et tveegget sverd. Man vil gjerne ha barn, men man engster seg for om hjertet vil tåle graviditeten, og for om man vil greie å ha barn som hjertesyk, sier Træen.

DE SEKSUELLE PROBLEMENE til de hjertesyke kan være knyttet til selve hjertelidelsen, eller komme som bivirkninger av medikamenter. Men bare det å være kronisk syk kan også legge en demper på sexlivet.

-  Den psykologiske biten er minst like viktig, om ikke viktigere, sier Dagfinn Sørensen.

-  Å være syk kan i seg selv innvirke på sexlivet. Kroppen er i ulage. Mange blir raskere anspent og stresset. Dermed klarer man ikke å få kroppen til å slappe av og nyte, noe som er essensielt for å oppnå ereksjon og orgasme. Etter en hjerteoperasjon er mange usikre på hvor mye de tør å utsette kroppen for. Sex forbindes med en aktivitet som er ganske energikrevende. I tillegg kommer opplevelsen av å være attraktiv og stolt av sin egen kropp. De med medfødte hjertefeil har ofte skjemmende arr på overkroppen som kan virke hemmende på sexlivet helt fra ungdommen, forteller sexologen.

Sørensen forklarer at sex ofte er tett knyttet til det vi oppfatter som det normale livet for dem som er i et fast forhold. Det er ikke uvanlig at nyopererte pasienter kort tid etter sykehusoppholdet begynner å tenke på sexlivet sitt.

-  Et fungerende sexliv kan være en bekreftelse på at kroppen fungerer og at alt er som de skal være, sier han, og legger til at dette i større grad gjelder mannlige enn kvinnelige pasienter.

ETTER OPERASJONEN var Claus-Arne Klausen svært svak både fysisk og psykisk.

-  Da jeg kom hjem fra sykehuset, var jeg ikke rare karen. Jeg klarte så vidt å gå de 40 meterne fra sjøen opp til huset. Hvis sønnen min, som da var ett år, gjorde motstand når jeg kledde på ham, måtte jeg gå å legge meg. I begynnelsen var jeg veldig redd og engstelig for hva som kunne skje, forteller småbarnsfaren, som nå også har ei datter på 1= år.

Da Claus-Arne ble skrevet ut fra sykehuset, sto han på sykehustrappa iført joggebukse og trøye, med et par tøfler på beina, og en bærepose i hånda. Han ble verken tilbudt rehabilitering eller annen form for oppfølging. På egen hånd klarte han å få undersøkt, ringt og søkt om rekvisisjon til opphold på rehabilitering ved Landsforeningen for hjerte- og lungesykes (LHL) senter på Skibotn i Troms.

-  Etter oppholdet på Skibotn har jeg lært kroppen min bedre å kjenne. Før var jeg engstelig og hadde mye vondt. Problemene går mye på psyken, det er ikke tvil om det.

Han forteller at samlivsproblemer ble tatt opp på Skibotn, men at det ikke ble diskutert videre. De fleste på rehabiliteringen var betydelig eldre enn ham.

-  Det blir litt ironisk å diskutere samlivsproblemer når folk er 70 og 80 år gamle, sier han og smiler.

Nå er Claus-Arne tilbake i full jobb som selvstendig næringsdrivende anleggsarbeider. Daglig tar han fire tabletter for hjertet.

-  En av tablettene jeg tar gjør noe med ereksjonen, sier han.

En annen bivirkning av medisinene er humørsvingninger.

-  I begynnelsen var jeg voldsomt irritabel. Det var ubehagelig når humøret gikk ut over ungene og samboeren. Nå må jeg hele tida passe meg for oppførselen min. Vanligvis liker jeg å være ute og arbeide. Men jeg følte at jeg ikke greide det. Da står det selvfølgelig ikke så mye bedre til med sexlivet, sier han.

-  Å OPPLEVE AT kroppen ikke fungerer som den skal blir i mange tilfeller en kjempenedtur. Angsten for å ikke få det til fordi kroppen ikke lystrer på samme måte som før sykdommen, kan igjen føre til prestasjonsangst, sier Dagfinn Sørensen.

Mange unngår sex i frykt for at det skal skje igjen - for at hjertet skal stoppe.

-  Det forekommer dødsfall, men det er svært sjelden. I underkant av én prosent av alle dødsfall som følge av hjertetrøbbel, skjer under seksuell aktivitet. Det er ingen risiko forbundet med sex dersom pasienten ikke har plager, sier kardiolog Torstein Hole ved Ålesund Sjukehus.

Alderen er også en viktig faktor.

-  De som er i høyrisikosonen for hjertesykdom er godt voksne menn med en stresset og usunn livsstil. Sexlivet deres er kanskje ikke som det en gang var, og sexen er ikke lenger et like sterkt bindeledd mellom seg og partneren, sier Sørensen.

Han mener et hjerteinfarkt derfor kan forsterke følelsen av å bli eldre.

-  Men alder og kroppslig svekkelse har i seg selv lite å si for sexlivet generelt. Det er opplevelsen av egen seksualitet og attraktivitet som spiller inn. Det er derfor viktig hvordan man opplever å eldes, sier han.

Noe av bakgrunnen for undersøkelsen var at de så et behov for å kartlegge problemene slik at helsevesenet kan få mer fokus på seksuelle problemer blant hjertesyke.

-  Resultatene av undersøkelsen bekrefter inntrykket vi hadde: At pasientene får lite informasjon og lite hjelp med samlivsproblemene. Helsevesenet blir mer og mer spesialisert og seksualiteten er det ingen som har ansvar for. Det er mest fokus på den fysiske lidelsen, sexlivet kommer som oftest i annen rekke, sier Sørensen.

Han mener helsevesenet har plikt til å sørge for at seksualitet er et tema som blir tatt opp. Det hjelper ikke å vente til pasienten tar det opp selv, mener sexologen.

Til høsten starter LHL Tromsø med kurs i sex og samliv for hjertesyke fra hele landet.

-  JEG ER VELDIG GLAD for at jeg var alene da jeg var på det dårligste i høst. Jeg er glad for at det ikke var noen som kunne påvirke meg. Jeg var fysisk svak og hadde mye angst. Det er klart det setter en sperre for sexlivet, sier Anne-Brit Aasgrav (51).

Hun sitter i ei koselig innredet stue med utsikt over Tromsøsundet. I høst tilbrakte hun all tida i denne stua. Det var før hun fikk hjelp av LHL og begynte å trene.

I to eller tre år hadde hun lidd av hjertesykdom uten at noen fant ut hva som feilte henne. Hun hadde pusteproblemer og ble satt på astmamedisiner, men ble bare verre og verre. Til slutt klarte hun ikke å gå i butikken. På hjerteavdelingen på sykehuset fikk hun diagnosen hjertesvikt. Dermed fikk hun oppfølging fra fastlegen og sykehuset, men ingen informasjon eller tilbud om rehabilitering. Det var først da hun tok kontakt med LHL at hun fikk hjelp til å komme seg på beina igjen. Anne-Brit ble sendt på rehabilitering på Røros.

-  Der lærte jeg å presse kroppen fysisk. Jeg lærte om medisinene, og om å takle angsten, sier hun.

Fra å sitte hjemme tappet for energi, er hun nå i bedre form enn noen gang, og tilbake i halv stilling som salgskonsulent i flyselskapet Norwegian.

-  Legene er altfor lite flinke til å opplyse om hva man skal gjøre for å komme seg på beina. Før var jeg redd for å overanstrenge meg. Etter rehabiliteringen vet jeg at jeg kan presse kroppen til den selv sier stopp.

Anne-Brit har lest forskningsrapporten, og tror det meste stemmer. Hun tror mye av hemmeligheten til et sunt seksualliv som hjertesyk er å prøve ikke å engste seg.

-  Likevel tror jeg det er viktig at en partner er tålmodig og at vet at angsten fort kan melde seg, også seksuelt, sier hun.

Anne Britt har inntrykk av at mange hjertesyke med partnere sliter i forholdet. Ofte er partneren enten overnervøs eller greier ikke å bry seg. Under rehabiliteringen deltok hun i samtalegrupper om samlivsproblemer med andre hjertesyke.

-  Vi fleipet mye om det med sex og samliv. Å kunne ha humor på dette området var viktig for oss, sier hun.

HUMOR OG FOKUS på det positive har også hjulpet Claus-Arne mye.

-  Selvfølgelig har jeg tunge stunder, men i Skibotn lærte jeg å tenke positivt. Men alle dager er ikke like enkle. Jeg har en alvorlig sykdom som jeg skal ha resten av livet, og som jeg har fått altfor ung. Jeg vil bare at alt skal være så normalt som mulig - også sexlivet, sier han.

Claus-Arne har aldri vært redd for å dø mens han har sex.

-  Hvis man slokner på den måten, dør man i alle fall i tjeneste.

I sitt livs form: Før operasjonen trente hun aldri. Nå trener Anne-Brit Aasgrav fire ganger i uka.
Måtte ordne opp sjøl: - Legene er altfor lite flinke til å opplyse om hva man skal gjøre for å komme seg på beina, mener Anne-Brit Aasgrav.
Hjertemedisin: Anne-Brit Aasgrav må ta fire ulike hjertemedisiner daglig.
Ikke som før: Claus-Arne Klausen ble hjerteoperert for to år siden, og var i laber form etter operasjonen. Fortsatt er ikke alt i orden. - Kroppen min lystrer ikke like lett lenger, sier han.