- Ingen menneskerett å få barn

Laila Dåvøy tviler ikke på at lesbiske og homofile er gode omsorgspersoner.

– Det finnes mange barn som trenger omsorg, og jeg tviler ikke på at lesbiske og homofile er gode omsorgspersoner. Men jeg er helt uenig med dem som velger å reise til utlandet for å bruke surrogatmødre, sier Laila Dåvøy, helse- og omsorgspolitisk talskvinne for Kristelig Folkeparti.

– Vi kjenner ikke konsekvensene av at egget kommer fra én kvinne mens en annen kvinne står for svangerskapet. Hvem er egentlig barnets mor? Hvilke psykiske konsekvenser kan dette ha for barnet? spør hun.

Den tidligere barne- og familieministeren advarer mot å la voksnes omsorgsbehov gå foran hensynet til barnets beste.

– Det er ikke en menneskerett å få barn. Det er derimot en menneskerett for barn å kjenne begge sine foreldre, sier Dåvøy.

SVs helsepolitiske talskvinne Inga Marte Thorkildsen fokuserer på de etiske dilemmaene rundt utleie av livmor:

– Jeg forstår at ønsket om å få et barn er sterkt for mange, men blir surrogatmorskap liberalisert, vil det bli et press for å få flere surrogatmødre.

Hun frykter at oppfyllelse av de barnløses ønsker samtidig kan innskrenke andres frihet.

– Svært få kvinner vil stille kroppen sin til rådighet på den måten dersom de har alle valgmuligheter. Det blir fort pengene som styrer og det er gjerne fattige kvinner som gjør dette, sier Thorkildsen.

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) har ikke tatt standpunkt til bruk av surrogatmødre. LLH-leder Jon Reidar Øyan er imidlertid ikke i tvil om at norsk lov framtvinger bruk av surrogatmødre i utlandet.

– Det er konsekvensen av at homofile og lesbiske ikke har lov til å adoptere. Når det gjelder surrogatmødre, må vi diskutere dette internt. Det er ingen menneskerett å få barn, vårt hovedfokus er barnas beste.

Heller ikke Foreningen 2 Foreldre har tatt stilling til bruk av surrogatmødre.

– Vi forholder oss til norsk lov, men det er forståelig at homofile og lesbiske reiser utenlands for å skaffe seg barn. Ut fra barnets ståsted kan man stille en del spørsmål. Det kan være uheldig å avskjære barns mulighet for kontakt med sine biologiske foreldre. Undersøkelser viser at barn ofte har behov for å finne sitt opphav. Men verden er forandret. Nye familiemønstre gjør det mer vanlig at barn forholder seg til flere i foreldrerollen. Debatten om bruk av surrogatmødre er kjempevanskelig, sier foreningens leder Roger Sollied Johansen.

Politisk rådgiver Marthe Scharning Lund i Barne- og likestillingsdepartementet uttrykker forståelse for at homofile menn som ønsker barn, reiser utenlands og tar i bruk metoder som er ulovlige i Norge.

– Jeg antar det ikke er en enkel beslutning å bruke eggdonor og surrogatmor. Men dette er et vanskelig etisk landskap. Surrogatmorskap kan bli en måte å livnære seg på for fattige kvinner. I andre tilfeller kan det være høyst frivillig. Barnas beste må uansett komme først. Det er ingen menneskerett å bli mor eller far. Men mange har en omsorgsevne vi kan ha bruk for, sier Scharning Lund.

Barneombudet vil ikke mene noe om at enslige homofile får barn ved hjelp av eggdonor og surrogatmor i utlandet.

– Barneombudet har et prinsipielt standpunkt om at barn skal ha mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav. Én ting er at de skal vite hvem som er biologiske foreldre, men det kan også være helsemessig viktig i forhold til sykdomsbildet i slekten, sier nestleder Knut Haanes.

– Vi ønsker ikke å gå inn i diskusjonen om bruk av surrogatmødre. Måten barn blir til på, er ikke vårt mandat å kommentere. Vi kommer inn fra det tidspunktet barnet er født.

– Men hvordan kan man ivareta interessen til surrogatbarna som allerede vokser opp i Norge?

– Disse barna har alle rettigheter på lik linje med andre barn. I likhet med adoptivbarn vil noen ønske å finne sitt opphav, andre ikke. Her vil surrogatbarna ha ulike forventninger og syn, påpeker han.