Ingen nåde for «Son of Sam»

For 25 år siden lammet han New York av frykt. Tirsdag kunne David Berkowitz (49) blitt en fri mann, men fikk i stedet avslag på søknaden om prøveløslatelse. Her er historien om en av USAs mest fryktede seriemordere.

- SØKNADEN ER AVSLÅTT. «Under intervjuet viste du en begrenset forståelse av årsakene til, og innsikt i din kriminelle atferd.» Dette kunne David Berkowitz lese i brevet fra de to medlemmene i New Yorks benådningskomite på tirsdag. Etter å ha sonet 25 år av seks livstidsstraffer for drap, har Berkowitz fått avslag på sin første mulighet til å søke om prøveløslatelse. Ingen var overrasket over avgjørelsen, hevder avisa New York Times. Til tross for omdømmet som mønsterfange bak murene, er det noe helt annet David «Son of Sam» Berkowitz vil bli husket for på utsida. DAVID BERKOWITZ ble adoptert bort allerede før han ble født i 1953. Mora lot seg presse til å gi fra seg barnet da Davids biologiske far, som var gift på annet hold, gjorde det klart at han ikke aktet å betale bidrag. Guttungen havnet hos det barnløse, jødiske middelklasseparet Nathan og Pearl Berkowitz i Bronx i New York. Her skal han ha fått en god oppvekst, men naboer la tidlig merke til at unggutten var bøllete overfor jevnaldrende. Familien hadde ikke så stor omgangskrets, og som tenåring ble David gradvis mer innesluttet. I 1967 døde Pearl av brystkreft. Først nå fikk David vite at adoptivmora fikk kreftdiagnosen allerede før han ble født, og at paret har holdt det skjult for ham. 14-åringen tok tapet tungt. Nathan flyttet til en ny leilighet med sønnen, som nå isolerte seg fra andre. Han gjorde det dårlig på skolen, og mistet troen på Gud. Bedre ble det ikke da adoptivfaren i 1971 giftet seg på ny. David kom ikke overens med henne, og faren og den nye kona flyttet til Florida uten ham. David Berkowitz vervet seg til hæren. Det er en forvirret og bitter Berkowitz som kommer ut tre år seinere. Han utvikler tvangstanker, og påstår seinere at han startet et utall branner i New York på denne tida. Han sier også at han knivstakk ei ung jente, men politiet har aldri klart å bevise dette. - Jeg har alltid hatt en fetisj for drap og død, skrev Berkowitz seinere i et brev til rettspsykiateren David Abrahamsen. I 1974 leier David Berkowitz en leilighet av Sam Carr i bydelen Yonkers i New York. Ennå vet ingen hva som ligger foran dem. NEW YORK 29. JULI 1976: De to venninnene Donna Lauria (18) og Jody Valenti (19) sitter og prater i Jodys bil utenfor leiligheten til Donnas familie i Bronx. Klokka nærmer seg 01, og da Donnas foreldre kjører forbi på vei hjem fra en kveld ute, får hun beskjed om å gå inn. Donna nikker, men jentene blir sittende og småprate etter at foreldrene har gått opp i leiligheten. Det er Donna som først får øye på mannen som står ved passasjersida på bilen. - Hvem er den mannen? spør hun. - Hva vil han? Hun får aldri noe svar. Den fremmede mannen drar en 44-kalibret revolver fram fra en papirpose og fyrer av fem skudd mot jentene i bilen. Jody blir truffet i låret, og lener seg mot bilhornet. Mannen har tømt magasinet for kuler da han løper vekk. Igjen i bilen ligger Donna død, blødende fra et skudd i halsen. Hun er Davis Berkowitz\' første offer. UTOVER HØSTEN får New York-politiet flere liknende saker på bordet. I løpet av kort tid blir tre unge kvinner, og en mann i følge med ei brunette, tilsynelatende tilfeldige ofre for en fremmed mann med revolver. Alle er skutt i bydelene Queens og Bronx. De fire har overlevd skuddene, men flere blir skadd for livet. Natt til 30. januar 1977 tar saken en ny vending. 26-årige Christine Freund og forloveden John Diel forlater et galleri i Bronx, og spaserer mot Johns bil. Idet de setter seg inn i bilen blir bakruta blåst vekk av to skudd. Christine er truffet av begge, og tar seg til hodet. Noen timer seinere dør hun på sykehuset. Nå begynner etterforskerne å mistenke en forbindelse mellom drapssakene og overfallene. Felles for alle sakene er at det er ingen kjent forbindelse mellom offer og gjerningsmann. Ofrene har brunt, halvlangt hår. Gjerningsmannen sniker seg rundt nattestid med et uvanlig grovkalibret håndvåpen. Jakten på en mulig seriemorder er i gang. «SUMMER OF SAM»: Folk i New York husker ennå våren og sommeren 1977. Ei hetebølge pakker storbyen inn i et klamt favntak, og på nattestid jakter en seriemorder på unge kvinner. I mars blir collegestudenten Virginia Voskerichian drept av ei kule i ansiktet på hjem fra forelesning. Ballistiske undersøkelser viser at kula er av samme type som den som drepte Donna Lauria året før. Alt tilgjengelig mannskap blir satt på saken, og politiet går ut i mediene med at de tror en seriemorder er på ferde. Mannen de jakter er hvit, mørkhåret, 25 til 30 år, drøyt 180 centimeter høy, og passe slank. Berkowitz lar seg ikke stoppe av dette - tvert imot blir han mer aktiv enn noensinne. Ei natt i slutten april slår han til igjen. I en parkert bil ved Hutchinson-elva sitter et ungt par. Valentina Suriani (18), en lovende skuespiller og modell, småprater og kysser kjæresten Alexander Esau. Klokka har passert 03 idet en mann kjører bilen sin opp til sida av deres, og plaffer to kuler inn i hver av ungdommene. Valentina dør på stedet, mens Alexander dør på sykehuset et par timer seinere. Tilbake på åstedet finner etterforskerne et brev fra morderen. Det er adressert til politiinspektør Joseph Borrelli, som leder spesialgruppa «Omega». «Jeg er dypt såret over at du kaller meg en kvinnehater. Det er jeg ikke. Men jeg er et monster. Jeg er «Son of Sam»», skriver morderen i brevet. Seinere mottok både etterforskere, journalister og psykiatere liknende brev. Til nå er fem unge kvinner har blitt drept, og avisene er fulle av stoff om «Son of Sam». De gufulle drapene skremmer livet av byens innbyggere. Fedre nekter døtre å gå ut, og kjører selv rundt og jakter på morderen med ladd pistol. Salget av blonde parykker går i været. Politiet advarer ungdommer mot å parkere på avsidesliggende steder, og skremmer hjem de som trosser advarslene. Etterforskerne arbeider på spreng for å ta morderen. NEW YORK 10. AUGUST 1977: Det er ti dager siden drapet på Stacy Moscowitz (20). Ungjenta ble uten forvarsel drept av en fremmed mann mens hun spaserte gjennom et stille parkområde sammen med kjæresten Robert Violante. Robert ble skutt to ganger i ansiktet med en revolver av kaliber 44. Han mistet synet, men overlevde. Stacy ble skutt i hodet, og døde dagen etter av skadene. Politiet er sikker på at «Son of Sam» har slått til igjen. Denne dagen leiter etterforskerne gjennom parkeringsbøter utstedt nær åstedet på drapskvelden. Ei bot er skrevet ut til den 24-årige psotfunksjonæren David Berkowitz, og politiet oppsøker leiligheten hans i Yonkers. Bilen hans står parkert utenfor, med en bag full av våpen på gulvet ved forsetet. Politiet pågriper Berkowitz da han kommer ut, bærende på en revolver av kaliber 44 i en papirpose. Marerittet er over. ETTER MÅNEDERS DISKUSJON kom rettspsykiaterne fram til at David Berkowitz var strafferettslig tilregnelig, til tross for å ha blitt diagnostisert som paranoid schizofren. Berkowitz hevdet å ha hørt stemmer i hodet, og at utleieren Sam Carrs hund befalte ham å drepe de unge kvinnene. Berkowitz sa han tok tilnavnet «Son of Sam» fordi utleieren var besatt av en ond ånd som het Sam. Under rettssaken sa Berkowitz seg skyldig i tiltalen. - Jeg ønsket ikke å skade dem, jeg ville bare drepe dem, skal David Berkowitz ha uttalt. Han ble idømt 25 år til livstid i fengsel for hvert av de seks drapene. Til sammen utgjør straffen opptil 365 års fengsel for å ha drept seks og skadd sju andre, melder Reuters. På tirsdag kom hans første mulighet for å søke om prøveløslatelse. Den nylig omvendte seriemorderens er kjent som en mønsterfange i fengselet, men søknaden ble avslått. «Son of Sam» får en ny sjanse til å søke om prøveløslatelse om to år. Guvernør George Pataki mener imidlertid at Berkowitz fortjener å bli sittende bak lås og slå resten av sitt liv. (Kilder: The New York Times, Reuters, Associated Press, The Crime Library (bygger på kildene New York Times, New York Post og Lawrence D. Klausners biografi «Son of Sam» fra 1981), USA Today) solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Hilsen fra en morder:</HLF> Avslutningen av brevet David Berkowitz la igjen til etterforskningsleder Joseph Borrelli på et av åstedene i april 1977.
<HLF>Etter pågripelsen:</HLF> David Berkowitz ligger i senga på fengselsavdelingen på Kings County Hospital. I dag soner Berkowitz i det statlige Sullivan-fengselet i Fallsburg, 130 kilometer nord-vest for New York. Arkivfoto: Associated Press
<HLF>«Son of Sam»:</HLF> alias David Berkowitz. Arkivfoto: Associated Press
<HLF>Pågrepet:</HLF> Det stimlet mennesker sammen for å se at den beryktede «Son of Sam» blir ført inn til rettslokalet. Arkivfoto: Associated Press
<HLF>«Son of Sam» på film:</HLF> Skuespillerne Mira Sorvino og John Leguizamo spilte to av hovedrollene i Spike Lees film «Summer of Sam» fra 1998. Filmprosjektet mottok sterk kritikk for å slå mynt på seks drap, men ble vist til et bredt publikum. <QL>På 1980-tallet ble amerikansk lovgivning <LINK http://simr02.si.ehu.es/FileRoom/documents/Cases/45sonOfSam.html>endret</LINK> slik at drapsdømte ikke skulle kunne tjene penger på sine ugjerninger, for eksempel ved å gi ut bøker, filmmanus etc. Lovendringen var en direkte konsekvens av Berkowitz-saken, men den ble seinere omgjort av amerikansk høyesterett under henvisning til ytringsfriheten.<QL>Foto: Scanpix/AP