Ingen rakettskjold kan stanse dette

Vi jordboere har en «fifty-fifty» sjanse for å oppdage en av planetens største trusler. Og foreløpig ingen sjanse for å stanse dem.

FOR TRE UKER SIDEN siden var ekspertisen i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA samlet i Roma for å starte arbeidet med et prosjekt som kanskje skal redde jorda og menneskeheten en gang i fremtiden. Vel og merke hvis Norge og de andre europeiske landene legger penger på bordet når de respektive romfartsministre skal ta stilling til prosjektet i november i år.

Hver dag suser nemlig kilometerstore steiner forbi jorda i astronomisk fart. Flere har passert mellom oss og månen.

Det skremmende er at enkelte av disse asteroidene ikke har blitt oppdaget før de har passert. Og en dag vil en av dem treffe. Det er ekspertene enige om.

STEINENE KAN KNUSE VERDEN. En asteorider er steiner som er større enn meteoritter, men for små til å kalles planeter. De kretser rundt en sol eller stjerne, og størrelsen varierer fra omlag ti meter i diameter til 950 kilometer i diameter.

Det finnes millioner av dem i vårt solsystem. De fleste er i det såkalte asteoridebeltet som kretser sola mellom Jupiter og Mars. En asteroide på bare noen hundre meter i diameter kan ødelegge land hvis den treffer jorda. Er den et par kilometer i diameter, kan den utslette et kontinent.

Foreløpige beregninger viser at det finnes opp mot 1,9 millioner asteroider med en diameter over én kilometer i vårt solsystem. Den største heter Ceres, og er 950 kilometer i diameter.

SÅ LANGT ER DET BARE USA og romfartsorganisasjonen NASA som har drevet organisert jakt, overvåking og varsling av asteroider som er på kollisjonskurs mot jorden.

Selv om teknologien og økte ressurser har bedret observasjonsevnen betraktelig de siste årene,er det svært få vi har oppdaget av de millioner asteroidene vi vet suser rundt der ute.

IKKE BARE PÅ FILM: Bildet er fra filmen «Deep Impact» fra 1998, der en kjempeasteroide kolliderer med jorden. I dag oppdages bare nær halvparten av asteroidene som passerer truende nær jorden. Nå vil Europa trappe opp overvåkingen av verdensrommet slik at farlige asteroider oppdages tidsnok til at vi rekker å dytte dem unna. Foto: Scanpix
IKKE BARE PÅ FILM: Bildet er fra filmen «Deep Impact» fra 1998, der en kjempeasteroide kolliderer med jorden. I dag oppdages bare nær halvparten av asteroidene som passerer truende nær jorden. Nå vil Europa trappe opp overvåkingen av verdensrommet slik at farlige asteroider oppdages tidsnok til at vi rekker å dytte dem unna. Foto: Scanpix Vis mer

- De fleste store asteroider oppdages tidlig. Men jo mindre de er, jo vanskeligere er det. Sånn sett tror vi nok omlag halvparten ikke oppdages før de har passert. Men som sagt, de fleste store oppdages tidligere, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter til Dagbladet.no.

Han er en av ekspertene som var på ESA-møtet i Roma. Wahl mener det er på tide at Europa stiller opp.

- Alle de store landene er enige om at vi må komme i gang med et program. Hvis jorda er truet i vår tid, bør vi gjøre noe med det. USA har tatt det første steget - og da synes det rett og rimelig at også andre land stiller opp, sier Wahl.

- Rent statistisk kommer en asteroide på kollisjonskurs. Derfor er dette en liten forsikringspremie som gjør at vi kan føle oss tryggere og sove bedre om natten, sier han.

HVER MÅNED ØKER ANTALLET oppdagede asteroider. Tallet er i dag på flere hundretusen. Av disse er noen hundre såkalte «trafikkbøller» - det vil si asteroider med en bane som er farlig nær jorda - og i fremtiden kan komme til å dundre inn i vår planet. Her finnes det flere store:

En av kandidatene - riktignok stadig mindre aktuell - er Apofis som i 2036 kan treffe jorden med en kraft på 100 000 ganger atombomben sluppet over Hiroshima. Når den stryker forbi oss først 13. april 2029, er den så nær at den kan treffe jordas kommunikasjonssatellitter.

Og Apofis er bare en småtass...

I 2002 var forskerne nær ved å få panikk da kjempeateroiden NT7 ble oppdaget. Denne er stor nok til å utslette et helt kontinent, og trolig vår moderne sivilisasjon. Men nyere beregninger viser at den ikke treffer oss i 2019, slik man først fryktet. Men den går i bane og får derfor flere sjanser, først i 2060.

Ingen rakettskjold kan stanse dette

Også i 1998 satte forskerne kaffen i halsen da de oppdaget en annen prikk på himmelen. Kjempeasteroiden XF11 treffer likevel ikke jorda i 2028. Og godt er det. Den er stor!

23. MARS 1989 strøk «4581 Asclepius» forbi 700 000 kilometer fra jorda. Det høres kanskje langt ut, men det var i virkeligheten farlig nær. Seks timer tidligere befant nemlig jordkloden seg på eksakt samme sted som asteroiden. Med sine 300 meter i diameter ville et sammenstøt vært flere tusen ganger kraftigere enn den kraftigste atombomben som er testet.

19. mai 1996 passerte den 500 diameter store «1996 JA1» 450 000 kilometer fra jorda (månen er omlag 380 000 kilometer unna). Den ble først oppdaget fem dager tidligere.

Omtrent like stor og nær var «2007TU24» da den strøk forbi 29. januar i år. Den ble først oppdaget i oktober i fjor.

Dette er blant de man har oppdaget. Andre kan ha sust forbi mens vi var lykkelig uvitende om hvor nær vi var katastrofen.

- ALLE ER ENIGE OM at det på lang sikt vil smelle. Spørsmålet er derfor hva slags beredskap vi mennesker skal etablere, sier Terje Wahl til Dagbladet.no.

- Den billigste måten er heftig observasjon. Da ville man forhåpentligvis finne ut at vi ikke trenger å frykte et alvorlig sammenstøt de neste hundre år, og dermed bruke god tid på å utvikle eller vente på ny teknologi som gjør det mulig å dytte farlige asteroider unna, sier han.

Dette er også den rimeligste måten å begynne, mener eksperten. Ekspertisen i ESA har regnet seg frem til at et europeisk observasjonsprogram vil koste 2 - 300 millioner euro de første fire årene. Dette er mellom 1,5 og 2,3 milliarder kroner.

PENGENE VIL BRUKES på bedre observasjon. Det vil si flere teleskoper, radarer og målemetoder som kan oppdage og kartlegge banen til asteroider. Det trengs flere forskere og observatører til å gjøre denne jobben, og et nærmere samarbeid og en bedre arbeidsfordeling mellom NASA og ESA.

Teleskopene vil måtte ligge langs ekvator, der skyfritt vær og plassering gir best utsikt til universet. Norge har sammen med de andre nordiske landene Nordisk Optisk Teleskop på Kanariøyene, som kan trekkes inn i et eventuelt asteroideprogram.

Wahl påpeker at det i Norge finnes god kompetanse som kan bidra i dette prosjektet.

- Vi har tradisjon på å overvåke det nære universet, blant annet på grunn av nordlyset. Vi har gode astronomer og et godt baneberegningsmiljø i Oslo. Norske forskere er sentrale i utviklingen av en bakkeradar som skal til Mars. Denne teknologien kan bli viktig. Svalbard brukes allerede til å teste ut utstyr som skal til månen og Mars. Her kan man tenke seg felttesting av utstyr man i fremtiden ønsker å bruke på asteroider, sier han.

Fase to av et eventuelt europeisk asteroideprogram vil nemlig være å utvikle noe som kan bekjempe en asteroide på kollisjonskurs. Her finnes det allerede enkelte ideer på tegnebrettet. Noen av dem er ganske vidløftige.

JAPAN VISTE VERDEN I 2005 at det går greit å lande på en fjern asteroide. I en halvtime stod romsonden Hayabusa parkert på asteroiden Itokawa, snaue 290 millioner kilometer fra jorda. Så tok den av igjen.

Også Nasa klarte å lande romsonden «NEAR» på asteroiden Eros i 2001. Men denne var ikke designet til en landing, eller til å ta av igjen.

I første omgang vil det være interessant for ESA og NASA å feste radiofyr på trafikkbøller, slik at disse kan følges nøye, og eventuelle baneavvik oppdages umiddelbart.

Den store utfordringen er den dagen man med sikkerhet vet at en stor rugg vil treffe. Hvordan dytter man unna gigantsteiner som suser gjennom solsystemet i 25 kilometer i sekundet?

Det som er helt klart, er at det viktigste blir å oppdage den tidlig. Helst noen titalls år før den treffer. I dag er det nemlig ingenting vi mennesker har som kan hindre et sammenstøt med asteroider.

EKSPERTENE HAR NOEN IDEER. En av dem er å følge i Bruce Willis\' fotspor. Det vil si å få tøffinger til å lande på en fullblods asteroide og «dytte den» ut av kollisjonskursen.

Det blir ikke helt som Bruce Willis og Hollywood fablet om. Å sprenge en asteroide i filler med en atombombe vil bare føre til at mange små radioaktive dødsasteroider rammer et langt større område på jorda.

Men som romforsker Matt Genge ved Imperial College i London påpeker, trengs ikke mer enn noe så stort, tungt og fartsfullt som en bil til å dytte en asteroide ut av kurs, bare man starter dyttingen tidsnok.

PLANENE NASA SYSLER MED er helt i startfasen, og romskipet som skal frakte jordas redningsmenn ut til en dødsasteroide finnes kun på tegnebrettet. Dette romskipet må være i stand til å frakte heltene svært langt ut i rommet. Der skal de ha så god tid at de kan møte asteroiden og dytte den bort før det er for sent.

Mens bilmetoden til Genge kan dytte en sværing unna på 75 dager, kan noe så enkelt som speil, lys og maling skape nok lys- og varmeforandringer på en asteroide til at den over 20 år skifter kurs.

I verste fall, skulle tiden være knapp, kan en kjempeeksplosjon nær eller på overflaten av en asteroide gi den dytt nok til å unngå jorda.

Å lande på og starte utgravning av asteroiden, der løsmasse kastes den ene veien, vil i teorien dytte asteroiden den andre veien, mener asteroideekspert Gianmarco Radice ved universitetet i Glasgow.

- FOLK VIL VI skal mestre problemene vi har med asteroider. Så det å ha muligheten til å sende astronauter ut dit og på en måte dytte borti dem med en pinne vil både være vitenskapelig viktig og demonstrere menneskehetens mestringsevne, sier Chris McKay fra Nasas Johnson Space Centre til Space.com.

Han mener det publikum forventer at Nasa gjør noe med truende asteroider. - Vi må være i stand til å ta med oss mye utstyr til en asteroide, sier han.

Også ESA har et tegnebrettprosjekt for å redde jorda.

I likhet med Nasas «Deep Impact» sonde, som i 2005 dundret inn i kometen Tempel1, planlegger ESA en gang i fremtiden å ramme en ufarlig asteroide for å se om den kan dyttes ut av kurs.

PROSJEKTET, som har fått navnet Don Quijote, er ikke budsjettert, men ligger i en skuff. Det går ut på å skyte opp to sonder. Den ene, Sancho, skal følge asteroiden i flere måneder for å kartlegge banen helt presist.

Den andre sonden, som er døpt Hidalgo, skal deretter smelle inn i asteroiden med en hastighet på ti kilometer i sekundet.

IKKE ALLE MENER man må ut på helteoppdrag i verdensrommet for å få has på truende asteroider. Et heller tvilsomt russisk forslag om å bruke laserstråler til å ødelegge truende asteroider er også diskutert.

Problemet er at en laserstråle så kraftig ikke finnes ennå. Slike laserstråler må også bli svært nøyaktige for å skjære seg gjennom milliarder av tonn romstein i kosmisk fart på vei mot jorda.

Om helter som Bruce Willis vil bemanne livsfarlige asteroider i fremtiden er heller ikke sikkert. Gianmarco Radice mener roboter kan gjøre jobben minst like bra, og at dette vil være langt mindre risikabelt og dyrt enn en bemannet ferd.

Selv om kostnadene knyttet til et slikt oppdrag neppe vil være vesentlig hvis sivilisasjonens eksistens står på spill, har han et poeng. Nasa har imidlertid på sin side gode grunner til å la mennesker forsøke seg på en slik ferd.

EN LANDINGSFERD til en asteroide vil være en god måte å teste ut Nasas nye romskip Orion som skal bytte ut romfergene og bringe mennesket tilbake til månen, og så til Mars.

- Et veldig naturlig skritt i utviklingen av dette skipets utforskningskapasitet vil være å ta en rask tur innom en asteroide nær jorden og tilbake, sier seniorforsker Dan Durda ved Southwest Research Institute i Colorado til Space.com.

Tidligere astronaut Tom Jones støtter dette.

- Etter den planlagte turen til månen, står vi overfor en lang intervall mellom månen og jorden før vi har skaffet oss ekspertise og erfaring nok til å reise til Mars.

- Et asteroide-oppdrag vil da umiddelbart kunne ta oss inn i svarte verdensrommet, gi framdrift til et Mars-program, bygge opp folks entusiasme, og faktisk redusere risikoen ved en eventuell reise til Mars, sier han til Space.com.

PÅ TIDE: Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter, mener det er på høy tid at Europa tar sin del av ansvaret for å få på plass bedre asteroidevarsling og muliger til å bekjempe dem.
KNUSER ALT: Dette er et av de bedre bildene tatt av en ekte asteroide. Denne heter Eros og er heldigvis ikke på kollisjonskurs med jorden. Den er 13 kilometer lang og ville utryddet menneskeheten om den traff planeten vår.
SKREMMENDE: Slik illustrerer den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA et sammenstøt mellom en sivilisasjonsutslettende asteroide og jorden.