Ingen sjekket at hun faktisk var god i norsk

På ungdomsskolen ville de plassere henne sammen med elever som knapt kunne norsk. Nå tar forfatter Roda Ahmed (26) hevn. «Jeg kjenner en kvinne som skulle betale en regning i banken, og ble spurt av dama bak kassa om hun var omskåret.»

«Du må jobbe dobbelt så mye som de andre i klassen.»

Det var beskjeden Roda Ahmed fikk. Hun gikk på barneskolen på Bygdøy utenfor Oslo og ble kalt inn til læreren.

Hvorfor?

Hun var ikke norsk.

- Jeg tror læreren min skjønte noe jeg ikke forsto. At hun visste hvilket handikap jeg skulle dra på. At jeg alltid først og fremst vil bli sett på som en innvandrer.

Så Roda jobbet hardt.

Da hun begynte på Ruseløkka ungdomsskole i Oslo, ble hun automatisk overflyttet til en norsk II-klasse sammen med andre ungdommer med minoritetsbakgrunn.

- Bare på grunn av hudfargen min.

HJEMME PÅ BYGDØY: Her klappet hun hester, her møtte hun kong Olav. Nå er Roda voksen, hun er mamma og hun er gift med Stargate-produsent Tor Erik Hermansen.
HJEMME PÅ BYGDØY: Her klappet hun hester, her møtte hun kong Olav. Nå er Roda voksen, hun er mamma og hun er gift med Stargate-produsent Tor Erik Hermansen. Vis mer

Ingen sjekket at hun faktisk var god i norsk, at det hun hadde problemer med, var å lese somalisk. Så faren hennes måtte skrive brev til rektor og be om fritak. Noe hun fikk, om enn motvillig.

I dag snakker Roda fem språk.

Norsk, somalisk, engelsk, fransk og arabisk.

- Jeg snakker litt trøndersk, og, sier hun. 26-åringen har bodd fire år i Trondheim, der hun studerte sosialantropologi, hun har bodd noen måneder i Paris, der prosjektet var å skrive på debutromanen «Forberedelsen». Hun er spaltist i Dagsavisen. Hun er gift med Tor Erik Hermansen (35), en av mennene bak den suksessrike produsentduoen Stargate - og har en datter på to år.

Den lille familien pendler for tida mellom New York og Oslo.

De lange fingrene er iført svart neglelakk.

Roda Ahmed snakker med hendene.

«Forberedelsen», med den somaliske jenta Zara i hovedrollen, handler om konflikten Zara opplever ved å vokse opp med røttene i en kultur og livet i en annen.

Ingen sjekket at hun faktisk var god i norsk

- Ei av jentene i klassen min lurte på om jeg smakte sjokolade. Da jeg ikke gjorde det, var ikke hudfargen min mer å bry seg om. Men hvor er det blitt av alle hestene?

Det var her, på jordet utenfor kongsgården på Bygdøy, Roda pleide å klappe hestene da hun var liten. Hun vokste opp med kongeskogen som nærmeste nabo, bygget hytter, ble kjent med budeie Gudrun og fikk være med når kongens sauer ble klippet. I dag er sauene borte og hvor hestene befinner seg, er ikke godt å si.

- Jeg husker et sirkus, og at det kom en elefant til Bygdøy. Det var stort.

Roda Ahmed kom til Bygdøy som fire-femåring fra Saudi-Arabia, der familien bodde etter å ha reist fra Hargeisa, hovedstaden i Somaliland da Roda var et drøyt år gammel. Faren hennes var regnskapsfører, tok med kone og åtte barn, søkte jobb og bosatte seg på Oslos vestkant.

Et sted uten innvandrere.

- Jeg møtte Kong Olav en gang.

Latteren triller ut mellom kritthvite tenner.

- Plutselig sto han der da vi matet hestene. Og så fikk vi følge ham opp til porten. Jeg ble veldig lei meg da han døde.

Zara, hovedpersonen i Rodas bok, vokser også opp på Oslos vestkant. Med naboer som gjerne kommer innom og får smake på morens delikatesser. Med en far som ikke vet hva godt han kan gjør for sin kone, med café au lait og kino, og med en bestemor som ble født i Afrikas yngste landskap, savannen. Som var gresset i familiens liv.

- Bestemoren min var også helt fantastisk. Hysterisk morsom. Snill og klok.

Roda har dedikert romanen sin til Ayeeyo. Til bestemoren sin som bodde mesteparten av livet sitt i Somalia, men flyttet til England med en del av familien da borgerkrigen herjet landet hennes.

- Når jeg først var sammen med henne, gjorde hun et enormt inntrykk. Kanskje har jeg en opphøyd illusjon om henne, fordi jeg ikke fikk vært så mye sammen med henne. Jeg husker hun alltid hadde drops i veska som hun ville gi barnebarna sine.

Dropsene smakte parfyme, men Roda turde aldri si nei.

- Bestemor døde da jeg selv ble mamma for et par år siden, men jeg prøver å ta med meg tankene hennes. Om at man må lytte til andre, ta utdannelse, aldri slutte å være nysgjerrig. Jeg har prøvd å overføre noe av visdommen hennes til Zaras bestemor.

For Zaras bestemor er ikke identisk med Rodas bestemor. Og Roda er ikke Zara. Så det er sagt. De har visse likheter, men Zara er en god blanding av mange innvandrerjenter Roda har møtt.

- Jeg ville fokusere på kjærligheten i boka. Og kjærligheten til bestemoren står i sterk kontrast til hvordan man behandler gamle i Norge i dag. Her er de gamle et problem, mens Zara bruker mye av sin ungdomstid til å lytte til familiens overhode. Og har respekt for henne og historiene hennes.

Zaras bestemor forteller om ungdomstida. Hun lærer seg flytende engelsk. Går med korte kjoler som ung, og forelsker seg i en gjetergutt. Så blir hun giftet bort til en annen. Når nå en annen slektning skal gifte seg, overhører Zara de gamle snakke om omskjæring. Om at «jomfrudommen tilhører brudgommen, ikke legene. Du får be henne bite tennene sammen, det er tross alt ikke dødelig».

- Omskjæring er en forferdelig ting. Og det er forbudt.

Roda blir stille. Temaet er viktig, denne tradisjonen er verre enn mange andre tradisjoner fra Somalia.

- Det er et tema jeg er vokst opp med, men i dag snakker mange om omskjæring som om de skulle snakket om været. Dette er noe av det meste private og intime hos en kvinne. Jeg kjenner en kvinne som skulle betale en regning i banken, og ble spurt av dama bak kassa om hun var omskåret. Det er jo helt vanvittig.

«Har Kripos-sjef Arne Huuse noen gang tenkt på hvilken pris innvandrere betaler når de forlater hjemlandet sitt? Vi har betalt en dyr pris, og vi vil aldri føle oss hjemme i Norge hvis vi hele tiden blir minnet på at vi ikke er herfra.»

Det skrev Roda i en kronikk i Dagbladet i 2002

- Innvandrerungdom er en utrolig ressurs. Bruk dem i stedet for å se på dem som et problem. De aller fleste innvandrere er lovlydige borgere. Integrering av innvandrere er både et individuelt og et kollektivt ansvar. I mange kulturer er det kollektive noe som begrenser deg. Norge er et land der individualismen står sterkt, der du selv har ansvar for egen lykke. Jeg har lett for å bli kjent med nye mennesker, jeg er nysgjerrig og glad i folk. Det er også utgangspunktet for at jeg liker å skrive, sier Roda, som nesten daglig får komplimenter for at hun snakker så godt norsk.

Hun har ikke så mye som en antydning til aksent. Hun blir sett på som innvandrer i Norge. Det til tross for at Norge er hjemlandet hennes og at hun ikke har vært i Somaliland siden hun dro derfra som ettåring.

- Du fant deg en norsk kjæreste, hvordan reagerte familien din på det?

- Jeg er utrolig heldig og har en familie som har støttet meg i det jeg har gjort. Og jeg er heldig som har mannen min. Vi er et godt team.

Hvor lenge hun blir boende i New York, vet hun ikke. Men hun vet at for å bli inkludert i et nytt samfunn må man gjøre en innsats. Derfor arrangerte familien halloweenfest for barna i nabolaget og har «playdates» i parken på lørdagene. Derfor sier Roda at hun vil like det, hvis datteren får komplimenter for engelsken sin.

- Jeg er selv vokst opp med to kulturer, og kan ta med meg det beste fra begge. Det ønsker jeg for datteren min også. ■

rak@dagbladet.no

INTERNASJONAL:</B> Roda Ahmed snakker fem språk: Norsk, somalisk, engelsk, fransk og arabisk. - Og litt trøndersk, sier 26-åringen.