Ingen vet hva jul betyr

Var det sola, Odin eller Jesus som fikk oss til å ønske God jul?

HAN BLE KRISTEN FØR ALLE ANDRE NORDMENN, Håkon Aldalsteinfostre. Det var fordi han vokste opp ved det engelske hoffet, hvor de var moderne og trodde på jomfrufødsler før oss. 

Dette var bakgrunnen da Håkon kom fra England til Norge på midten av 900-tallet og flyttet hele jula vår et par uker fram, til dagens dato.

Faren hans, Harald Hårfagre, ville sønnen skulle bli en konge av kontinental rang, det var her dette med England kom inn. Da Harald døde rundt år 933, kom Håkon til Norge for å kreve kongsmakten. Den fikk han, og attpå til ble han kalt Håkon den gode. Også den gang hjalp det å sette ned skattene for å bli populær.

Skatt til side. Folk likte likevel ikke at han var kristen. Det kunne gå ut over avlingene, mente de norske hedningene, som satte sin lit til Odin og Tor. 

Og Håkon fikk heller ikke særlig gjennomslagskraft når det gjaldt tro. Han lot seg til og med lokke med på hedenske parties med drikking ut av horn og smalltalk over saueoffer.

DET TOK FLERE HUNDREÅR med kristendom i verden før jul ble en feiring av Jesu fødsel.

Et av problemene, i tillegg til at festen var forholdsvis innarbeidet på hedensk vis, var at fødselsdagen hans var ukjent. Først ble det feiret kristen jul på forskjellige datoer, for eksempel 6. januar.

Så, fra rundt midten av år 300 ble 25. desember til en kristen festdag i Roma. De konverterte like godt en hedensk fest, til minne om solguden Sol Invictus.

Ingen vet hva jul betyr

I Norge skulle det ta 600 år før skikken kom. Og da var det altså Håkon den gode som bestemte at festen skulle bli kristen og flyttes til samme dag her også. Det skriver Snorre.

Det ser for øvrig ikke ut til at kong Håkon var særlig begeistret for jul. I Håkon den godes saga finnes det en fortelling hvor trønderske bønder tvinger ham til å delta i julefesten. Håkon bloter, drikker gudenes minne og spiser hestelever. Men når det skåles for den norrøne guden Odin gjør han korsets tegn.

I RIKTIG GAMLE DAGER, før Norge ble kristnet, feiret de jól midtvinter, omkring 12. januar etter kalenderen de hadde da. I hele Norden ble det feiret jól, som har gitt opphavet til dagens begrep jul. I noen deler av Norge er de mer autentiske enn andre steder, og i Hordaland, for eksempel, der sier og skriver de fortsatt jol.

Ordet finnes også i andre germanske språk, så antakelig er det en eldgammel, fellesgermansk fest vi snakker om. Men hva ordet betydde, opprinnelig, det vet ingen.

VI KONSULTERER VÅR etymologiske ordbok. Her skinner det igjennom at de ikke har peiling, de går rundt grøten, skriver om sola som snur, og den hedenske festen, men ordets opprinnelse? Nei, det har de ikke klart å komme opp med.

Man vet imidlertid en god del om de forskjellige versjonene og forløperne til ordet.

Det angelsaksiske ordet for feiringen var geoh(h)hol eller geol.

Tja, det ligner jo litt, men om vårt norrøne ord jól virkelig kommer herfra, det er usikkert. Mulig er det, men det kan også hende det fantes et felles ord enda lenger tilbake.

Og teoriene om hva det betyr, de går heller ikke i én retning. Ifølge Wikipedia kan geol kanskje knyttes til ordet for gul, som ligner i tysktalende og skandinaviske land. Kan feiringen ha hatt noe med solskinn eller ilddekorasjoner å gjøre? Eller var det snakk om sola selv, som ligger lavt i horisonten og skaper gult lys mot snøen på denne tida?

Flere har forsøkt seg med at det kan ha noe med hjul å gjøre, for det norrøne ordet for hjul er hjól. At året er rundt, et vendepunkt, livshjulet, årstidene, «The Circle game», som Joni Mitchell sang om, var det det det handlet om? Nei, lingvistene er nå forholdsvis enige i at det er bare tilfeldig at hjul og jul ligner.

Mer sannsynlig kan ordets opprinnelse ha noe med ýlir å gjøre, som var det norrøne navnet på desember, måneden da midtvinterfesten ble feiret. Når man feiret varierte i førkristen tid, jula kunne starte tidligere og vare helt frem til 12. januar. Det ser også ut til at vi hadde to jule(ýlir)måneder. Den ene gikk fra midten av november til midten av desember, den andre varte fram til midten av januar.

En annen mulighet er også at jula kan komme av et av Odins navn, Jólnir, som kan kobles til julefeiringen. Fra norrøne sagn får vi høre at Odin er på ferd rundt juletider. I kongesagaen Ågrip står det at hedningene feiret jul til ære for Odin, og at Odin hadde mange navn. Et av dem var Jolne, og etter Jolne kalte de det jul. 

I Heimskringla knytter Snorre jula til de eldre blotfestene, og fra blot i Trøndelag forteller han om skikken. Hver mann hadde med eget øl og først drakk de Odins skål. Det var blot for fred og god vinter, og blot på vinteren ser ut til å ha vært en eldgammel skikk i Norden. Snorre skriver om Odin at han fastsatte flere blot i landet sitt, og at et av dem ble lagt midtvinters.

SOM KJENT finnes det alltid en grunn til å feire. Det er vel derfor det er såpass vanskelig å vite hva de opprinnelig feiret, de norrøne heltene.

Det har lenge eksistert forestillinger om at det dreide seg om en fest fordi sola snudde. Men holdepunktene for det er svake. På primstaver kan man finne en sol som merke første juledag, og dette er blitt tolket som minnet om en hedensk solfest eller som et tegn på Kristus som den nye sola, men det er det eneste.

Antakelig feiret man jól for et godt år. Man skulle ha juleøl og drikke for å minnes gudene. Til den gamle festen er det knyttet kultiske handlinger som dreide seg om vekst og vegetasjon. Jul kan ha vært en feiring av dyrkingen av jorda, en fest på slutten av arbeidsåret. En hadde da høstet inn det en sådde om våren, og bur og kister var fulle av mat som skulle vare gjennom vinteren. Jul var det når slaktedyra var feitest, når kornet var ferdig tresket og høstens arbeid over.

Det har også vært spekulert på om jól var en fruktbarhetsfest, der julebukken, ølet og neket sto sentralt. Men heller ikke det er juleekspertene enige om lenger. Noen mener fruktbarhetsmotivet var del av det som er blitt vår julefeiring, og viser blant annet kan skikken med å sette ut julenek.

AT DE FEIRET JUL i århundre før kristendommen kom er i alle fall sikkert. I hyllingsdiktet Haraldskvedet fra rundt år 900 dukker den norske jula for første gang opp.

Her snakkes det om at kong Harald Hårfagre vil drikke jul på sjøen, han er lei damene og stuelivet: \'Kongen vil drikke jul ute på havet, ... og ta opp Frøys lek!...\'

Hva denne leken er, er heller uklart, men det dreide seg nok ikke om å gi julegaver. Det er også en gammel hedensk skikk i Norge, men barna fikk ikke gaver.

Stormenn ga hverandre julegaver, kanskje for å skape allianser. De ga også julegaver til sine undersåtter. Ifølge Snorre fulgte Eirik Jarl på begynnelsen av 1000-tallet stormenns skikk og ga folkene sine jólagjöf (julegave) på åttende dag jul.

I ANDRE EUROPEISKE LAND har de det lettere. De bruker skikkelige, kristne ord som knytter seg til fødselen av Jesus Kristus, når de snakker om jul.

Christmas heter det på engelsk, altså Kristmesse. På russisk er ordet Rozjdestvo, på italiensk Natale og spansk Navidad. På fransk kalles jul Nöel, og alt dette har med fødselsdag å gjøre. På tysk har de Weihnachten, som betyr hellig natt.

På engelsk har de for øvrig en førkristen variant fremdeles i live, selv om den brukes lite, nemlig Yule eller Yuletide. Og det ordet er i slekt med vår jul.

På islandsk heter det fortsatt Gleðileg jól nå i disse dager, akkurat som våre norske forfedre sa det i gamle dager. Det er altså en hedensk hilsen vi sender til hverandre. Vi tar likevel en angelsaksisk sjanse på å hilse på dagen som senere er blitt kjent som Jesu fødselsdag:

God geohhol!

Denne artikkelen er skrevet lille geohholsaften av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

JÓL:</B> Ýlir, Yule, geol, eller geohhol. Hva som er det felles, språklige opphavet til ordet jul vet ikke lingvistene.
<B>JULEØL:</B> Har stått svært sentralt i julefeiringen <a href=http://www.forskning.no/Artikler/2002/desember/1038566059.07>siden hedensk tid.</a> Da drakk man jul, det var en rituell minnedrikking av juleøl; først for de norrøne gudene og døde venner, senere for Jesus Kristus og Jomfru Maria. Og straffen var hard for dem som ikke brygget øl.
<B>JULENEK:</B> Før ble juleneket tolket som et offer til Odin eller fruktbarhetsdemoner. Senere mente man at fuglene skulle uskadeliggjøres på magisk måte, slik at de ikke ødela avlingene neste år. En nyere forklaring er at alle skal han en ekstra godbit i jula. Vi driver med en rekke uforklarlige ting.
<B>IKKE I SLEKT MED FJØSNISSEN:</B> Opprinnelsen til dagens julenisse finner vi hos helgenen St. Nikolaus. Han levde i Tyrkia på 200 - 300-tallet og hjalp barn når foreldrene var i nød. Julenissen har ingenting å gjøre med den østlandske nissen, bare navnet har de felles, det stammer fra Nils, en nordisk form for Nikolaus.
SATTE JULA PÅ PLASS:</B> Håkon den Gode var kristen, og bestemte at jula skulle feires 25. desember, på noe tilnærmet Jeus fødselsdag. Håkon klarte imidlertid ikke å kristne Norge. Dette blinkskuddet av et maleri avslører kongen i hedensk aktivitet. Han deltar i blot på Mære. Merk drikkebegeret og den skamfulle rødmen i kongens ansikt. Maleren er Per Nicolai Arbo.
KOMMER ORDET JUL FRA GUL?: Og var det i tilfelle sola som glitret så gult? Ordet for gult og jul var det samme på angelsaksisk.
<B>JULETREET:</B> Det fremste symbolet på jul i dag. <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/Christmas_tree>Juletreet</a> ble først vanlig i hele Norge på begynnelsen av 1900-tallet, og var før det bare vanlig hos overklassen. Det første juletreet er kjent fra Tyskland på slutten av 1500-tallet.
JULEPYNT:</B> Juletreet mener noen juleeksperter kan spores tilbake til Yulefeiringen til germanske stammer, som ofret ved treet. Dagens julepynt (bildet) har vi ingen kommentar til.
<B>JESU FØDESTED:</B> Når han ble født er omdiskutert, men likevel feirer mange jul i dag knyttet til Jesu fødsel. Disse pilgrimene har oppsøkt det man tror er Jesu fødested, Fødselskirken i Betlehem.
JUL ER IKKE HJUL:</B> Tidligere mente man at jul og hjul hadde samme betydning, at jula var en slags markering av sirkelens ende, livshjulet.
HARDT ARBEID:</B> Dagens julenisse kom til oss først på slutten av 1800-tallet. Det dreier seg om en eldre, hyggelig mann med hvitt skjegg, lange støvler og rød kåpe. Han jobber innen logistikk, nærmere bestemt gaveombringing.