VESTEN STÅR OG SER PÅ: Spaltist Erling Dokk Holm mente lenge at man burde invadere land som er styrt av grusomme tyranner. Men den mislykkede invasjonen av Irak har ført til at Syrias president Bashar al-Assad får ture fram i fred. - Og i dag finnes det ingen som kan fortelle hva som er rett å gjøre. Det er ingen som vet. Vi kan sende folk til månen, men dette klarer vi ikke, skriver statsviteren. Foto: SANA / REUTERS / NTB SCANPIX
VESTEN STÅR OG SER PÅ: Spaltist Erling Dokk Holm mente lenge at man burde invadere land som er styrt av grusomme tyranner. Men den mislykkede invasjonen av Irak har ført til at Syrias president Bashar al-Assad får ture fram i fred. - Og i dag finnes det ingen som kan fortelle hva som er rett å gjøre. Det er ingen som vet. Vi kan sende folk til månen, men dette klarer vi ikke, skriver statsviteren. Foto: SANA / REUTERS / NTB SCANPIXVis mer

- Ingen vet lenger hva som er riktig å gjøre

Vi er ustabile, kaotiske og selvmotsigende, mener Erling Dokk Holm.

[bilde, right, six](Magasinet): Det er bare blitt sånn. Alle mine tanker om enhetlig og konsekvent orden er brutt sammen.

I mange år mente jeg at det var et stort gode å la folk regjere seg selv, jeg kunne ikke tro at folk ikke tålte total frihet.

Men nå som jeg hver dag går forbi den fullstendig avsiviliserte delen av Oslo - der dopet flyter fritt og langerne ikke skjuler sin virksomhet - har jeg endret mening.

Jeg har fått en snikende fornemmelse av at svært mange ville hatt det svært mye bedre om de ble tvunget til et annet liv.

Tidligere tenkte jeg at det ikke kunne vært meg, nå tenker jeg at det ville vært meg, om ikke jeg vokste opp i et samfunn som satte mange grenser og krevde mye lojalitet.

Brakkebygrenda

Men på veien hjem passerer jeg «Brakkebygrenda».

Her bor det okkupanter i skur og campingvogner, og det de har okkupert er ei tomt der det sto et hus som eieren i ren spekulasjonsiver tente på (sannsynligvis). Okkupantene er de mest kultiverte folka i dette strøket, og deres høflige anarkisme gir meg igjen troen på at doktrinær orden er en uting. Frihet avler fred.

Noe som henger på greip med at jeg lenge mente at man burde invadere land som var styrt av grusomme tyranner.

Det stemte også en liten stund. Det var USAs inngripen i 1995 som fikk slutt på krigen i Bosnia, og slik reddet hundretusener av liv.

Men siden har ikke denne taktikken fungert. USAs invasjon i Irak i 2003 gjør at Saddam Husseins plass i historien er for oppadstigende. Han var grusom, men folk flest hadde det bedre den gangen. Og så videre.

FRITT ORD: Erling Dokk Holm er statsviter og arbeider ved Markedshøyskolen og Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. Han skriver Fritt ord-spalten i Magasinet.
Foto: AGNETE BRUN
FRITT ORD: Erling Dokk Holm er statsviter og arbeider ved Markedshøyskolen og Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. Han skriver Fritt ord-spalten i Magasinet. Foto: AGNETE BRUN Vis mer

Og siden Syria brenner, og vi - Vesten - ikke griper inn, men står og ser på at landets innbyggere slaktes, så er det nettopp fordi invasjonen av Irak var så forferdelig mislykket.

Og i dag finnes det ingen som kan fortelle hva som er rett å gjøre. Det er ingen som vet. Vi kan sende folk til månen, men dette klarer vi ikke.[sitat, left, six]

Silikon ikke skadelig

Også når det gjelder de helt små sakene er det vanskelig å vite hva som er rett. Lenge hadde jeg en forestilling om at folk - og da spesielt kvinner - ikke burde fettsuges eller implantere silikon hist og her.

Jeg synes fortsatt det er forstyrrende, og jeg har lest at ingen blir lykkeligere av det.

Imidlertid sitter jeg i lunsjen og ser på mine kolleger. Spesielt kvinnene.

Det er flinke, morsomme og vakre damer i sin beste alder - sånn mellom 40 og 60 - og de farger håret nesten alle sammen. De vil ikke være grå, selv om de er det.

Og det er neppe skadelig. De lever godt med det overfladiske konseptet det er å se ut som 33 når du er 55, og de har ikke tenkt å stoppe.

De går ikke til grunne i skvalder om prinsessebryllup og cupcakes, de snakker om politikk, religion og er opptatt av sin neste. Hvis noen av dem skulle finne det for godt å stikke innom silikongarasjen på vei hjem, tror jeg de neppe ville tatt skade av det heller.

Vi er selvmotsigende

Det finnes flere eksempler, og de fleste av oss er slik. Vi har ustabile meninger, kaotiske praksiser, er selvmotsigende og permanent kverulerende med oss selv.

Vi er ufullstendige mennesker, og i gode øyeblikk er vi også klar over det. Alt jeg kan omfavne kan jeg avsky.

«I mange år mente jeg det var et stort gode å la folk regjere seg selv.» Erling Dokk Holm

Det overbeviste mennesket er blitt en stadig sjeldnere art.

Den åpenbare forklaringen er at verdens kompleksitet etter hvert har slått så voldsomt inn i våre liv at vi ikke lenger kan være sikre på hvordan vi skal skille mellom det som er virkelig godt, ganske godt og temmelig ondt. Årsakene er sammensatte og utfallene er ukjente.[sitat, right, eight]

De klassiske religionskritikerne har alltid hevdet at religionens makt - uansett hvilken religion det gjelder - er basert på et uopplyst folkehav.

De troende er narret, og hvis de får tilgang på fakta om universets sammensetning, naturens byggesteiner og historiens reelle gang, så vil de forkaste religionen og begi seg inn i rasjonaliteten.

Og mye av det har skjedd også. Avkristningen av Europa - sekulariseringen, som vi også kan kalle den - har økt dramatisk de siste 50 åra.

Irrasjonell hverdag

Men å gi seg hen til rasjonaliteten er ikke så lett. For selv om naturvitenskapen legger ut om en verden full av orden og system, så er det mer krevende å overføre dette rasjonalitetsperspektivet til vår sosiale og kulturelle hverdag. Både det i gata og det i verden.

For noen blir svaret å gå tilbake inn i religionen, for de aller fleste blir svaret å gi avkall på sin egen skråsikkerhet, men også på idealismen.

«Gi meg de rene og ranke», sa Rudolf Nilsen, « ... de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen og selger min store tanke, men kjemper til døden for den.»

Det høres vakkert ut, men det er hinsides. Det forutsetter at vi kjenner utfallet av våre gjerninger.

Det gjør vi nesten aldri.

«For noen blir svaret å gå tilbake inn i religionen, for de aller fleste blir svaret å gi avkall på sin egen skråsikkerhet, men også på idealismen.» Erling Dokk Holm