Inger Lises hemmeligheter

Hun har vært opprørsk hippie og søkende new age-entusiast, popstjerne og seriøs skuespiller. Nå har Inger Lise Rypdal (54) funnet Jesus og kjærligheten i KrF.

- ORDET KRISTEN vekker fort feil assosiasjoner. Og kristendommen står for så mange forbud, så mange fordommer, så jeg skjønner godt at mange rygger. Inger Lise Rypdal er som nesten alle kjente mennesker mye mindre enn forventet. Men hun holder seg godt - overraskende godt. Hva er hemmeligheten? Hyppige besøk hos kirurgen, fantastiske gener eller ekstremt sunt kosthold kombinert med trening, trening og atter trening? Rypdal er også i strålende humør i dag, til tross for at hun er vertinne for milliarder av virus som har en heidundrende fest på hennes regning. - Jeg forsøker å bruke Jesus..., sier hun og pusser nesa, - ...som et forbilde. Kjærligheten er det viktigste. Det å elske din neste som deg selv, og ikke å dømme andre, er vanskelig. Men jeg forsøker. Jesus er forresten et godt eksempel til etterfølgelse, om du er kristen eller ei.DET ER HØYT under taket i Rypdals stue. Leiligheten i en gammel bygård, i ei stille gate noen steinkast bak Slottet, er smakfullt innredet. Lyse møbler, parkett, myke tepper og et stort langbord. Et mykt ullpledd er liksom tilfeldig slengt over sofaryggen, som om en fotograf fra et interiørmagasin når som helst kan komme innom. Rypdal serverer te med honning og vafler med brunost. - Så nå har nok en gammel opprører og new age-profet, som så ufoer på høylys dag, blitt gla\'kristen?Rypdal bare smiler av forsøket på provokasjon. - Jeg var innom det meste av alternative ting før jeg skjønte at det jeg søkte lå like her, sier hun og holder pekefingeren et par millimeter fra den forkjølelsessåre nesetippen. - Jeg har funnet mitt alternativ.Rypdal, den gang Andersen, tilbrakte barndom og ungdom på Toten. I et hjem - som det heter i klisjeen - «fullt av sang og musikk». Far spilte til dans med jazzens standardlåter på repertoaret, og mor, som var aktiv i pinsemenigheten, spilte gitar og sang bedehussanger. Så Inger Lise lærte både «Hvilken venn vi har i Jesus!» og «My Foolish Heart» tidlig. Sjøl ville hun synge heit og kraftig soul.«VI - VI TO er ikke Romeo og Julie, som begge fra teateret er kjent...» Husker du den? Det hele begynner en sein kveld i 1968. På legendariske Club 7 er det stint av røyk, folk og politiske meningsutvekslinger. I Paris står studentene på barrikadene, på scenen i Oslo står 18 år gamle Inger Lise Andersen fra Toten. Og i salen: plateprodusent Arve Sigvaldsen. - Han spurte om jeg ville komme i studio dagen etter. Han hadde kjøpt ferdig komp til en tysk slager. «Hjelp!» tenkte jeg, men møtte opp. Han ga meg teksten, spilte låten, men jeg syntes ikke den hadde noe «groove», ikke noe «soul». Jeg syntes det hele var kjempekjedelig!- Det liknet lite på Aretha Franklin og James Brown?Rypdal rister på hodet. - Så dro jeg på ferie til Stockholm. Da jeg kom tilbake til Norge, var hele verden snudd på hodet. Alle visste hvem jeg var og «Romeo og Julie» toppet alle lister. Jeg fikk sjokk. - Og dermed var du tjoret i «popsyngedame»-båsen og livet ditt besto for det meste i å lage norske versjoner av utenlandske hitlåter?- Kjempekjedelig. Jeg var vaskeekte hippie, opptatt av krig og fred og sånn, vet du. Og over natta ble jeg popstjerne som ikke engang fikk lov til å velge sine egne klær. Det syntes jeg var kjipt. Så jeg satte meg ofte på bakbeina. Det var mange ting jeg nektet plent å synge inn. Nå skulle jeg ønske jeg hadde nektet mye mer. «Fru Johnsen» er en låt hun ikke angrer at hun spilte inn. Teksten, forfattet av Dagbladets kulturjournalist Terje Mosnes, forteller om en ung alenemor, i tidsriktig miniskjørt, som tar et drabelig oppgjør med dobbeltmoralen i ei bedehusbygd innerst i en norsk fjord. Fra deler av Kristen-Norge steg det opp et protestbrøl så øredøvende at om det ikke hadde redusert Jerikos murer til det fineste pudder, ville det garantert ført til en og annen sprekkdannelse. Og søte, unge Inger Lise, fremdeles i tenåra, ble i visse kretser en representant for alt det onde og syndige i verden. - Det var helt vanvittig. Helt utrolig! sier hun, sperrer opp øynene og gliser bredt. - Og jeg likte det egentlig godt. Da kom opprøreren i meg fram. Og så hadde låten litt sånn «djing, djii, ni, ni, niiiii», sier hun mens fingrene leker med strengene på en luftgitar. - Den hadde sjel og snert. Jo, jeg er glad for den.Rypdal er også glad hun slo gjennom den gang og ikke i dag.- Arve Sigvaldsen og jeg kunne holde på lenge i studio, men det var heldigvis ingen som så hvordan han strevde for å lære meg ting. I disse «Idol»-tider blir jo alt gjort for åpent kamera. Det er helt forferdelig å kalle unge, håpefulle for både det ene og det andre. Jeg kan ikke skjønne at det skal være nødvendig å være så tøff mot amatører som de er i «Idol». - Var det lettere å slå gjennom den gangen?- På en måte ja, fordi grensene i verden er blitt borte. Nå må du enten være så original at du skiller deg ut på grunn av egenart, eller ha et helt suverent talent. Og så skal du se ekstremt bra ut i tillegg, sier hun.I åra etter «Fru Johnsen» fulgte en rekke hits, flere presseoppslag, både teater- og filmroller, og enda flere oppslag. Og 14. november i fjor kunne Rypdal lese om seg sjøl på førstesida av Norges største avis. Men nå gjaldt det noe ganske annet. «Forelsket Inger Lise Rypdal fant lykken med stortingsmann. KrF-toppen Lars Rise er Inger Lise Rypdals nye kjæreste.» - DU SANG EN GANG om å være «nyforelsket 70 år». Hvordan er det å være «n yforelsket 54 år»?- Jeg hadde ikke tenkt å si så mye om det der, men...Hun smiler litt brydd.- Jo, det er alltid deilig å være forelsket, slår hun fast. - Den største forskjellen nå er at det tar lengre tid før man gir etter for forelskelsen. Jeg har jo bommet noen ganger, og blir mer redd for å gjøre feil. - Er det mindre heftig å være forelsket nå?- Hjerteklappen forsvinner aldri. Jeg har sett gamle mennesker som oppfører seg som om de var tenåringer og blir helt tullete. Det er helt fantastisk. Jo, det er deilig å være forelsket, uansett alder.- Også i full offentlighet?- Nei, den førstesida var ikke noe særlig. Hvis man har giftet seg med en person, vet man at det er hundre prosent bankers. Det er ikke så morsomt å dele ting med folk når det ennå er forholdsvis nytt. Men, samtidig var det litt greit, så slipper vi å snike oss rundt lenger.- Hva er det med ham som appellerer til deg?- Han er veldig musikalsk. Pluss at han er en bra person. Jeg traff ham... Nei, sier hun overrasket, - hør på meg, nå begynner jeg. Jeg hadde som sagt ikke tenkt å si så mye om dette.Rypdal tenker seg om et øyeblikk, reiser seg og går ut. Sekunder etter er hun tilbake med nypusset nese og nye hvite lys til staken på bordet. - Ok. Han er en voksen og spennende person, en idealist med bra verdier. - Og det var kjærlighet ved første blikk?- Eh..., nesten. Jeg ble nysgjerrig, sier hun og ler. - Og når blir det bryllup?- Det vil jeg ikke svare på. Men jeg er ikke fremmed for å gifte meg igjen.19 år gamle Inger Lise sa ja til sin forlovede, musikeren og komponisten Terje, og fikk etternavnet Rypdal i august 1969. Året etter kom sønnen Daniel.- Jeg var jo nesten et barn sjøl. Sju år etter ble Marius født, men da følte jeg meg skikkelig voksen. Da hadde jeg jo allerede en sønn som gikk på skolen. - Noen fordeler ved å bli mor så ung?- At jeg nå er både kompis og mor. Jeg har kjempekontakt med begge to og de er verdens flotteste sønner. Daniel er revisor og Marius musiker. Akkurat nå jobber jeg sammen med Marius. Det er kjempemoro. - Angående å gifte deg igjen, du har ikke fått skrekken selv om du ble både gift og skilt med pressen til stede?- Nei jeg har ikke det, selv om jeg må si at all oppmerksomheten ikke var bare morsom. Men...Hun blir avbrutt av mobiltelefonen som durer som en illsint veps. Rypdal gjør kort prosess, sikter inn og treffer av-knappen med stor presisjon. - Jeg har vært en slags offentlig person hele livet, så jeg kjenner ikke til noe annet. Det er kanskje like greit. Og den førstesida om meg og Lars gjør meg egentlig ikke så mye. Noen dager etter er sånt glemt. Dessuten fikk jeg masse hyggelige tilbakemeldinger - endelig en positiv sak på førstesida.UNDER VALGKAMPEN i fjor fikk Inger Lise Rypdal en forespørsel fra statsminister Bondevik om å underholde på KrFs valgkamparrangementer. Betyr det at hun deler partiets politiske linje?- Politikk, stønner hun. - Jeg er ikke så veldig opptatt av det. I hvert fall ikke partipolitikk. Altså ... KrF står for en del verdier jeg synes er veldig viktige, og mye av politikken de fører er bra, bare den ikke blir overmoraliserende. - Noen vil si det er nettopp det de er, for eksempel i forhold til homofili og abort?- Jeg har ingenting imot homofile prester, men abortspørsmålet opplever jeg fremdeles som et enormt vanskelig moralsk dilemma.- Du mener vi kunne trenge en ny diskusjon i forbindelse med abortloven?- Hvis man er uheldig og blir gravid - og at det er det verste som kan skje - så klart man må få lov å ta abort. Men samtidig klarer jeg ikke å si at man i alle tilfeller skal få lov å ta liv. Rypdal sukker tungt.- Jeg er glad det ikke er meg som skal sitte og løse disse problemene. - Opplever du det som ironisk at du, selveste «Fru Johnsen», har sunget på KrF-møter?- Nei. Og så sang jeg ikke akkurat den, da. Men det kunne jeg gjort. Jeg står for alt det den sier den dag i dag. Har ingenting til overs for moralisering og dobbeltmoral.I HJEMMET TIL RYPDAL er det ikke noe som vitner om hennes bedrifter. Ingen Spellemann-pris på peishylla, ingen gullplater eller film- og teaterplakater pryder veggene. Rypdal har et nøkternt forhold til egen karriere, og har gjemt bort priser og trofeer i skuffer og skap. Allerede i 1974 debuterte hun som skuespiller i Prøysen-kabareten «Kjæm du i kveld» på Det Norske Teatret. Siden fulgte Chat Noir-revyer, hovedroller i filmer både her og i Sverige, samt diverse teaterstykker. Hennes største suksess på scenen var som Edith Piaf, en forestilling hun spilte over hundre ganger. Men de siste åra har det vært stille. Bortsett fra en reprise på såpeserien «Venner og fiender» på TVNorge har den en gang alltid tilstedeværende Rypdal, glimret med sitt fravær. Men Rypdal har på ingen måte trukket seg tilbake, hun har bare skiftet arena. De siste tre åra har det handlet om forestillingen «Kvinnen ved brønnen», basert på historier fra Det nye testamente. Turnévirksomheten har vært hektisk - om hun ikke har vært der ennå, kommer hun snart til en kirke nær deg. - Den forestillingen har fått eget liv. Jeg har ikke tall på hvor mange forestillinger jeg har spilt. Om noen uker reiser jeg ut igjen. - Og du er din egen impresario?- Ja, dette har jeg satset på selv - også økonomisk. - Er ikke det til å få grå hår av?Rypdal trekker på skuldrene.- Apropos, utseendet ditt. Du ser overraskende godt ut. Hva er hemmeligheten?- Jeg trener mye. Løper om sommeren og går i helsestudio om vinteren. Jeg røyker ikke og drikker lite alkohol. Kaffe styrer jeg også unna. - Høres ikke så veldig morsomt ut?- Å jo da. Jeg fikk en gang et interessant og morsomt svar på hvorfor jeg ser ut som jeg gjør, sier hun hemmelighetsfullt.- Bortsett fra gener, hva da?- Jeg har alltid hatt veldig lavt blodtrykk.- Ja vel?- Ja, jeg eldes seinere. - At alt liksom går på lavere bluss? Litt saktere?Rypdal ler. - Ja, noe sånt kanskje. Aberet er at jeg fort blir svimmel når jeg trener. Men så snart jeg får opp blodtrykket, kan jeg løpe og løpe og løpe. - Vi er midt i den tida da aviser og ukeblader flommer over av tips om både å føle seg og se bedre ut. Hva er dine tips?- A-vitaminkrem. Du får den på resept og den kan være ganske sterk, men den tar bort smårynker og sånt. Og så må du bruke faktor 30 i sola. Solarium er helt krise. Ønsker du brunfarge, bruk selvbruningskrem. Eller betakaroten.- Hva for noe?- Sånt som er i gulrøtter. Du får fin farge i huden og så er det sunt i tillegg. Og så har det selvfølgelig mye å si hva du spiser. Det er viktig å begynne dagen skikkelig. Hver morgen blander jeg eple, sitron, banan, hvitløk og to spiseskjeer Udo\'s Choice - en olje full av vitaminer - i en blender. Det renser, smører og dreper bakteriene. Og så bør du ikke spise noe annet før du har vært på do. Det skjer forresten ganske fort etter hvert. Mange som har problemer med fordøyelsen, blir kjempefine i magen.- Men alt dette hjelper åpenbart ikke mot forkjølelse?Rypdal rister oppgitt på hodet og finner fram lommetørklet igjen. - Blir du ofte spurt om du har løftet og fikset litt på ting?- Ikke så veldig ofte, men jeg tror mange tenker det uten å våge å spørre.- Ok. Har du det?- Nei, jeg har ikke løftet på ting. En ansiktsløftning hadde sikkert vært veldig fint. Men hvorfor skal jeg gjøre det? Jeg er fornøyd slik jeg er. - Og så sies det at forelskelse holder en ung?Rypdal smiler og i de forkjølelsesblanke øynene gnistrer det lekent. - Nei, det skader selvfølgelig ikke å være forelsket.

    eirik.alver@dagbladet.no

Foto: Scanpix