Ingunn Yppen

Ingunn Yssen var ikke redd for å legge seg ut med Norges mektigste kvinne. Hun har overlevd verre ting.

-  DET ER DEN TØFFESTE beslutningen jeg har tatt i hele mitt liv. Men det handlet om selvrespekten min. Hvis jeg ikke hadde gjort det, ville jeg ha klandret meg selv resten av livet. Skulle jeg være en av alle dem som lar trakassering passere, gang på gang? Skulle jeg også tie? Vet du hva? Jeg tror aldri jeg hadde tilgitt meg selv.

INGUNN YSSENS DAGER har vært makeløse siden hun satte en hel fagbevegelse i brann ved å si opp jobben som internasjonal sekretær - og samtidig publisere avskjedsbrevet. Bare uværet på Vestlandet kjempet om overskriften med stormen som herjet på Youngstorget. Men Yssen bærer ingen ytre tegn på å ha gått gjennom sitt livs mest turbulente dager. Hun sier hun har sovet godt, hun er kvikk og kampklar, og ja, faktisk blid.

Idet vi svinger inn døra til en kafé på Majorstua i Oslo, blir vi stoppet av en av folkets representanter:

-  Jeg vil bare si at jeg er så glad for at du har gjort det du har gjort. Nå må LO bli kvitt den der arrogante dama.

Den eldre kvinnen er ikke alene om å støtte Yssen. En meningsmåling utført av Synovate MMI for Dagbladet viser at sju av ti nordmenn mener Valla har håndtert konflikten med Yssen dårlig. Onsdag gikk også de to tidligere statssekretærene i Justisdepartementet, Berit Reiss-Andersen og Øystein Mæland, ut med sin støtte til Yssen og sa at de trakk seg fra jobben etter tur på grunn av omfattende samarbeidsproblemer med daværende statsråd Gerd-Liv Valla.

DET NORSKE ARBEIDERPARTI er ingen søndagsskole, og LO ingen velforening. I et hus hvor folk spiser hverandre til frokost, har Ingunn Yssen den siste uka forsøkt å leve opp til arbeiderbevegelsens tradisjoner. Noen vil si hun har lyktes godt. Men like sikkert som Gerd-Liv Valla fortsatt er LOs ubestridte leder, er Ingunn Yssen innehaver av Norges mest glødende mobiltelefon. Det har vært hundrevis, Yssen påstår tusenvis, av tilbakemeldinger i innboksen. Ifølge Yssen er alle positive. Med ett unntak, som Yssen nå siterer fra:

«Hvis du syntes dette var så viktig prinsipp, så skulle du gått til rettssak og fått argumentene dine prøvet. Din feiging!»

KRANGLING HAR VÆRT en del av Yssens oppvekst på Manglerud i Oslo. Med to brødre og 18 unger i oppgangen, lærte hun seg tidlig å kjempe for å være synlig. Begge foreldrene var i full jobb, faren var sivilingeniør med eget firma, moren jobbet for ham, og Ingunn ble gatas første nøkkelbarn.

-  Mitt store privilegium var at jeg ble tatt på alvor. Fra jeg var bitte, bitte liten. Rettferdighetssansen fikk jeg av mine foreldre. Min far gadd faktisk å krangle med meg da jeg vokste opp. Vi diskuterte alt mulig og ble så uenige og sinte at vi måtte gå på hvert vårt rom. Da føler du deg betydningsfull. At det du sier og dine argumenter er så viktige, at faren din blir så rasende at han må gå inn på soverommet for å samle seg. Det er den største gaven han ga meg. Jeg opplevde at han så på meg som sin likemann. Og slik har jeg vel gått gjennom livet da, og tatt det som en selvfølge at folk skal se meg og ta meg alvorlig.

TUNGVEKTSKAMPEN I LO handler ikke bare om to sterke kvinner i kamp, to tilfeldige arbeidskolleger som er dypt uenige: Det er to nære venninner som er blitt fiender.

Da Gerd-Liv Valla fylte 50 år, ble dagen arrangert av, og feiret i leiligheten til Ingunn Yssen. Og vi snakker her om to damer godt viklet inn i et nettverk bestående av landets mektigste.

Da Ingunn Yssen fylte 40 år, sto hennes gode venn Jens Stoltenberg på talerlista. Og vår statsminister er også en nær venn av Yssens eksmann, reklamemannen Kjetil Try.

-  Når skjønte du at forholdet til Valla hadde skåret seg?

-  Vårt vennskap var over før jeg startet i LO. Vårt profesjonelle, gode forhold skjønte jeg var dårligere enn jeg hadde trodd ganske raskt etter at jeg kom til LO.

Tirsdag denne uka kastet også forfatter Vetle Lid Larssen seg inn i debatten. Han lanserte teorien om at både Jens Stoltenberg og Kjetil Try har vært bakmenn i skittentøyvasken som skal ha svekket Valla, alt for at Stoltenberg skal gjenvinne stillingen som Norges ubestridte leder etter flere ganger å ha blitt refset av LO-lederen. Lid Larssen spør blant annet om Yssens oppsigelse er en nøye uttenkt strategi for «hvordan man skremmer en brysom Gerd-Liv Valla, en belastning for partiet og statsministeren, tilbake i jordhullet?».

-  En konspirasjonsteori uten rot i virkeligheten. Den forutsetter at jeg er en viljeløs nikkedokke uten selvstendige meninger og integritet, som vil la meg bruke, sier Yssen.

-  Har du snakket med statsministeren om konflikten med Valla?

-  Jeg har aldri snakket med Stoltenberg om denne konflikten. Dette er en høyst ufrivillig situasjon jeg har kommet opp i og som jeg helst ville vært foruten.

-  Er du omgangsvenn med Jens?

-  Jeg ble kjent med Jens og Ingrid da jeg var 14- 15 år gammel, gjennom Kjetil. Vi har sett hverandre mye opp igjennom åra. Etter at Kjetil og jeg gikk fra hverandre, har jeg sett Jens langt mindre. Jeg vil si dessverre, for jeg liker Jens veldig godt, men slikt skjer jo ofte etter en skilsmisse.

-  Hvor sentral var din eksmann Kjetil Try i din offentlige oppsigelse?

-  Kjetil er min gode venn som jeg har snakket med underveis og som i likhet med andre gode venner har gitt meg råd. Og jeg er glad jeg har kompetente venner som kunne gi meg råd i en situasjon hvor jeg skulle gå ut mot Norges mektigste person. Beslutningen har imidlertid vært min og min alene. Det var jeg som måtte stå der.

-  Hva er din rolle i Ap-nettverket?

-  Den er overvurdert. Mine politiske meninger har alltid gått litt på kryss og tvers, det samme har vennskap innenfor partiet. Men jeg kjenner mange i partiet, noe annet ville vært rart, jeg har jo jobbet der i mange år.

Da Yssen og Valla i juni i fjor var enige om at Yssen burde slutte som leder av Internasjonal avdeling i LO, slo Ap\'s mektige partisekretær Martin Kolberg på tråden til UD og spurte om det var jobb til Yssen der.

-  Er Martin Kolberg din venn?

-  Jeg har mange venner i Ap. Jeg anser Martin som en av dem.

Skilsmissen fra Try har hun beskrevet som «uproblematisk». Da Yssen ledet Likestillingssenteret, brukte de tjenestene til Try Reklamebyrå - drevet av den daværende ektemannen.

«Vi har jobbet billig og delvis gratis, fordi hun er kona mi,» sa Kjetil Try til Dagens Næringsliv om oppdraget.

INGUNN YSSEN HAR opplevd motgang før, en motgang du ikke kan kjempe mot. På få år mistet hun en bror og begge foreldrene.

-  Du blir sterkere av å ha opplevd ting som er vanskelige. Begge foreldrene mine var relativt unge da de døde. Av grusomme sykdommer. Moren min fikk Alzheimer. Det finnes ikke noe i verden som er verre enn det. Faren min fikk både Parkinson og Alzheimer. Det er virkelig snakk om å dø langsomt, pinefullt og uten verdighet. Det finnes ikke noe verre. Har du overlevd slike ting, overlever du alt.

Ingunn Yssen var statssekretær for Gerd-Liv Valla da moren ble syk.

-  Jeg må innrømme at det var en periode av livet mitt der jeg mistet følelsen med tid og sted. Det å være statssekretær og jobbe mye, å ha syk mor, og mann og barn. Jeg ble en gang spurt om hvilke hobbyer jeg hadde. Hallo! Hobbyer! Hvem har tid til det? Men sånn er det. Du får gjøre så godt du kan. Men det kanskje verste med sykdommen til mor og far var at du blir så maktesløs. Det finnes ingen behandling. Det var ingenting jeg kunne gjøre. Det er den aller verste følelsen. Og det er litt av bakgrunnen for at jeg gjør det jeg gjør nå. Dette kan jeg gjøre noe med.

INGUNN YSSEN KALLER de tre og et halvt åra i LO for en «utvisking av personligheten».

-  Jeg er blitt fratatt integriteten min ved systematisk undertrykkelse i flere år. Det første året jeg jobbet i LO og jeg opplevde at Gerd-Liv Valla sto og skrek til meg på Gardermoen, ropte jeg tilbake. Men tre år seinere, da hun fortsatt kjeftet på meg, sa jeg ikke noe. Jeg tok ikke til motmæle. Og det er da det bør ringe noen varselklokker.

-  Hva skjedde på Gardermoen?

-  Dagen før hadde Gerd-Liv vært på kartellkonferanse på Gol der hovedtemaet var EU, vi skulle opp grytidlig for å fly til Brussel. Før møtet på Gol hadde Valla varslet at hun var gått i tenkeboksen når det gjaldt EU-spørsmålet. Det var naturlig at Internasjonal avdeling var involvert i dette spørsmålet, og jeg hadde bidratt med flere poenger i talen hennes der oppe. En av formuleringene jeg hadde skrevet, rullet og gikk på radioen hele dagen. Så kommer jeg og plukker henne opp morgenen etter. Gerd-Liv kommer ut, åpner døra, slenger veska inn i bilen og setter seg foran og er bare rasende. Virkelig rasende. «Jøss, morgengretten,» tenker jeg. Så tar jeg opp gårsdagen med henne og nevner at jeg hørte henne på radio hele dagen. Hun smeller tilbake: «Alt du hadde skrevet til meg, var bare håpløst. Jeg kunne ikke bruke noe av det.» Jeg blir jo sjokkert, men hun fortsetter å kjefte og smelle hele veien til vi kommer til Gardermoen. Da får jeg nok. Jeg sier: «Gerd-Liv Valla, ikke snakk sånn til meg. Jeg er voksen. Hold opp!»

-  Hun ble helt satt ut av at jeg tok til motmæle. Men de siste åra har jeg ikke sagt noe når slike episoder har inntruffet. Jeg tenkte det plutselig etter fødselspermisjonen for halvannet år siden: «Jeg gjør virkelig ikke det. Jeg tar ikke igjen lenger». Jeg anser meg som sterk, men selv jeg ble fratatt selvrespekten. Jeg våknet om morgenen og tenkte på Gerd-Liv Valla, jeg la meg om kvelden og tenkte på Gerd-Liv Valla.

Til slutt ble hun sykemeldt. Yssen var borte i fem måneder.

-  Hva gjorde du i den perioden?

-  Jeg var utkjørt og utslitt, så til å begynne med var det svært lite jeg fikk gjort. Men etter hvert fikk jeg profesjonell hjelp fra forbundet mitt og fra advokaten min, Ingeborg Moen Borgerud. Det gikk uendelig mye tid til å forsøke å finne en løsning på situasjonen, deretter gikk det tid til å ta den tøffeste beslutningen jeg har tatt i mitt liv. Jeg fikk spesielt god støtte av tidligere LO-kollega Erna Ansnes i denne perioden.

-  Hvorfor fikk ikke LO kontakt med deg?

-  Det fikk de, korrespondansen mellom min advokat og LOs advokat viser det.

-  Hvorfor valgte du å kommunisere gjennom advokat?

-  Jeg ble oppringt av personalsjefen i LO, som spurte om jeg var frisk nok til å stille opp på et møte med Valla. Jeg sa som sant var, at det var jeg ikke. Gjennom forbundet mitt fikk jeg advokat, og da sa vi oss villige til å møte Valla sammen.

TIL SLUTT STO hun igjen med bare ett alternativ, sier Yssen.

Å gå offentlig ut med saken.

-  Jeg hadde prøvd alt, bortsett fra at jeg ikke ville ha en sluttpakke. Og jeg kunne ikke gå tilbake. Så jeg sa opp.

-  Hva tenkte du den dagen saken sto på førstesida av VG?

-  Dagen før oppslaget var egentlig dagen med de store nervene. Da ga jeg intervjuet og leverte oppsigelsen. Jeg visste at det ville bli en stor sak, som jeg selvfølgelig ikke kunne vite utgangen på. Men jeg visste at jeg hadde gjort det rette.

-  Er det en spesielt sterk lojalitetsplikt i LO?

-  Det er mange flinke folk i LO. Problemet er, og dette har jeg diskutert med flere i organisasjonen: Det er en forståelse av at man ikke kan si at lederen er dårlig, for da sier man samtidig at LO er dårlig. Det er sikkert derfor mange er sinte på meg der nede. Men jeg føler meg ikke illojal mot LO. Jeg vil LO vel. Jeg tror på «saka», men mener at på sikt vil en slik lederstil som Vallas skade LO. Moderne mennesker er kritiske og finner seg ikke i trakassering fordi de stiller spørsmål. Gerd-Liv Valla sier at hun elsker diskusjoner og motargumenter, og henviser til Gro Harlem Brundtland. Det er helt riktig at Gro var en veldig demokratisk leder. Og hun tok inn Gerd-Liv Valla på Statsministerens kontor i forvissning om at Valla var uenig med henne i nesten alle politiske spørsmål. Så Valla er jo selv blitt hørt. Så beundrer hun dette, men uten å følge det opp. Hun tåler ikke kritikk og motforestillinger.

-  Hva er lojalitet for deg?

-  Ingen vil være illojale, vi vil stå våre venner bi og være ordentlige i alle forhold. Folkeskikk kaller vi det, og allment betyr det vel at vi sparker oppover og ikke nedover, at vi aldri tar dem som er mindre enn oss. Men lojalitet handler også om å tørre å si fra, ekte venner gjør det til hverandre.

-  Hva følte du da du så Valla bli intervjuet av Fredrik Skavlan i «Først & sist»?

-  Jeg var glad jeg ikke var der.

-  Tar du selvkritikk på noe i denne prosessen?

-  Det er alltid noe å ta selvkritikk på. Men jeg angrer ikke på at jeg gikk ut med dette.

-  Ville du gjort noe annerledes?

-  Jeg følte ikke at jeg hadde noe alternativ. Jeg forsøkte å finne en løsning.

-  Det må to til for å skape en krangel. Hva kan du ha gjort galt?

-  Uansett om jeg hadde vært en ordentlig bråkmaker, fins det kjøreregler i arbeidslivet. Det er selvfølgelig to parter i en konflikt, men arbeidstaker og arbeidsgiver er ikke to likeverdige parter. Det er nettopp derfor det er så viktig med slike regler.

BÅDE FAMILIE OG VENNER advarte Yssen mot å ta en offentlig oppvask med Valla.

-  Deres intensjoner var gode. Varslere betaler ofte en forferdelig høy pris. De blir liggende igjen, de blir skadet av det. Enten fordi det er belastende i seg selv eller fordi de blir stemplet som hysteriske. De blir ofrene. Dette var mine nærmeste redde for at skulle skje med meg. Og hvem er det som tilbyr sånne mennesker jobber etterpå, da?

Noen har tilbudt Yssen jobb, uten at hun vil si hva det dreier seg om.

-  Det jeg er sikker på, er at jeg enten må være sjef selv, eller jobbe for en sjef som jeg virkelig har respekt for. -  Det har kanskje å gjøre med ditt offentlige image som sint og streng?

-  Sint har jeg vært. Det er et inntrykk folk fikk da jeg var likestillingsdirektør. Men da var rollen min å være streng. Det jeg har hørt ofte i mitt liv, er at jeg har vært veldig tydelig. Det kan kanskje oppfattes som strenghet, fordi mange pakker inn veldig godt det de mener. Jeg har ofte støtt på mennesker som utbryter: «Jøss, men du er jo hyggelig!»

-  Ville det vært enklere for deg om Valla var en mann?

-  Det som er trist, er at det fortsatt er så få kvinner i viktige posisjoner. Jeg har brukt mange år av mitt liv på å kjempe for at kvinner skal inn i lederstillinger. Uten at jeg mener at kvinner nødvendigvis er så forskjellige fra menn, og at de derfor må få slike posisjoner. Eller at verden blir et mykere og bedre sted hvis alle sjefsjobber blir besatt av kvinner. Men det er for få kvinner, og det er et demokratisk problem.

-  Den siste uka har du vel på et vis fått oppfylt din gamle barndomsdrøm om å bli minerydder?

-  Ha-ha-ha-ha-ha.

Ingunn Yssens latter er påfallende lik en påhengsmotor med oppstartsvansker.

-  Ja. Min gode venn Anders Hornslien, som har vært engasjert i mineryddingsarbeid, sa til meg en gang: «Ingunn, du passer overhodet ikke til å bli minerydder. Det krever nemlig så utrolig stor tålmodighet. Glem det.»

-  Men du skulle redde verden da du var ung?

-  Har ikke sluttet med det, jeg. Nå ser jeg at Valla har brukt det som et poeng mot meg. Det er ikke det at jeg tror at jeg kan redde verden. Men det må jo være et poeng å prøve. For noen år siden fikk jeg nok en gang spørsmålet som de fleste kvinnelige ledere får i løpet av karrieren: Hvordan kan du gjøre karriere og jobbe så mye, og samtidig være mor? Så jeg lurte litt selv, og spurte min datter Kaya: -  Synes du at du har hatt det forferdelig fordi jeg har jobbet så mye? «Men mamma, du skal jo redde verden,» svarte hun.

DET ER GÅTT 23 ÅR siden Kaya kom til verden. For to år siden fikk Yssen sønnen Arthur med sin nåværende samboer Dagfinn Hertzberg, som jobber i forskningsstiftelsen Fafo. Å bli mor igjen i moden alder har ført til del to av hektisk hverdag med familieliv. -  Men det er mye enklere nå enn da jeg var 21 og fikk mitt første barn. Selv om jeg måtte lære en del ting på nytt, er jeg mindre engstelig. Før kunne jeg bli veldig bekymret. «Hvorfor går hun ikke, hvorfor smiler hun ikke?» I dag er jeg mer avslappet.

-  Det sies at du er et så sterkt konkurransemenneske at du fikk barn nummer to fordi din eksmann Kjetil Try skulle få barn nummer to?

-  Hva! Ha-ha. Nei, hvem i all verden har sagt noe slikt? Det må være et menneske uten barn. Så gal er jeg ikke. Det å få barn er en meget alvorlig ting. Men det er nok riktig at det var elementer av konkurranse i ekteskapet vårt. På et tidspunkt måtte Kjetil innrømme at jeg var smartere enn ham, hvilket jeg fikk ham til å skrive ned på en lapp, forteller Yssen.

-  Jeg tror jeg har den ennå.