En dag, kanskje om hundre år, når han har ligget i den våte jorda til det bare er råtne bein igjen av det som en gang var kroppen hans, vil en sommervikar på en kirkegård sakte spa ham fram til lyset igjen. Kanskje vil denne sommervikaren grave helt til spaden treffer ham over nesebenet, knuser skallen på ham, før han kaller på en liten gravemaskin. Maskinen vil sope ham opp i en haug av jord og knokler som blir liggende i sommerluften, mens en ny kiste fires ned i mørket. Så vil han, eller det som er igjen av ham, kastes tilbake i jorda.