Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Inn i skyggen

Israel vil ha ham deportert. Palestinske ledere forsøker å skyve ham til side. I ruinene sitter Yassir Arafat (73) og klamrer seg til makten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN PALESTINSKE SJEFFORHANDLEREN Saeb Erekat hadde kommet til et av sine utallige møter med Yassir Arafat i hans sønderskutte hovedkvarter i Ramallah {ndash} Muqata. Bare én bygning står igjen etter at israelske tanks og bulldosere tre ganger har herjet det palestinske presidentkomplekset nord i Ramallah. Store israelske styrker står bare minutter unna og kan når som helst rykke inn og gjøre slutt på Yassir Arafat. De drøfter deportasjon av Arafat. Det ulmer under ham internt. Og han makter ikke lenger å detaljstyre sine bevegelser, slik han tidligere gjorde.VANLIGVIS MØTES Erekat og Arafat på hans trange kontor der han siden desember 2001 har sovet, spist og arbeidet. Når han skal be, går han ned i første etasje til en provisorisk moské. Staben hans deler resten av den sparsomme plassen. I de små rommene sover det opptil 20 personer hver natt. I noen av rommene er ytterveggene sprengt bort. Bare én gang de siste 16 månedene har Arafat vært ute av Ramallah, og han går svært sjelden ut av kontoret. Han er svært preget av isolasjonen, og humøret svinger voldsomt, fra dyp depresjon til overstadig munterhet, forteller kilder som har møtt Arafat i den seinere tida.Derfor kom det som en overraskelse på Erekat da Arafat foreslo å holde møtet ute i den varme vårsola. PÅ TO ENKLE STOLER utenfor inngangsdøra satt de to {ndash} ministeren og presidenten {ndash} og drøftet den kanskje mørkeste situasjonen noensinne for sitt land. Arafat med blek hud etter måneder uten sol, Erekat velfødd og elegant kledd, som alltid. To menn på pinnestoler i en ruinhaug. {ndash}Sola gjør godt, sa Arafat.Yassir Arafat har alltid trivdes i sola. Det er hans evige plassering av seg selv i sentrum for den palestinske kampen som har gjort ham til det han er {ndash} symbolet på den palestinske motstanden mot Israels okkupasjon. Våren 1968 sto han i spissen for motstanden da den israelske hæren angrep landsbyen Karameh i Jordan. I Beirut sørget han alltid for å vise seg i kampsonen. Da det første palestinske intifadaopprøret brøt ut i desember 1987, sørget Arafat raskt for å ta kontrollen over oppstanden fra sitt eksil i Tunis. 13. august 1993 tok han handa til statsminister Yitzhak Rabin i sollyset utenfor Det hvite hus, og i 1998 kunne han ønske president Bill Clinton velkommet til Gaza by. For øyeblikket er ikke Arafat lenger i sentrum der kampen for en palestinsk stat utspiller seg. I forrige måned var det et stormfullt møte mellom Arafat og hans utpekte statsminister Abu Mazen. Mazen marsjerte ut av presidentens kontor i raseri. Arafat løp etter for å stoppe ham, men kunne ikke løpe lenger enn til døra. Derfra så han at Mazens kortesje forsvant. Og da George W. Bush lanserte sitt veikart for fred i begynnelsen av juni, var det Abu Mazen som satt i sollyset i den jordanske badebyen Akaba, sammen med Bush og kong Abdullah av Jordan.{ndash} Han fortæres av å ikke være i sentrum. Men foreløpig aksepterer han det, sier professor Hisham Ahmed ved Birzeit-universitetet i Ramallah.DET ER ET YTRE PRESS som har utløst maktomveltningen i det palestinske lederskapet. Allerede i desember 2001 gikk det opp for Arafat at han ikke kunne regne med noe forhold til president George W. Bush. Amerikanske diplomater sa det rett ut til ham, og til deres store overraskelse tok Arafat til tårene. Allerede i 1969 mente Arafat at palestinerne aldri kunne få sin egen stat uten USA som mekler i konflikten med Israel. Det skriver Said K. Aburish i boka «Arafat. From defender to dictator». Tidligere i vår ble det tydelig for ham at hans person står i veien for et amerikansk engasjement i konflikten.BAK BUSH-ADMINISTRASJONENS LINJE ligger knallhardt press fra Israels statsminister Ariel Sharon, som i lang tid har forsøkt å skille Arafat fra den palestinske saken. Arafat trodde i fjor vår, til tross for den massive israelske invasjonen av palestinske byer under operasjon Defensivt skjold, at han skulle ri stormen av. Han var overbevist om at han skulle overleve Sharon slik han hadde overlevd forgjengerne Yitzhak Rabin, Shimon Peres, Benjamin Netanyahu og Ehud Barak. Nå drøfter regjeringen i Israel deportasjon av Arafat. Enkelte nevner også drap som en mulighet. Det israelske forsvarsdepartementet har planene klare for å raide Arafats kontorer og sette ham på et helikopter ut av Palestina, skriver Newsweek. Til israelsk radio i midten av juni sa forsvarsminister Shaul Mofaz at Arafat vil bli utvist «i nær framtid». Grunnen til at Arafat ikke forlater sitt hovedkvarter nå, er frykt for at israelerne ikke vil slippe ham inn igjen.MEN DET ER IKKE PRESSET utenfra som Arafat frykter mest. Han vet at så lenge han beholder sin posisjon som symbolet på den palestinske kampen, kan verken Israel eller USA komme utenom ham dersom de ønsker en fredelig løsning på konflikten. Det Arafat virkelig frykter og som nå har gjort situasjonen desperat, ifølge professor Hisham Ahmed, er den interne opposisjonen. Diplomater som har møtt Arafat nylig, sier at lederens mistenksomhet har økt. {ndash}Arafat har overlevd ved å være mistenksom. Han kan ikke tillate noen å komme i posisjon til å utfordre ham, forteller en diplomat.Professor Ahmad mener det er nettopp det som er i ferd med å skje:{ndash}Det er den nye situasjonen nå. Vi ser hvordan folk i kretsen rundt Arafat forsøker å begrense hans innflytelse og makt. Det gnager ham dypt i sjela, sier Ahmed. Han viser til krefter i lederskapet som forsøker å hindre tilgangen til Arafat. Arafats mottakelser av vanlige palestinere, overhoder for mektige familier og politiske ledere har vært en del av maktbasen. Nå har mottakelsene blitt færre og Arafats kontakt med sitt folk mindre. AHMED TREKKER FRAM Arafats eneste reise ut av Ramallah siden desember 2001. Etter den israelske hærens herjinger i flyktningleiren i Jenin dro Arafat til byen. Han ønsket å gå i ruinene med verdenspressen i hælene, men ble frarådet det. {ndash}Han ble fortalt at folket i leiren ikke ville se ham. Det er ikke sant. Vi undersøkte, og de fortalte oss at de sto klare til å bære ham på gullstol. Men noen hadde interesse av at presidenten ikke fikk vist seg fram på dette stedet, sier Ahmad.Siden fiaskoen i Jenin har Arafat spilt sitt spill i skyggene inne i Muqata. Et spill som går på høygir etter at Abu Mazen har trådt fram som leder. Diplomatene i regionen forsøker fortvilt å finne ut om Arafat kommer til å trekke pluggen ut av sin statsminister. Arafat nyter fortsatt stor popularitet i det palestinske folket, og som Hisham Ahmed sier:{ndash}En fredsavtale uten Arafats godkjenning er ikke noe verd.At han ikke offentlig har gått ut med støtte til Abu Mazens møte med Bush i Akaba, tolkes negativt. Andre mener han gjør det han alltid gjør {ndash} venter og ser. Mislykkes Abu Mazen, vil Arafat stå fram uten ansvar for fiaskoen. Lykkes Abu Mazen, vil han stå fram og ta æren. {ndash}Arafat har alltid vært lur. Han holder alltid flere utganger åpne, også fra skyggetilværelsen i Muqata, oppsummerer en diplomat. [email protected]

<B>Presset:</B> Diplomater som har besøkt Arafat forteller at isolasjonen preger ham psykisk. Humøret svinger fra dyp fortvilelse til overstrømmende glede.
<B>Ruiner:</B> Arafats hoverkvarter var for halvannet år siden et kompleks med flere bygninger. Nå er det bare ruiner igjen. Selv bygningen som huser Arafat mangler en yttervegg.
<B>Lojale:</B> Arafat beskyttes av Styrke 17, hans lojale livvakter fra tida i eksil i Tunis. Men i kretsen rundt ham ulmer opposisjonen mot den uberegnelige presidenten.