Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Innerst i sjelen

To selvmordsforsøk. Ett havarert ekteskap. Likevel er samlivsekspert og psykolog Frode Thuen (43) en mann vi lytter til når samlivet skranter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I EN VILLA PÅ Nesttun like sør for Bergen ligger psykolog Frode Thuen i sin svarte skinnsjeselong og snakker om barndommen. Hans psykologkone Sonja Mellingen er på jobb, de fire barna er på skole og i barnehage. Og her, godt tilbakelent, med munnen full av brødskive og røykelaks, er Frode Thuen i ferd med å fortelle om sitt livs mørkeste periode.

-  Det er ikke helt lett, dette.

Psykologens stemme er rolig og behersket.

-  Min mor vet ikke om det. Ikke barna mine heller, eller vennene mine. De får lese om det nå, hvis de leser Dagbladet da, men jeg har ikke orket å snakke med dem om det.

Utenfor har det stoppet å regne. Frode Thuen rynker panna.

-  Det er ikke så ofte det passer å snakke om disse tingene, skjønner du?

Det Frode Thuen her ikke helt klarer å si, og som ligger bak «disse tingene», er hans to selvmordsforsøk.

«DEN NYE SISSEL GRAN.» Det er det de kaller ham nå, en måned etter at han tok over som samlivsekspert i A-magasinet i Aftenposten. Da avisa ringte og spurte, ble Frode Thuen glad, ja, nærmest opprømt. Han så på det som en ære, det var jo ingen hvilken som helst spalte. Før Sissel Gran var det den meget anerkjente Berthold Grünfeldt som skrev den. Og at samlivsrådene til Frode Thuen ville nå ut til avislesere over hele Norge, det var en tanke som tiltalte Frode Thuen sterkt. Det eneste som var dumt, var at han måtte avslutte spalten han allerede hadde i Vårt Land.

-  Men det er jo flere som leser Aftenposten, sier han.

I en årrekke har Frode Thuen vært Vestlandets store samlivsekspert. Dersom journalistene har lurt på noe om samliv, eller helt andre ting for den saks skyld, har de ringt Thuen.

-  Jeg sier jo stort sett ja hvis jeg føler at jeg kan bidra med noe.

-  Det føler du ganske ofte, gjør du ikke?

-  Tja ... jeg er blitt strammere med tanke på hva jeg uttaler meg om.

-  Men har det hendt at du har uttalt deg om noe du ikke kan så mye om?

Han smiler, trekker seg litt opp i sjeselongen, det klassiske psykologmøbelet som er en slags kort sofa.

-  Det har nok hendt, ja.

VOKSENLIVET HAR VÆRT godt for Frode Thuen. Han har fått fire flotte barn, er lykkelig gift, riktignok for andre gang, men likevel. Han har et fint hus og hytte på fjellet. Han er en respektert psykolog, tabloidjournalistene elsker ham, og da boka «Utro» kom tidligere i år, ble han invitert til Fredrik Skavlan. Det, sammen med rollen som spaltist i A-magasinet, har ført til en nyvunnen kjendisstatus som Frode Thuen overhodet ikke har problemer med. Denne uka begynte «Norgesglasset» på NRK P1, en serie basert på «Utro»-boka.

Men det har ikke alltid vært slik. Frode Thuen har slett ikke følt seg like populær bestandig.

-  Den første perioden kom da jeg begynte på videregående. Jeg måtte gå på et annet gymnas enn vennene mine, og ble plutselig veldig ensom. Samtidig fikk jeg voldsomt mye kviser, og det skammet jeg meg så utrolig over. Jeg var 17, og kvisene gjorde at jeg skulket mye. Det første året hadde jeg 72 dager med fravær, tror jeg. Jeg orket ikke å gå på skolen. I hvert fall ikke gymtimene, da måtte jeg dusje og jeg klarte ikke å se meg selv i speilet. Jeg hadde mange vonde og vanskelige tanker på den tida. Det er i grunnen rart at ingen fanget det opp.

ETTER ET MISLYKKET skoleår skiftet Frode Thuen gymnas, og ting ble straks bedre. Kvisene ga seg, og han kom i en klasse der han fikk nye venner. Etter avsluttende eksamen dro han til Stavanger for å ta førstegangstjenesten.

Et år seinere kom han tilbake til Bergen, der han begynte på grunnfag psykologi. Han trivdes godt med grunnfaget. Året etter startet han på embetsstudiet.

-  Da kom den andre vanskelige perioden. Jeg ble veldig ensom igjen, klarte ikke å komme i kontakt med verken damer eller kompiser, og følte meg veldig marginalisert. Det fikk fram noen litt depressive trekk i meg, og samtidig som alt raknet rundt meg sosialt, begynte jeg å tvile på min egen verdi og attraktivitet. Jeg sank mer og mer inn i en stor håpløshet og begynte å tenke: Jeg trenger jo ikke leve et liv med venner og familie. Jeg kan dyrke mine ensomme hobbyer, lese bøker, studere filosofi. Jeg begynte å forandre selvbilde, og ambisjonene forandret seg. Jeg ble mindre og mindre pågående, og mer og mer tung.

-  Hvor lenge varte det?

-  Halvannet års tid kanskje. Men så traff jeg min første kone. Det var på en fest, i et av de få øyeblikkene i den perioden hvor jeg hadde guts nok til å by meg fram. Hvis jeg ikke hadde truffet henne den gangen, vet jeg sannelig ikke hvordan det hadde gått.

-  Hva mener du?

-  Jeg var jo deprimert. Og følte meg fastlåst i en livssituasjon og et selvbilde som ble mer og mer sementert. Jeg var veldig langt nede, altså. Jeg skrev dagbok i denne perioden, og den er depressiv. Jeg skrev noen dikt også, og de er ikke lystige, for å si det mildt.

-  Har du dem her?

-  Ja. Men jeg vil ikke lese dem for deg. Det er for ...

Han tar en kort pause.

-  Det var i den perioden, ved et par anledninger, at jeg gjorde noe som var et slags forsøk på å ta livet av meg. Hvor gjennomtenkt det var, er jeg litt usikker på. Den ene gangen tok jeg en overdose med sovetabletter. Den andre gangen ... var et kutt.

TO GANGER PRØVDE Frode Thuen å ta livet sitt, begge gangene kom han til bevissthet av seg selv. Da han tok overdosen med sovepiller, ble det oppfattet som et slags stunt av dem som var der sammen med ham. Det var på en fest, og folk forsto ikke riktig alvoret i det som skjedde.

-  Det var som om de tenkte «han er nå litt uberegnelig, han der». Men fra min side var det en desperat handling.

Thuen synes det er vanskelig å vite hvor mye han skal fortelle om dette. Det er så mange han ikke har fortalt det til. Samtidig føler han at det er en viktig del av hans historie.

-  Hvis man bare har medgang i livet, blir det litt vanskelig å forstå folk som sliter. Du kan forstå det som en abstraksjon, men hvis du har kjent det på kroppen, har du en annen mulighet til å vise forståelse, ydmykhet og respekt. I jobben min som psykolog tror jeg dette har vært nyttig.

-  Du er ikke redd for at en sånn åpenhet kan virke distraherende på klienter?

-  Jo, hvis jeg sto midt oppe i det. Men dette er lenge siden. Og jeg tror klienter opplever en slags trygghet i at en terapeut forstår hva det handler om.

-  Er du redd for at sånne tanker kan komme tilbake?

-  Nei. Etter at jeg fikk barn, var det en helt fullstendig uaktuell opsjon. Og tanken har aldri streifet meg siden.

DET FINNES FORSKERE som går gjennom et langt forskerliv, nesten uten å bevege seg utenfor institusjonen de er knyttet til. De sitter inne på sine forskerkontorer, skriver kloke, men utilgjengelige rapporter, for så å publisere dem i tidsskrifter som nesten utelukkende leses av forskere selv. Frode Thuen er ikke en slik type forsker. Da han hadde disputert doktorgraden, 32 år gammel, uttalte han i sin egen doktormiddag: «Jeg er grunnleggende sett en overflatisk fyr».

-  Ja, jeg sa det. Det er blitt brukt mye mot meg siden, men det var bare et forsøk på å være ærlig og oppriktig. Jeg har ingen hang til dype, teoretiske resonnementer. Jeg er ikke den som elsker å bore meg ned i en teori og utforske den i sin ytterste konsekvens. Jeg beveger meg mer på overflaten, og liker å ha tall når jeg forsker.

Frode Thuen snakker om viktigheten av at universitetene er relevante, at man når ut til folk, og at akademia ikke må leve på siden av samfunnet. Han himler med øynene når han snakker om prestisjen knyttet til vitenskapelig publisering.

-  Sånt er jo helt irrelevant for folk flest. Om du har publisert i Science eller Tidsskrift for Den norske lægeforening, who cares? For å vise at det som skjer på universitetene faktisk angår folk, må det formidles gjennom de kanalene folk bruker, på et språk folk flest forstår.

Frode Thuen behersker kunsten å formidle på et språk folk forstår. En rekke ganger har forskningen hans ført til oppslag i de store avisene.

-  Noen mener kanskje det kan bli litt mye Frode Thuen i mediene?

-  Ja. Det var en advokat som sa «han Frode Thuen stikker fram det der trynet sitt bestandig». Det var nok ikke positivt ment.

I SOMMER KOM han altså med boka «Utro - om kjærlighetens bakgater». Boka inneholder blant annet tips om hvordan man bør jobbe som par for å unngå at det ender med utroskap. Thuen skrev om de indre og ytre truslene mot samlivet, og han beskrev viktigheten av å pleie et parforhold.

-  Man må erobre, beseire eller forføre partneren gang på gang. Før i tida var det ikke sånn, men i dag blir man hele tida evaluert. Hvis ektefellen ikke synes du tilfredsstiller hans eller hennes forventninger, så risikerer du å bli satt på båten.

-  Krever vi for mye av hverandre i et samliv i dag?

-  Kanskje. Og samlivsspalter kan bidra til å skape forventninger om at samliv skal være veldig bra. Det er veldig få par som ikke har ting de sliter med. Men hvis man vil ha et stabilt parforhold, må man finne ut av problemene på en konstruktiv måte.

-  Av dem som bryter ut av et forhold er to tredeler kvinner. Det tyder på at kvinner er mer misfornøyde enn menn?

-  Ja, de er mer opptatt av å evaluere parforholdet. Menn er ofte fornøyd bare de har fått seg en partner, mens kvinnene har mer kontinuerlige evalueringer. Ofte ender de opp med «nei, dette er ikke bra», og da søker mange av dem ut.

-  Krever kvinnen for mye av mannen i dag?

-  Jeg er ikke så sikker på det, jeg tror heller at det er mennene som svikter. Det var kanskje ikke det du ville høre?

Thuen ler.

-  Når jeg sitter med par i terapi, slår det meg ofte at menn er umodne. Det er mye lettere for meg å ha sympati med kvinnene. Mennene er ofte litt firkantede og uregjerlige.

Samlivsforsker Thuen snakker om hvordan kvinnen er flinkere til å forholde seg til konflikter og motsetninger, men også flinkere til å kommunisere det.

-  Mannen ser ofte ikke problemene, og hvis

han får dem presentert, så benekter han dem.

Hvis han ikke benekter dem, så vil han uansett

ikke gjøre noe med dem.

-  Sånn er det ofte, men sånn kan man ikke fortsette, og samtidig tro at man skal være gift bestandig. Før eller siden ryker det. Så du kan si at menn har større utviklingspotensial som samlivspartnere enn kvinner.

-  Dette er hovedregelen.

-  Ja. Det finnes selvfølgelig unntak.

I LIKHET MED påfallende mange samlivseksperter, har også Frode Thuen et havarert ekteskap bak seg. Han giftet seg 25 år gammel, og skilte seg et år etter.

-  Hadde det ekteskapet hatt større sjanse dersom du hadde visst det du nå vet om samliv?

-  Det hadde nok utviklet seg annerledes. Vi hadde mange konflikter som jeg i dag ser at jeg håndterte veldig umodent.

Thuens første kone var psykolog. Det er også hans nåværende, som jobber med rusmiddelomsorg.

-  Det er altså du som er samlivseksperten i familien?

-  Jo, det kan du si, men hun er veldig flink.

-  Men hvis dere krangler, da sier du kanskje «hallo, dette kan jeg».

-  Jeg gjør det av og til. Forteller henne at hun må huske at det er jeg som er eksperten, he-he. Men når en krangel tilspisser seg, er det fint å kunne sette seg litt utenfor, i stedet for å komme med flere og flere anklager. Kanskje man til og med kan le litt av det. Det er min kone veldig flink til.

-  Men dere krangler, dere også?

-  Ja da.

-  Hender det at du bare går?

-  Ja da. Det hender det, og jeg kan si «jeg gidder ikke høre mer på det drittpratet ditt». Men vi har veldig sjelden konflikter som vi ikke avslutter. Det er det mange som har, konflikter som er så intense, og som man aldri finner en løsning på. Så går man bare videre i livet, man må på jobb, og problemet blir liggende der.

-  Sånn har ikke dere det?

-  Nei.

-  Men du kan bli forbanna?

-  På min kone? Absolutt.

SONJA MELLINGEN LER en lang og god latter. Frode Thuens psykologkone sier at «jo da, rullgardinen kan av og til gå ned». Men hun synes han er en god samlivspartner, ikke minst er han snill, sier hun og ler igjen.

-  Og så er han en fantastisk far. Han er så dedikert til farsrollen, så veldig til stede for barna våre.

Mellingen forteller at hennes mann jobber mye til tider, og da han skrev boka «Livet som deltidsforelder», sto han opp klokka fire og skrev fram til sønnen våknet klokka halv sju.

-  Men han lar ikke arbeidet gå på bekostning av familien. Han kniper heller inn på søvnen.

-  Synes du det er rart å tenke på hvor langt nede han var i en periode?

-  Nei, ikke rart. Han er nok en litt melankolsk type, og i ungdommen var han ganske sær, lite flink til å komme i kontakt med andre. Dette er blitt en integrert del av ham, og han glemmer nok ikke at han kommer derfra. Men han er mye lettere til sinns i dag enn han var før. Og så er han mer fornøyd med seg selv nå. Han debuterte jo veldig seint seksuelt, i den grad du er interessert i det. Jeg tror det var ganske frustrerende, ikke minst når de andre guttene fortalte om sine erfaringer. Særlig hans gode venn Bent Sofus Tranøy kunne male det ut ganske grundig.

SØNNEN BENJAMIN (12) kommer hjem fra skolen, han er høflig og blid og har en bukse som holder på å falle av ham. Frode Thuen smiler mildt. Selv er han diskré, men pent kledd, brillene ser kostbare ut, men er det ikke. Sjeselongen han ligger på, har han kjøpt sammen med sin kone. Han har en slik på kontoret også, men bruker den sjelden. Det hender han legger seg litt nedpå før han går i gang med parterapien. Så mye som Frode Thuen jobber, har han antakelig godt av det.

-  Skal du spørre meg litt om det jeg nevnte i telefonen? De musikkgreiene?

Intervjuet går mot slutten, og psykologen vil gjerne at vi spør ham om noe som opptar ham veldig, nemlig musikken, og poesien. Frode Thuen er også komponist, han skriver visepop til Inger Hagerups dikt, og det hele framføres av Bergens-bandet Yr.

-  Du har lyst til å snakke litt om det?

-  Ja, jeg har lyst til å få det med. Vil du høre en låt?

Han reiser seg fra sjeselongen, går bort til cd-spilleren og legger i ei plate mens han fortsetter å prate, som om han ikke helt tør å la musikken fylle rommet alene. I januar kommer det en cd, sier han, og fortsetter å snakke om poesi og terapi, han har skrevet en kronikk om det.

-  Når vi møter kriser, vil de fleste av oss ty til en eller annen artist vi liker godt, eller et dikt eller ei bok som berører oss. Jeg jobber med ei bok om dette, og skal gjøre noen undersøkelser der jeg ser på hvor mange mennesker som bruker dikt når de har kjærlighetsproblemer, og hva slags dikt de får hjelp av.

I NOVEMBER I FJOR satte Frode Thuen, bandet Yr og Klaus Hagerup opp en forestilling på Den Nationale Scene i Bergen. Klaus Hagerup snakket om sin mor Inger, Yr spilte musikk og Frode Thuen snakket om sammenhenger mellom poesi og psykisk helse.

-  Vi hadde fått lov til å sette opp to forestillinger, vi tenkte at det sikkert var mer enn nok. En måned før premieren var billettene utsolgt. Det ble stormende jubel, jeg tror det er noe av det flotteste jeg har opplevd av ting jeg har vært med på å skape selv.

Thuen sier han alltid har vært glad i dikt. Han kan bli svært berørt, for eksempel av noe Inger Hagerup eller Stein Mehren har skrevet. Han skriver ikke poesi selv, ikke nå lenger. Han skrev noe da han var i de mørke periodene, men det er ikke noe han ønsker å dele med andre.

-  Men det hender jeg og min kone opptrer på fester med et dikt av André Bjerke, «En handelsreisende», som vi leser i fellesskap. Et veldig morsomt dikt. Vi deklamerer på veldig morsom måte, og det pleier å falle i god jord.

-  Vennene dine har sagt at du kan være ganske morsom.

-  Ja? Ja, men det tror jeg nok. Men jeg er nok ingen humorist.