IRA-offer funnet etter 31 år

Tibarnsmoren Jean McConville (37) ble bortført etter å ha trøstet en døende britisk soldat i 1972. På mandag fikk familien svar på hva som skjedde med henne.

LIKE FØR JUL I 1972 ble en britisk soldat skutt i den katolske delen av nord-irske Belfast. Kula stammet fra et av våpnene til Den irske republikanske armeen (IRA), som kjempet mot protestanter og britiske soldater for å oppnå drømmen om et samlet og selvstendig Irland. På dette tidspunktet hadde motsetningene mellom det protestantiske flertallet og det katolske mindretallet utviklet seg til en blodig borgerkrig. I den britiske regjeringen vokste bekymringen. Det samme gjorde den katolske motstanden. Elleve måneder tidligere hadde 13 katolikker blitt drept av britiske soldater, og Nord-Irland satt under direkte styre fra London. I mai erklærte IRA våpenhvile, men kort tid etter fløt blodet i Belfast igjen. Britene svarte med å sende tropper inn i de katolske bydelene. EN AV DISSE var den britiske soldaten som nå lå livstruende skadd i ei av Belfasts gater. IRA hadde mange tilhengere i dette nabolaget, som etter årevis med fattigdom og diskriminering hadde lite til overs for protestanter og engelskmenn. Ingen vet hva soldaten tenkte eller sa da Jean McConville bøyde seg ned over ham. Den katolske enken og tibarnsmora bodde like i nærheten, og hadde hørt skuddvekslingen. Idet livet ebbet ut av soldaten skal hun ha holdt ham i hendene og bedt for ham. Få dager seinere ble McConville hentet i sitt hjem av ei gruppe væpnede menn. De ti barna hennes, som hadde mistet faren til kreft ti måneder tidligere, skulle aldri se sin mor igjen. Mennene tilhørte en hemmelig avdeling av IRA, og hadde som ordre å henrette McConville. Det er uvisst hva som eksakt skjedde med henne etter dette, men det regnes som sannsynlig at tibarnsmora ble tatt inn til avhør før hun ble fraktet til et forblåst strandområde i fylket Louth. Ifølge avisa Northern Ireland skal McConville ha blitt tvunget i kne før hun døde av ei kule i bakhodet. Kroppen hennes ble deretter begravd på stranda. BARNA TIL til Jean McConville hørte aldri mer fra moren. Eldstedatteren Helen, som da var 15 år, prøvde forgjeves å holde søskenflokken samlet. Få måneder etter at moren forsvant, havnet de i ulike fosterhjem. IRA nektet hardnakket for at de hadde noe med Jean McConvilles forsvinning å gjøre. De hevdet derimot at hun hadde forlatt barna sine og det katolske nabolaget for å bo sammen med en engelsk soldat, og at hun hadde jobbet som angiver for britiske militære. McConvilles familie har i alle år hevdet at IRAs beskyldninger er usanne. Først i 1999 innrømmet IRA at det var de som sto bak likvidasjonen av tibarnsmora. De oppga området der hun skulle ligge begravet, men gjentatte søk var resultatløse. I AUGUST I ÅR gikk en mann tur med barna sine langs Templeton-stranda i Louth, da han så skjelettrester stikke opp av sanden. Rettsmedisinere kunne konstantere at levningene var fra et menneske. Størrelse på bein og knokler, samt funn av klesrester og gjenstander, viste at levningene var fra en kvinne som hadde vært død i mange år. Bak på hodeskallen fant de et gapende kulehull. McConvilles barn ble snart sikre på at det var deres mor som var funnet. Funnstedet og beskrivelse av gjenstander pekte i retning av et av IRAs mest kjente ofre kunne være funnet - 31 år etter at hun forsvant. I forbindelse med likfunnet uttalte IRA at de håpet dette ville «minske tapet og lidelsen for McConville-familien». På mandag ettermiddag kom det endelige DNA-svaret: Den døde er Jean McConville. Om ei ukes tid kan familien endelig få ei grav å gå til. - Det har vært et sant helvete for hele familien, spesielt de siste ukene, sier sønnen Michael McConville (42) til BBC. - De drepte min mor uten grunn, og deretter spredte de rykter om henne. Jeg vil ha en offisiell beklagelse fra IRA. JEAN McCONVILLE var én av opprinnelig 15 «forsvunne» - mennesker som ble bortført og drept i løpet av konflikten i Nord-Irland. IRA nektet lenge for å stå bak slike drap, men i forkant av fredsavtalen i 1998 innrømmet de skyld for ni av ofrene. Blant dem Jean McConville. Det er ennå uvisst hva som har skjedd med de øvrige seks forsvunne. I 1999 ble det nedsatt en uavhengig kommisjonen som skulle spore ofrenes levninger. IRA gravde egenhendig opp levningene til ett av ofrene. I tillegg ga organisasjonen opplysninger som ledet kommisjonen til seks graver, som inneholdt levningene etter åtte mennesker. På mandag fikk også Jean McConvilles ti barn visshet om at de vil få en grav å gå til. DAGEN ETTER at McConvilles levninger ble identifisert, kom meldinger om et nytt fredshåp for Nord-Irland. Et slikt håp har vært svekket etter at Langfredagsavtalen fra 1998 gikk i vasken, fordi unionistene ikke tror at IRA vil kvitte seg med sine våpenlagre. På tirsdag sa nemlig Storbritannias statsminister Tony Blair at det skal velges ny provinsregjering for Nord-Irland den 26. november. Like etter kunngjorde IRA at de vil la seg avvæpne, og at de allerede hadde ødelagt store mengder våpen, melder NTB. Dette ble bekreftet av en internasjonal våpenkommisjon, men IRA ønsket ikke å si hvor mange våpen det var snakk om, eller hvordan de ble ødelagt. Dette holdt ikke for protestanten David Trimble. Unionistlederen helte kaldt vann i blodet på de som håpet på en snarlig fredsløsning, da han foreløpig nekter å delta i en samlingsregjering. Blair har likevel ikke gitt opp håpet. - Det er verdt å bruke litt ekstra tid, fordi vi er veldig nær det jeg tror blir en historisk dag for Nord-Irland.

    solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Drept: Et udatert arkivfoto av Jean McConville sammen med tre av barna sine. Foto: Scanpix/AP
Savnet etter en mor: Jeans eldste datter, Helen, med et innrammet bilde av moren hun mistet som 15-åring. Foto: Scanpix/AP
Tips: I 1999 startet en omfattende leteaksjon etter tibarnsmorens levninger, etter at IRA innrømmet å ha skutt henne, og siden gravd ned liket. Opplysningene var imidlertid ikke så detaljerte at levningene ble funnet i løpet av de femti dagene man gravde i området som IRA hadde pekt ut. Det skjedde først ved en tilfeldighet fire år seinere.
Tunge år: Helen og Seamus McKendry, Jean McConvilles datter og svigersønn, fulgte letingen i 1999.
2003: Levningene etter Jean ble endelig funnet den 27. august i år. Her er datteren Agnes og et annet familiemedlem på vei inn til funnstedet.
Bæres bort: Levningene etter Jean McConville bæres bort fra det forblåste strandområdet der hun ble funnet.