Iransk nei til atomvåpen

TEHERAN/OSLO (Dagbladet.no): Intellektuelle i Iran frykter at de blir presteregimets gisler hvis myndighetene får tak i atomvåpen.

- VI ER LIVREDDE for at prestestyret og vår president, Mahmoud Ahmadinejad, klarer å skaffe seg atomvåpen, sier en iransk kvinne i en gate i den nordlige delen av Teheran.

Hun har akkurat hørt på samtalen mellom to iranske menn og Dagbladet.no. De to mennene, grønnsakshandleren Hamze Tavakoli (29) og hans venn og kollega Ramin, understreket at Iran må få lov til å ha atomvåpen når land som USA, Israel, Kina, Russland, India og Pakistan har det.

- Etter internasjonale lover og regler har vi lov til å utvikle og ha egen atomenergi. Verden har ikke rett til å nekte oss dette, sier Tavakoli, før han gir vekslepenger tilbake til kunden foran seg.

JO MER TILSPISSET den politiske situasjonen er mellom Iran og USA, jo flere iranere støtter egne myndigheter i deres ønske om å anrike uran for utvikle atomenergi. Men - bildet er langt mer nyansert. Mange iranere er skeptiske til at landet skal utvikle atomenergi.

- De to mennene støtter regimet fordi de tjener penger på det. Jeg er ikke enig med dem. Jeg er redd for at Iran nå får store problemer på grunn av atomsaken. Derfor hadde det vært bedre å la være. Vi har mer enn nok av andre problemer myndighetene burde ta hånd om, sier den unge kvinnen utenfor grønnsakshandleren.

Hun er student. I framtida ønsker hun å bli journalist eller oversetter. Sammen med sine studievenner på et av Teherans universitet, er hun veldig politisk engasjert.

- Vi er helt imot dagens myndigheter, men det er ikke mye vi kan gjøre. Vi forsøker å overbevise så mange som mulig om at Iran ikke bør utvikle atomenergi, sier kvinnen.

Hun ønsker ikke å stå fram med navn eller bilde av frykt for eventuelle konsekvenser fra myndighetenes side.

ARGUMENTENE KVINNEN og studievennene bruker er som følger: Utvikling av atomenergi koster penger. Mange penger. I tillegg er studentene redde for at landets myndigheter vil utvikle atomvåpen hvis de først lærer seg prosessen med å anrike uran.

- Da kan vi få samme situasjon som i Pakistan. Der er den pakistanske befolkningen maktesløse. Generalene i den pakistanske hæren sitter med atomknappen, og de bruker den til å holde sin egen befolkning nede, sier kvinnen.

Nettopp denne analysen fikk Dagbladet.no høre mange ganger mens vi var i Iran. Fra studenter og leger. Fra akademikere og kunstnere.

- Våre myndigheter jakter etter atomvåpen fordi de vet at de da vil sikre seg makta i Iran for all framtid. Prestestyret mangler støtte i befolkningen, og trenger en bombe for å holde oss nede. Da blir det som i Pakistan, hvor hæren regjerer. Befolkningen kan ikke gjøre noe, sier en ung mann som jobber som lege.

DEN 28-ÅRIGE LEGEN sitter sammen med barndomskameraten, også han lege. De bruker ettermiddagen på en av Teherans mest tradisjonelle kafeer. 120 år gamle kafé Naderi er et tilholdssted for landets kunstnere og intellektuelle. De to legene røyker Dunhill-sigaretter og drikker te, og diskuterer høylydt. De er nemlig dypt enige om hvordan de skal tolke dagens spente situasjon, der hele den vestlige verden advarer Iran mot å gå egne veier i atomsaken.

- Jeg er ikke enig med min venn. I saker flest er jeg mot myndighetene våre. Men i atomsaken er jeg med dem. Oljen vår varer ikke for alltid. Dermed bør Iran utvikle andre energikilder for framtiden. Jeg stoler på Irans myndigheter når de sier at de vil utvikle atomenergi og ikke bomber. Det synes jeg Vesten også bør gjøre, sier den unge legen.

Hans kompis hører på, men rister kraftig på hodet mens han snakker. Så ler han høyt.

- Vi to er et perfekt eksempel på Irans mangfold. Vi er dypt uenige om det aller meste. Men vi er likevel glade i hverandre. Dere i Vesten har et helt feil bilde av oss iranere. Media er med på å gi det, sier han.

- Bare se på oss, overtar hans venn:

- Vi er helt annerledes enn vestlig media framstiller oss. Media viser fram sinte mennesker med skjegg, ayatollaer og mullaer. Har jeg skjegg, spør han retorisk.

DE TO VENNENE HAR glattbarberte haker. De er to svært pene unge menn. Begge har på seg designerbriller, jeans, designerjakker og lekre, nypussede sko. Hvis du beveger det i sentrum av Teheran, er det disse mennene som er typiske representanter for landets ungdom. I løpet av en drøy uke i Irans hovedstad, så Dagbladet.no bare fem mullaer. Og tusenvis av moteriktig kledde unge menn. Og kvinner.

- Det er viktig å få fram at det er mange iranere som er enige med Vesten. Vi håper på reform. Ikke krig, sier legen.

Sammen med kameraten ber han om å bli tatt bilde av.

- Så kan du vise Vesten at Iran er langt mer enn bare mullaer, sier han.

Så fortsetter de kritikken av regimet: mangelen på demokrati. Brudd på menneskerettigheter. Dagbladet.no spør om de er sikre på at deres uttalelser ikke vil medføre problemer for dem hvis vi trykker deres navn og bilde. De rister på hodet og kritiserer i vei.

- Mange iranere er misfornøyd, men vi vet ikke hva vi kan gjøre. Revolusjonen fungerte ikke. Folk som meg tenker derfor på andre muligheter. På å reise til utlandet. Vi er skuffet over situasjonen, og ønsker ikke å leve livet som vi har det nå, sier den ene legen.

- Jeg er helt uenig med deg. Reformen i Iran startet med Khatami. Nå må bare verden la oss få lov til å gjennomføre reformen av landet vårt på egen hånd. Det er som å oppdra ditt eget barn. Vi vil oppdra barnene våre. Vi vil ikke ha USAs innblanding. For det er også en form for diktatorisk innblanding, sier han.

BEGGE ER REDDE FOR framtida. For at USA skal bli utålmodige med de iranske lederne, og iverksette krig, som de gjorde i nabolandet Irak. Denne frykten er de langt fra alene om å ha i Iran. Nesten alle Dagbladet.no snakket med, sier at de er engstelige for tida som kommer.

- Dere i Norge er verdens heldigste mennesker. Dere kan si og gjøre hva dere vil. Reise hvor dere vil. Her i Iran har vi et regime som undertrykker oss. Som gjør alt for å kue oss. Men siden de ikke klarer det, prøver de heller å skaffe seg atomvåpen. Da kan de gjøre som de vil. Også i forhold til egen befolkning. Det er det som gjør meg mest engstelig, sier en akademiker.

HUN TØR IKKE STÅ fram med navn eller bilde. Det gjør heller ikke de to legene lenger oppe i denne saken. Et par timer etter at vi intervjuet dem på kafeen, tikket det en e-post inn til Dagbladet.no:

«Kjære journalist. Vi vil ikke at du skal publisere våre navn eller bilder av frykt for at det kan gi oss problemer i framtida. På forhånd takk», står det i meldingen.

For selv om iranere flest kritiserer sine myndigheter åpenlyst, vet de at det finnes en grense for hva som kan sies og gjøres. Tråkker folk over den, risikerer de både fengsling og død. Den iranske journalisten Elham Afroutan er et eksempel på at det. Kvinnen ble ifølge Amnesty arrestert den 29. januar i år, sammen med flere andre journalister fra ukeavisa Tammadon-e Hormozgan. Ubekreftede meldinger sier at journalisten ligger i koma - eller har dødd i forvaring på ukjent sted.

- Iran er et vanskelig land å leve i. Men det er vårt land, og vi elsker det. Derfor prøver vi å utdanne ungdommen vår til å være kritiske. Til å stå for sine meninger. Så får vi håpe at vi får en bukt med presteregimet til slutt, sier kvinnen.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

JA TIL ATOMVÅPEN: Iranske kvinner demonstrerer for atomvåpen foran et monument av Ayatollah Khomeini.
RIKT KULTURLIV:</B> En stor del av Irans befolkning fortviler over at Vesten kan så lite om Iran. _|Media får befolkningen i Vesten til å tro at Iran bare er full av mullaer og ayatollaher. Slik er det ikke. Vi er en moderne nasjon, blir Dagbladet.no fortalt av mange under sitt opphold i Iran. På bildet er det iranske skuespillere som utfører et moderne religiøst stykke i Teheran i forrige uke.
<B>LEK OG ALVOR: </B>En iransk pike leker i en av Teherans parker mens iranske sunnimuslimer ber i bakgrunnen. Storparten av Irans befolkning er under 25 år. Veldig mange av den unge generasjonen ønsker seg mindre religion og mer frihet i hverdagen.
VIL HA ATOMENERGI:</B> Grønnsakshandleren Hamze Tavakoli (t.v) og kompisen Ramin (midten) liker USA og Vesten, men mener at Iran må få lov til å følge samme regler når det kommer til atomenergi som de andre atommaktene i verden. Mange andre iranere Dagbladet.no snakket med i Iran er av motsatt syn.