Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Is i magen

Jeg kjenner alle saftisers mor. Hun er søt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET VAR TILBAKE til skolebenken. Eller kjøkkenbenken. Eller som å gå planken. Da jeg fikk beskjed om at jeg skulle lage mat på riksdekkende amerikansk frokost-tv, som en sminket og smilende «charming ambassador from the Land of the Midnight Sun», for å reklamere for boka mi, var det en ting som var helt klart: Dette var en oppgave jeg ikke var kvalifisert til. Når du skal snakke til millioner av husmødre i Kentucky og Delaware og Wyoming og California, og har nøyaktig fire og et halvt minutt, passer det ikke med eplekjekk fortellerlyst, lange resonnementer, norsk pågangsmot og sleivete sleivførsel. Du må være noe ganske annet: Du må være rask, vennlig og ha enkle poenger. Og du må være renslig. {ndash}Vi hadde en gang en fyr som slikket seg på fingeren, fortalte produsenten meg. {ndash}Da fikk vi tusenvis av klager.Slikke seg på fingeren? Det er bare begynnelsen av min vanlige oppførsel. Etter amerikanske frokost-tv-standarder er jeg Kristoffer Schou. Hvis det hadde vært anatomisk naturlig, hadde jeg sikkert slikket meg på albuen. Så for å bli sivilisert, ble jeg sendt på kurs langt ute på den amerikanske landsbygda, der jeg fikk opplæring i å hilse på programleder uten å søle på henne, og si navnet hennes flere ganger underveis, slik at det virker som om vi er gamle venner, og jeg lærte å si enkle, forståelige enkeltsetninger, såkalte «message points», ting som: «It\'s so fresh!», «Scandinavian food is so simple!» og «This is my favorite!» Jeg ble forsøkt opplært i å tvinne tittelen på boka mi inn i annenhver setning{ndash}men det klarte jeg ikke. Og jeg ble tvunget til å se om og om igjen på opptak av andre frokost-tv-gjester: Én som ikke kom seg lenger enn hakking av løk, og nesten begynte å gråte, én som lagde sju retter på fem minutter, én som var så opptatt av programlederen at det en stund virket som de skulle begynne å kline, én som var så konsentrert om å gjøre alt riktig at hun glemte å snakke, samt en blid gammel dame, betalt av hermetikkindustrien, som lagde sorbet ved å kjøre en frossen boks hermetisk frukt i en kjøkkenmaskin. JO FLERE GANGER jeg så på opptakene, og jo mer jeg gikk gjennom det harde tørrtreningsopplegget, jo mer utviklet jeg en blanding av beundring og misunnelse for hermetikkdamen. Tenk om frokost-tv hadde vært så enkelt. Tenk om matlaging hadde vært så enkelt. Tenk om ekte lykke hadde vært så enkelt som hun fikk det til å virke. {ndash}Hei, Hannah, i dag skal jeg vise deg en enkel og morsom måte å lage din egen sorbet. Du tar en frossen boks hermetiske frukt. Sånn. Også kjører du den i kjøkkenmaskinen. Sånn.Så greit var det, og hun fikk masse tid til viktige message points som «This is my favorite!», «It\'s so good!» og «Canned food is so simple!» Etter å ha sett opptaket tre ganger hadde jeg så lyst til å kjøpe hermetikk. Og til å gråte på egne vegne. Mine fire og halvt minutt i rampelyset endte opp med å gå akseptabelt. Jeg rakk ikke å gjøre alt jeg skulle, jeg kuttet meg i fingeren, jeg var trøtt og rar, glemte navnet på programlederen og ble litt satt ut når det plutselig var hun som sa: «It\'s so fresh!», «Scandinavian food is so simple!» og «This is my favorite!» Men jeg sølte ikke på programlederen, og jeg slikket meg ikke på fingeren. Og da det var over, var jeg fornøyd over å ha overlevd, og over å kunne legge opplevelsen bak meg. VEL HJEMME klarte jeg ikke å glemme hermetikkdamen, og hennes sorbet. Det må da ha vært noe falskt, noe overflatisk, noe amerikansk , noe juksete over hennes uanstrengte suksess og uforskammet enkle oppskrift. Sorbet er alle saftisers mor, en friskere iskrem for varme dager, en potensiell trylleboks av smaker. Selv har jeg ikke laget sorbet mer enn en håndfull ganger, og jeg har aldri følt at resultatet har blitt helt som planlagt. De enkle oppskriftene har vært for enkle, og har gitt store, harde saftisklosser, og de vanskelige har vært like kompliserte som vanlig iskremlaging{ndash}med andre ord ikke sånn man kan forventes å gjøre i varmen. Men min enkle test viste at hermetikkdamen ikke bare er en god talskvinne for hermetikkindustrien{ndash}hun er en frigjører for alle oss som så gjerne vil lage vår egen iskalde sorbet, men som ikke har evner eller gidd til å herme etter de proffe kokkene. Sorbeten jeg fikk til var ikke helt slikemyk, men den var myk nok til å la seg forme til baller, og den var akkurat sånn kald og søt at blodsukkeret stiger faretruende, og det går kaldt nedover ryggen hvis man tar en for stor bit. Jeg fant også ut noe den amerikanske hermetikkindustrien vil forsøke å holde skjult: Det er like enkelt, og mye bedre å lage sorbeten med samme teknikk, men med noe frossent og søtt som ikke kommer på boks. «It\'s so fresh!» BLÅBÆRSORBET MED VANILJEPrinsippet jeg har lært meg til av hermetikkdamen, kan brukes med alle slags smaker, og hemmeligheten er bare en kombinasjon mellom en sukkerlake og frukt eller bær. Første gang jeg lagde denne sorbeten, brukte jeg blåbær på boks, og det gikk fint. Andre gang fylte jeg den tomme boksen med bær, og så helte jeg på med vann, og sånn fikk jeg omtrent det samme forholdet mellom bær og lake, men med friskere smak.

    1/2 liter blåbærvann1-2 dl sukker1/2 vaniljestang, delt i to på langs2-3 ss nypresset sitronsaft
Ha blåbærene i en tom hermetikkboks eller i et målebeger. Hell på med vann til blåbærene er helt omringet av vann. Ha to desiliter av vannet, én desiliter av sukkeret samt vaniljestanga i ei lita gryte og kok opp til du har en jevn sukkerlake. Ha i resten av bærene og vannet, kok opp og la koke i tre{ndash}fire minutter. Smak til med mer sukker og sitronsaft.Sett til kjøling. Når blandingen har blitt romtemperert, kan du sette den i fryseren. La fryse til en hard isblokk. Sett i kjøleskapet en halvtime før du skal lage sorbeten. Ha den frosne bærblandingen i en kjøkkenmaskin og kjør til du har en jevn blanding. Form til små kuler og server på kalde tallerkener. GRØNN EPLESORBET MED CALVADOS Jeg har aldri før klart å lage en god eplesorbet, for den har blitt litt brun og melete, men med hermetikkdamens metode, og litt eplebrennevin og sitronsaft, ble det en av de beste sorbetene jeg har laget.
    3 grønne epler1-2 dl sukker2-3 ss sitronjuice1/2 dl calvados
Skrell eplene og fjern kjernehuset. Skjær eplene i 2-3 centimeter store biter. Ha eplebiter, 1 desiliter sukker, sitronjuice, calvados og 1-2 dl vann i en liten gryte og kok opp. La koke i 3-4 minutter, til eplene begynner å bli litt myke ytterst. Smak til med mer sukker og sitronjuice. Sett til kjøling. Når blandingen har blitt romtemperert, kan du sette den i fryseren. La fryse til en hard isblokk. Sett i kjøleskapet en halvtime før du skal lage sorbeten. Ha den frosne bærblandingen i en kjøkkenmaskin og kjør til du har en jevn blanding. Form til små kuler og server på kalde tallerkener. Meninger om mat? Bli med i debatten!