Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Iskaldt begjær

17 ting jeg elsker ved hjemmelaget iskrem

1. Å holde eggeplommen i hånda mens eggehviten renner ned mellom fingrene mine, for så å la eggeplommen rulle nedover hånda og opp i bollen. Hvis jeg klarer å beholde alle ti eggeplommene hele inntil jeg begynner å piske dem, er det et godt tegn. Jeg vet ikke hvorfor.

2. Å servere iskrem til barn som aldri før har smakt ekte hjemmelaget is.

3. Men aller mest til voksne som heller aldri har gjort det. Og høre dem si «Er det sånn vaniljeis skal smake?» Iskrem slipper løs en åtteårings uredde, sensuelle glede, selv i de mest kontrollerte av oss.

4. Nervøsiteten når jeg varmer opp røra. Den bør bli litt tjukkere for å bli helt perfekt. Men ikke så mye at den begynner å klumpe seg.

5. Lukta av vanilje på kjøkkenet. Og noen ganger vaniljelukt som henger igjen på fingrene i lang tid.

6. De små, svarte frøene i iskremen, og aller mest å få en bit av vaniljestangen i tallerkenen. Selv om den er utskrapt og nesten utkokt, er det en smakseksplosjon når jeg biter i den. Først nesten som tobakk, så tusen små søte og store smaker og aromaer.

7. Å varme et glass med konjakk eller rom og tenne det på idet jeg heller det over isen.

8. At jeg ikke gidder å lage iskrem mer enn én eller to ganger i året, og stoltheten og selvtilfredsheten jeg føler når jeg gjør det.

9. Ventingen. Å gå fram og tilbake til fryseren og røre rundt i røra inntil den stivner, for å forhindre iskrystaller. Jeg har en iskremmaskin, men jeg bruker den aldri.

10. Å få noen andre til å lage marengs av all eggehviten etterpå.

11. Varmen på kjøkkenet når jeg lager røra. Å lage is handler i grunnen mer om varme enn om kulde.

12. Å spise iskrem ute når det egentlig er for kaldt. For å spise iskrem er bedre på våren enn på sommeren.

13. Lyden av vispen mot stålbollen, stadig mykere og mindre metallisk etter hvert som røra blir tjukkere.

14. At jeg en gang har fått fortalt at isen min er «like god som den fra Berthillon» i Paris. Selv om det ikke er sant, betyr det at noen bryr seg nok til å si slikt.

15. At ekte iskremlykke ikke kan kjøpes, men må lages. (Med mindre man går på Berthillon.)

16. At jeg, når jeg er i gang, like gjerne kan lage en sorbet også. Med en slump hvitvin oppi og ikke så søt, sånn at den smaker av jordbær og stikker litt på tunga.

17. At det er meg iskremen smelter for.

VANILJEIS Hvis du bare har smakt kjøpevaniljeis, er du kanskje av den oppfatning at vaniljeis er den kjedeligste isen, men det er fordi mange kjøpeiser verken inneholder ekte vanilje, fløte eller eggeplomme.

Lagd riktig er vaniljeis den viktigste av alle iskremer, og det stedet der du virkelig ikke bør spare på noen ting. Jeg lager min iskrem utrolig fyldig og feit, med ti eggeplommer, en halv liter fløte og den feiteste, fineste vaniljestangen jeg kan finne. Fordelene med å lage den så rik og mektig er mange: Ikke bare smaker den mye bedre, den blir også mye lettere å få myk og fin når den fryser. Hvis du har en iskremmaskin er nedfrysingen lett, men jeg liker bedre å fryse isen i en bolle og ta den ut av fryseren og røre med jevne mellomrom. Jeg har ikke noe belegg for å si at den blir bedre sånn, men jeg synes det hører med.

Du bør lage røra i god tid før iskremen skal spises, for røra må kjøles ned gradvis, først til romtemperatur, så til kjøleskapstemperatur. Hvis du putter den varme røra rett i fryseren, kan det gi liv til en guffen bakteriekultur der varmt og kaldt møtes.

Det tryggeste er å lage iskremrøra over vannbad, som i denne oppskriften, men hvis du er rutinert, kan du lage den rett i ei gryte over lav varme. Men husk å fortsette å røre i røra i minst to minutter etter at du har tatt gryta av varmen, så du forhindrer at røra skiller seg.

Denne iskremen er mye drøyere enn kjøpeis, og 1,3 liter eller der omkring, som denne oppskriften gir, er nok til en god smak til minst 10 stykker.

1 vaniljestang

10 eggeplommer

200-300 gram sukker

1/2 liter h-melk

1/2 liter fløte

Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ta vare på både frø og den utskrapte vaniljestangen. Visp sammen egg, sukker og frøene fra vaniljestangen i en romslig stålbolle. Pisk inn melk og fløte og ha i den utskrapte vaniljestangen.

Varm vann i ei gryte og sett metallbollen med røre over, slik at bunnen blir varmet opp av vannet. Rør godt eller visp rolig inntil røra er varm, rundt 75 grader, og den begynner å bli tjuktflytende. Røra skal være så tjukk at den dekker baksiden av en skje med et tynt, fløyelsliknende lag. Når røra begynner å bli varm, er det viktig at du rører uavbrutt. Ta bollen av varmen og fortsett å røre i et par minutter.

Sett til kjøling på kjøkkenbenken. Når røra har romtemperatur, dekk til med plast og sett den i kjøleskapet. Når den er kjøleskapskald, sett den i fryseren. (Du kan til nød sette den rett i fryseren fra romtemperatur, men ikke rett fra varm tilstand.)

Ta ut røra og rør rundt med en kraftig slikkepott eller en tresleiv en gang i halvtimen. (Hvis du bruker tre, sjekk at det ikke smaker noe av sleiva.) Pass på å skrape godt langs kanten.

Når røra begynner å stivne, ta den ut og rør hvert kvarter inntil den er så stiv at du ikke klarer å røre mer.

JORDBÆRSORBETDet er enkelt å lage sin egen sorbet, og det er noe du godt kan gjøre i en kjøkkenmaskin.

Inntil de virkelig gode, søte, norske bærene er i butikken er det bedre å bruke jordbær fra frysedisken enn ferske jordbær.

250 gram sukker

2 dl vann eller hvitvin

1 kg frosne jordbær

Kok opp sukker og vann eller hvitvin i en stor gryte. Ha i jordbær og la svette i panna i 3- 5 minutter til bærene er nesten smeltet, kortere tid hvis du har ferske bær. Kjør blandingen i kjøkkenmaskin eller blender til du har en fin mos.

Sett denne blandingen i fryseren. Når den er frossen, ta den ut og kjør den i kjøkkenmaskinen til den er myk og god. Gjør det så fort som mulig, og sett

sorbeten tilbake i fryseren.

Sett den i kjøleskapet et kvarters tid før du serverer.

BLÅBÆRISKREMBlåbæriskrem har mye til felles med vaniljeis, men den er mye lettere i den forstand at den ikke inneholder så mange egg. Av samme grunn er den litt vanskeligere å fryse uten å få iskrystaller hvis du ikke har iskremmaskin. Det kan være godt med en liten bit av kanelstang oppi isen. Ha den i mens du koker opp røra, ta den ut når du skal kjøre den i kjøkkenmaskin og ha den tilbake etterpå.

1/2 liter blåbær

2 dl sukker

En knivsodd salt

2,5 dl h-melk

4 dl fløte

Ev. 1/4 kanelstang

Ha alle ingrediensene unntatt fløte i ei lita gryte og kok opp. Knus bærene med en gaffel eller sleiv. La surre i 2 minutter. Kjør i en kjøkkenmaskin eller blender inntil du har en mos og bland med fløte.

Hvis du vil ha en fin konsistens på isen bør du fjerne skallrester og blåbærfrø ved å presse røra gjennom en metallsikt ved hjelp av baksiden av skje, men dette er ikke strengt tatt nødvendig.

La kjølne til romtemperatur, sett i fryseren. Ta ut og rør hver halve time inntil røra begynner å stivne, deretter hvert kvarter inntil isen er stiv.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media