Iskaldt begjær

17 ting jeg elsker ved hjemmelaget iskrem

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

1. Å holde eggeplommen i hånda mens eggehviten renner ned mellom fingrene mine, for så å la eggeplommen rulle nedover hånda og opp i bollen. Hvis jeg klarer å beholde alle ti eggeplommene hele inntil jeg begynner å piske dem, er det et godt tegn. Jeg vet ikke hvorfor.

2. Å servere iskrem til barn som aldri før har smakt ekte hjemmelaget is.

3. Men aller mest til voksne som heller aldri har gjort det. Og høre dem si «Er det sånn vaniljeis skal smake?» Iskrem slipper løs en åtteårings uredde, sensuelle glede, selv i de mest kontrollerte av oss.

4. Nervøsiteten når jeg varmer opp røra. Den bør bli litt tjukkere for å bli helt perfekt. Men ikke så mye at den begynner å klumpe seg.

5. Lukta av vanilje på kjøkkenet. Og noen ganger vaniljelukt som henger igjen på fingrene i lang tid.

6. De små, svarte frøene i iskremen, og aller mest å få en bit av vaniljestangen i tallerkenen. Selv om den er utskrapt og nesten utkokt, er det en smakseksplosjon når jeg biter i den. Først nesten som tobakk, så tusen små søte og store smaker og aromaer.

7. Å varme et glass med konjakk eller rom og tenne det på idet jeg heller det over isen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer