Islamistene kan vinne valget

Valget i Marokko problematisk for regimet.

Les også: Er vi alltid for demokrati?

I DAG ER DET valg i Marokko, som ofte fremstilles som et av de mest liberale av de arabiske landene.

Landet har innført en progressiv familielovgivning. Kvinner inngå ekteskap uten fars velsignelse, og man må være 18 år for å gifte seg. Kvinnene kan arve og skille seg. Polygami er så å si forbudt. Når parlamentsplassene står til valg i dag, er 30 av de 325 plassene reservert kvinner. Store fremskritt, men ikke like populært blant de konservative.

Blant dem som går inn for mer konservative lover, er islamistene i partiet PJD, som blant annet vil totalforby alkohol i landet og mener slør er påbudt for kvinner. Valget ser ut til å bli en stor suksess for PJD.

- Antakelig vil de vinne valget, selv om de nok ikke kan danne ny regjering alene. I en meningsmåling fikk islamistene 47 prosent av stemmene, det er mye, sier Ali Amar, sjefredaktør for magasinet Le journal Hebdo, til Dagbladet.no.

NYHETSMAGASINET har trykket resultatene fra den ene av de to meningsmålingen som er gjort, til tross for at den var konfidensiell. Det lages vanligvis ikke meningsmålinger i landet. Går det slik det spås, vil PJD doble antall representanter i parlamentet.

Amar mener den store oppslutningen til islamistene kommer av at de ses på som ukorrupte. PJD har gjort mye stort sosialt arbeid i det fattige landet.

Tidligere forbød regimet islamistpartiet. Den store utfordringen for regimet nå blir å overbevise om at islamistene ikke er så sterke, slik at de kan unngå å gi dem for mye makt.

Islamistene kan vinne valget

Og forsatt er landets største islamske bevegelse, Adl wal Ihsan, forbudt. Organisasjonen, ledet av Sheikh Abdessalam Yassine, går åpent inn for et islamistisk styre i landet.

- Bør vi frykte at islamistene vinner valget?

- Det er et lovlig parti. PJD er ikke ekstremister. De er heller ikke enige seg i mellom, det finnes ekstreme radikale og moderate her. Jeg vil kalle dem de nye konservative. Folk ønsker at de vinner, ikke først og fremst fordi de er muslimer, men fordi de ses på som ærlige, sier Amar, som er prinsippfast nok til å støtte deres rett til å delta i valg og behandles likt. Han har også tro på at dagens valg kan bli rettferdig.

- Vi har vært til stede på PJDs politiske kongress og de er demokratiske fra grasrota. Det er det få partier som er i Marokko. Jeg er ikke pro-islamist, men jeg kan ikke forsvare at det finnes spesielle lover for dem. Jeg er demokrat. Kan regimet angripe islamistene, kan det deretter dreie seg om journalister, organisasjoner også videre, sier Amar.

SELV OM PARTIET VINNER valget er det ikke forventet at kongen vil velge en statsminister fra PJD. Det er mer sannsynlig at han finner en nøytral teknokrat til posisjonen. Den sittende statsministeren tilhører ikke noe politisk parti.

PJDs statsministerkandidat Saad Eddine Othma lover mer seriøst arbeid, transparens og mer ærlighet om han får bli statsminister. Han kaller seg en muslimsk demokrat, og sammenligner seg med vestlige kristendemokrater.

- Modernisering står ikke i motsetning til en muslimsk identitet. Vi er ikke fundamentalister. Vi spiller en rolle i arbeidet mot ekstremisme fordi vi gir håp til de som har det vanskeligst, de som ikke lenger har tro på politiske partier eller institusjoner, sier Othama til AFP.

KVINNER I POLITIKKEN var svært sjelden i marokkansk politikk da Nouzha Skalli begynte å jobbe for kvinners rettigheter for 35 år siden. Medlemmer av hennes familie har havnet i fengsel på grunn av politisk engasjement. I dag sitter hun i parlamentet som representant for sosialistene (PPS).

- PJD er svært aktive i byene, men ikke sterke på landsbygda. Det stemmer ikke at de har majoriteten i befolkningen. Måten valget gjennomføres på her i landet gjør det også umulig for et parti å få majoriteten i parlamentet. Nå tror vi på ordentlige valg. Men det er også mange problemer. Mange unge tror ikke på politiske partier, de tror folk kommer til makt på grunn av korrupsjon, sier Skalli til Dagbladet.no.

Hun tror islamistpartiets popularitet henger sammen med fokuset på religion.

- I parlamentet sier de at de respekterer frihet for alle. Så går de i moskeen, hvor de er imot kvinners rettigheter. De sparer til langt skjegg. De sier de ikke kan hilse på kvinner. De sier de tror på demokrati, men deres program er basert på islamisme. Det er en motsetning her. Jeg sier i fra om dette, og det provoserer dem, sier politikeren, som blant annet avviser at det er et krav for muslimske kvinner å bære slør.

OM ISLAMISTENE KOMMER TIL MAKTA får de ikke mye innflytelse.

- Det er fremdeles kongen som har makta. Hoffet med sitt skyggekabinett er de sterke, det finnes ingen reell maktdeling, sier Ali Amar.

Marokkos liberalisering har foregått under kong Mohammed VI som tok over etter faren i 1999. 60 og 70-tallet, år med hans fars regime, ble kalt blyårene, fordi sensuren var hard, volden omfattende og regimet autoritært.

Til tross for oppmykning, ledes landet som et enevelde, med mangelfull pressefrihet og ingen religionsfrihet. Kong Mohammed VI påstår han stammer direkte fra profeten Mohammed.

Kongen og hans folk har nær sagt full kontroll med økonomien i landet. Han kontrollerer over 50 prosent av det som blir investert på børsen, 80 prosent av landbruket, han er den største eieren i landet største bank og en rekke andre virksomheter. Det er han som kontrollerer hvem som får drive forretningsvirksomhet. Kongehusets budsjett på 1,3 milliarder kroner i året betales av statskassen. Gjennomsnittslønna i landet er 8000 kroner i året.

Det sekulære regimet omtales alltid med rosende ordelag i avisene. Kritikk av monarkiet er forbudt.

Sosialisten Nouzha Skalli støtter også monarkiet.

- Kongen kan være en viktig regulator, som for eksempel kan støtte demokratiet om islamistene blir mektige. Jeg tror han ville fått 80 - 90 prosent i valg, jeg tror på systemet, sier den erfarne politikeren.

Ali Amar er minst like kritisk til sosialistene som PJD.

- Den sosialistiske statsministeren brukte makt fordi han var \'lederen av et godt prosjekt.\' De er ikke progressive, de er pro-monarkiet mer enn noen andre. De kaller seg kommunister, men de er det ikke. Det finnes ingen høyre- og venstreside i Marokko, alt er styrt av palasset, sier Amar.

I FOLKET FINNES utbredt misnøye med det sekulære regimets styring, den vanskelige økonomiske situasjonen og den utbredte korrupsjonen.

Mens den offisielle arbeidsløsheten er oppgitt å være11 prosent, er det virkelige tallet antakelig mye høyere, så høy som 33 prosent blant ungdom i byene.

Landet er svært avhengig av landbruket, hvor 40 prosent jobber. Her svinger resultatet voldsomt, avhengig av regn. BNP gikk opp med 6.7 prosent i fjor på grunn av gode værforhold. 20 prosent av befolkingen lever under fattigdomsgrensa.

INGEN AV PARTIENE som deltar i dette valget stiller spørsmål ved monarkiet. Også den innflytelsesrike professoren i statsvitenskap, Abdelhay Moudden ved Center for Cross Culture Learning i Rabat arbeider innenfor systemet. Hans posisjon gjør det mulig for ham å snakke fritt til media. Men han er varsom.

- Konstitusjonen gir kongen stor makt. Jeg tror Mohammed VIs regime kun vil endres om grunnloven endres. Men hvordan få til det med monarkiet, militæret og sikkerhetsgarden med på lag? På en måte må vi bli kvitt \'den gamle garde\' som har autoritære tankesett. Fortsatt sier mange at man med frihet skaper kaos, at vi mister Vest-Sahara, at vi  oppfordrer til separatisme og helt enkelt mister taket på det store, nasjonalistiske prosjektet. Jeg er en pragmatisk liberaler, og leter etter den beste måten å oppnå noe i den konteksten, sier Moudden til Dagbladet.no.

Valgresultatet er ventet på søndag.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

ENEVELDIG:</B> Kong Mohammed 6, eller M6, som han kalles i Marokko, har stått for en omfattende oppmykning av regimet. Men fortsatt er makta hos kongehuset.
HÅPER PÅ STATSMINISTERPOSTEN:</B> PJDs statsministerkandidat Saad Eddine Othmani får antakelig ikke stillingen, selv om hans islamistiske parti vinner valget.
KRITISK TIL ISLAMISTENE:</B> Nouzha Skalli fra sosialistpartiet har kjempet for kvinners rettigheter i 35 år.
KVINNELIG FORGRUNNSFIGUR: Islamistpartiet PJDs kandidat Soumaya Bekhaldoum under et valgmøte i Rabat.
<B>OMSTRIDT MOSKE:</B> 300 000 mennesker bor i slummen Sidi Moumin. Gjerningsmennene bak <a href=http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/05/17/368979.html>terrorangrepet i Casablanca i 2003</A> gikk i moskeen her. I dag er den stengt av myndighetene, som slår hardt ned på radikale islamister.
VALGMØTE: Støttespillere til PJD i Ras El Ain i nærheten av Marrakesh. Valgresultatet blir ikke klart før søndag.
STØTTER ISLAMISTENES RETT TIL Å DELTA:</B> Avismann Ali Amar har selv opplevd myndighetenes sensur på kroppen. Han tok over stillingen i nyhetsmagasinet Hebdo etter at den forrige sjefredaktøren måtte dra fra landet.
<B>FORRIGE VALG:</B> Det forrige parlamentsvalget var i 2002. Her avga to kvinner sin stemme i Marrakesh.
ØNSKER REFORMER:</B> Politolog Abdelhay Moudden er regimekritisk, men jobber også på lag med myndighetene, for å framskynde endringer.
DEMONSTRERER MOT PJD:</B> Kvinner driver valgkamp i gatene i Bengueir i nærheten av Marrakech.
FORBUDT AV REGIMET:</B> Sheikh Abdessalam Yassines organisasjon Adl wal Ihsan får ikke stille til valg i Marokko.
<B>BER TIL GUD OM STØTTE:</B> Felles bønn før et valgmøte i det islamistiske partiet PJD. De ligger an til valgseier i dagens parlamentsvalg i Marokko.
STOR FATTIGDOM:</B> I Duar Skuila-slummen utenfor Casablanca spiser hestene søppel. Arbeidsledigheten er stor og folk har liten tro på at politikerene kan hjelpe.
RABAT:</B> Støttespillerne til partiet Demokratisk front (FFD) i gatene i Rabat før valget.