Ja, må han leva

Det er Norge som er bra. Det er Sverige som er best.

NÅR DET SKAL FEIRES litt, er det forbløffende lett - for ikke å si foruroligende lett - å smake seg gjennom alle de ti forskjellige småflaskene i Svenska Nubbar - den attraktive akevittsamlingen man får kjøpt på taxfreebutikken. En liten smak her, en liten smak der. Det gjør noe med stemningen.

Nubben smakar bra till sill,

Kille, kille, kille, kill.

Får man sen en halva till,

Kille, kille, kille, kill.

Utom nubben, quantom satis,

Kött och sås och påskpotatis.

Klara nubben nu vi ta,

O va den ska verka bra

Mens norske akevitter og annet brennevin er en variasjon over ett tema, og dette temaet gjerne er karve og potet, er de svenske nubbene variasjoner over flere tema. Noen av dem brenner, andre lindrer. Alle er de forskjellige. Denne her hadde ikke bare en tung karvetilstedeværelse, men også en god del fennikel og koriander. Og denne Slotts-Aquaviten smaker nesten bare dill. Denne her har hyllebær, kanel og einer. Denne her er smaksatt med pors - du vet, disse små krydderbuskene som vokser på norske myrer og heier, og som i gamle dager ble brukt til å holde fluer og møll unna undertøysskuffen. Det var kanskje ikke lurt å ha den på sprit. Best å skylle munnen med litt Rånäs Brännvin. Den smaker av bitre appelsiner, anis, kvann og kanel. Östgöta Sädes Brännvin var litt for søt for min smak. Noen Bäska Droppar - med malurt, kanel og bitre appelsiner - er en bra motvekt.

Og hva var det nummer to smakte igjen? Den med dill vil jeg også ha mer av. Oj, den var visst tom allerede. Men det er mer igjen av de andre.

Det blir halvan, tersen, kvarten

och grogg vi dricka sen.

Och till morgonen vi spar den

lilla återställaren!

HVIS MAN BARE i begrenset grad er i stand til å tenke etter alt dette, kan man tenke på at det er mye morsommere å drikke seg full på svensk enn norsk akevitt, og så nøye seg med det. Å jeda mig vad full jag är.

Men jeg finner i tillegg en moral i alle de krydrede prosentene som blir til glade promiller i blodet mitt.

Akevitten er bare ett eksempel på et langt viktigere fenomen. De mange krydderne som, i litt ulike kombinasjoner blir til de forskjellige skandinaviske akevittypene, er restene etter en mange hundre år gammel tradisjon. Opprinnelig hadde det skandinaviske kjøkkenet den mest spenstige bruken av krydder i hele Europa - i hvert fall etter at maurerne ble kastet ut. Det finnes nesten 1000 år gamle skandinaviske oppskrifter på kylling med safran og kanel. Ingefæren - som i dag markedsføres som «ny og eksotisk» - kom hit nord på 1300-tallet. Andre krydder ble populære under unionstida, da det Svenske Ost India Compagniet, med pappaen til Pippi i spissen, raste rundt i Det indiske hav - alltid et skritt etter de store aktørene, men likevel vellykkede nok til å få til pepper på maten.

NOEN FÅ KRYDDER, som den nå nesten glemte kvann - den som gir Rånäs Brännvin sin karakteristiske smak - har alltid vært her. Og hvem har ikke hatt en bestemor med krydderhylle der det står små porselensbokser som med gotiske bokstaver nevner navnet på krydder vi ikke lenger husker hva er for noe - eller som vi har glemt hva vi skal bruke til, som allehånde, kardemomme, nellik?

Moralen, som jeg i all min norske selvtilfredshet må drikke meg til mot for å anerkjenne, er at svenskene har vært mye flinkere enn oss til å ta vare på de rike skandinaviske kryddertradisjonene. I Sverige dukker krydderne opp i alt fra kjøttboller og steik, til sild, sauser og kaker. De krydrede smakene fra vår felles fortid minner oss om hvor vi kommer fra, og, i en stadig mer globalisert verden, åpner de oss opp mot denne verden - krydderne peker også framover, dit vi er på vei. Det fortjener svenskene mer enn en skål for.

Och när du har levat,

och när du har levat,

och när du har levat uti hundrade år,

ja då ska du skjutas,

ja då ska du skjutas,

ja då ska du skjutas på en skottkärra fram

Svenske köttbullar

Kjøttboller kan være en heller smakløs affære. Kjøttbollene kan også være små smaksbomber. Det er opp til deg. Hvis man skal beholde følelsen av at det er svenske kjøttboller, bør de ikke tilsettes altfor mange sterke smaker. Jeg tilsetter et lite hint av muskat og tørket ingefær, men først og fremst har jeg korianderfrø og fennikelfrø i kjøttbollene.

Jeg liker best å bruke kalvekjøtt. Og hvis jeg serverer med brun saus - noe jeg ofte sløyfer - har jeg gjerne en liten klunk akevitt i sausen. Alkoholen koker jeg ut, men det gir en fin kryddersmak. En liten nellikspiker eller to gjør seg også godt i sausen, og gjør at posesaus, som ellers kan være litt ekkelt, blir helt okay.

Server med poteter og lingon - tyttebær.

Nok til 4

1 kg kjøttdeig, helst kalv

1-2 løk, finhakket

2-3 egg

1 ss fennikelfrø

2 ts korianderfrø

1/4 - 1/2 ts malt muskat

2 ts salt

smør til steking

Knus fennikel- og korianderfrøene i en morter eller med undersiden av en tung gryte. Pisk egg. Bland kjøttdeig, løk og egg. Bland inn krydder. Vær litt forsiktig med muskat, for den kan lett bli for mektig. Hvis du har ferskmalt kjøttdeig, kan du smake deg fram. Hvis ikke, kan du lage en liten prøvekjøttbolle og steke denne. Smak til med mer krydder.

Form kjøttblandingen til små kjøttboller - jeg synes de er bedre jo mindre de er. Stek kjøttbollene i smør. Det er lurt å gjøre det i flere omganger, eller ha flere steikepanner.

STEKT KYLLING MED KRYDDER.

Dette er en litt justert utgave av en oppskrift jeg har fått fra Marcus Samuelson på Restaurant Aquavit, den svenske stjernerestauranten i New York. Marcus forteller at han har fått oppskriften fra bestemora si som lagde kylling til søndagsmiddag hver uke.

Kyllingen er gnidd inn med kanel, kardemomme, stjerneanis og nellik.

Hvis du ønsker å følge oppskriften til punkt og prikke, bør du også lage en krydret stuffing med epler, søtpotet, løk, hvitløk, mynte, timian og den samme krydderblandingen kyllingen er gnidd inn med. Bak denne blandingen i ovnen til den er gjennomstekt, og bland den med ris og yoghurt naturell.

1 kylling, helst en stor landkylling på halvannen kilo

2-4 nellikspiker

1 cm av en nellikspiker, eller om lag 1/2 ts

2-3 kardemommefrø, eller om lag 1/2 ts

2 stjerneanis

8 svarte pepperkorn

4 hvite pepperkorn

1-2 ts salt

2 ss smør

Forvarm ovnen til 175 grader.

Knus krydderet i en morter eller kjøkkenmaskin, eller ha de på en fjøl og knus dem med undersiden av en tung gryte. Gni kyllingen med krydder og smør. Skyv evt. litt smør og krydder inn under skinnet på brystet. Da blir kyllingen saftigere.

Stek kyllingen i ovnen i omtrent 1 time og 15 minutter. Det er stor forskjell på temperaturen i stekeovner - bruk et steketermometer (det skal vise over 65 grader), eller sjekk om den er ferdig stekt ved å stikke en gaffel i låret der det er på sitt tykkeste. Er væsken som siver ut klar, er kyllingen ferdig. La hvile utildekket på et lunt sted i minst 15 minutter før du serverer.