Jakten på den hvite skatten

Fiskerne i Nicaragua bryr seg verken om hummer eller andre delikatesser. Kokain er mye bedre butikk.

-  VI MISKITOINDIANERE tror at alt som kommer fra himmelen og havet er en velsignelse fra Gud, smiler miskitolederen Armando (55) og blunker lurt.

Øynene leter konsentrert etter noe i horisonten. Han har satt stødige sjøbein i båten og blikket vandrer sakte over sjøen. Han prøver å skille det hvite bølgeskummet i horisonten fra andre mulige hvite tegninger på havoverflaten.

Armando speider etter kokain. En hvit plastpakke som ligger og dupper forlatt i sjøen kan forvandle livet hans. Eller ta det.

EN DAGSREISE UT i havet står ti skjøre trehytter på påler på en grunn sandbanke. Kanoer, uthulte trestammer med seil og en og annen motorbåt ligger fortøyd til hyttene. Orkanene river ned hyttene med jevne mellomrom. De er ikke bygget for å vare i mer enn tre år. Tradisjonelle tak av palmeblader er mange steder byttet ut med blikk og plast. Dette er «Cayos Miskitos». En times båttur unna finnes flere slike samfunn - med kirker, handelssted og horehus. Alt på påler.

Hummer og skilpaddefiske er en gammel tradisjon blant miskitoindianerne. Som Armando viderefører - men med håp om et langt mer lukrativt bytte: Dumpet kokain. Armando bor her tre uker i måneden sammen med tjue andre menn. Hver morgen drar de ut og dykker. Utpå kvelden kommer de tilbake med dagens fangst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Vi kaller det den hvite skatten, sier Armando.

DEN KARIBISKE atlanterhavskysten i Nicaragua ligger strategisk plassert midt mellom kokainprodusenten Colombia i sør og USA i nord. Tre viktige smuglerruter går langs den karibiske kystkorridoren. Det er grunn til å tro at verdier for over 80 milliarder passerer årlig. Av alt som beslaglegges i Mellom-Amerika, tas 49 prosent i Nicaragua. Når den colombianske mafiaen blir forfulgt av kystvakta, kaster de kokainlasta over bord. Kokainen pakkes ofte i hvite plastsekker på 20 kilo. Havstrømmene fører pakkene inn mot kysten og kokainen skyller inn på strendene. Det er ikke uvanlig å finne opp mot 2000 kilo på en gang.

En ettermiddagsbris avløser den steikende tropiske sola. En kano glir lydløst inntil pålehytta og noen ord veksles på miskito. En fisker har fanget ei grønn skilpadde og vil selge den. En gammel miskitoleder rekker våte pengesedler ned til hendene i kanoen. Store stykker blodig skilpaddekjøtt slenges tilbake med tunge klask opp på tregulvet. Ei bøtte bundet i et rep slenges over kanten av tregulvet og trekkes opp full av vann. Skilpaddekjøttet vaskes. Blod og avskjær skylles over kanten av tregulvet og ned igjen i havet. Store stimer med småfisk dukker opp.

-  Nå kommer haiene, gliser Armando.

En knallblå ring er tegnet rundt de mørkebrune øynene hans - en genetisk arv fra britiske pirater som kontrollerte farvannet på 1600-tallet da piratene jaktet på spanske conquistadorer på vei hjem til Europa med skipet full av skatter. Miskitoene lærte piratene å overleve på grønne skilpadder, miskitokvinnene giftet seg med piratene som igjen beskyttet dem mot spanjolenes forsøk på å kolonisere dem. Det var en vellykket symbiose. I dag har miskitoene opprettet et nytt symbiotisk forhold med det de kaller nye pirater. Den colombianske mafiaen har fått uventede allierte i miskitoene.

VED SOLNEDGANG trasker flere menn inn i hytta med nakne, våte bein og dryppende fersk fangst i hendene. Den magre fangsten måles og veies i ei vekt. En mann noterer i ei bok.

-  Det er nesten ikke hummer igjen i havet. Av det vi tjener må vi betale leie for kano og utstyr. Det er ingenting igjen til familien, sukker den gamle miskitolederen.

-  Det eneste som redder oss fra sultedøden er kokainen.

Da et småfly styrtet i området med et halvt tonn kokain om bord, hjalp miskitoindianerne flygerne med å gjemme seg og lasten. En spesialstyrke fra antinarkopolitiet dukket opp i jungelen og ble tatt til fange av miskitoene og holdt som gisler. Politiet ble frigitt etter løfter om å slutte å lete etter kokainen og holde seg unna området.

Det maritime økosystemet er ødelagt av overfiske og internasjonale trålere. Det har gjort dykkernes jobb farligere. Dykkerne må lenger ut og dypere ned for å finne hummer. Ingen har dykkerutdannelse. Ingen dekomprimerer på vei opp, og mange dør eller må amputere på grunn av dykkersyke. Miskitoene tror det er havfruas skyld.

-  Liwa Maiowin, sier den gamle miskitolederen og ser utover på havet:

-  Hun bor i havet, har langt nydelig hår og er lys i huden. Når hun forelsker seg i en dykker, fører hun ham til et sted hvor han finner masse hummer. Hun lokker ham, dykkeren klarer ikke å motstå henne, og hun gir ham mer og mer hummer. Helt til han dør. Da blir han hennes. Hun blir aldri mett på menn.

DAGENS HANDEL OPPHØRER. Gulvet er skrubbet med saltvann. Sola er borte. Det er bare svart hav og svart himmel tilbake. Og et vell av stjerner. En bråkete aggregator holder liv i ei enslig lyspære som dingler midt i rommet. Etter en tolvtimers dag med dykking finner de utslitte kroppene sine faste soveplasser på gulvet. Etter en time slås aggregatet av. Kald havtrekk kommer inn gjennom glipene i gulvet. Det blåser opp til liten storm. Bølgene drar i hytta. Hver gang en mann reiser seg for å slå lens over kanten, svaier konstruksjonen. Hytta, som er konstruert til å vare i tre år, har stått her i fire. Under sirkler haiene. Det er en dagsreise til land.

INNERST I EI LAGUNE, timevis med båt gjennom labyrintiske sumpelver ligger byen Bluefields, oppkalt etter en pirat. En fordums gammel handelsby med kreolske hus i pastellfarger. Innbyggerne er etterkommere av rømte slaver fra et mytteri på et slaveskip, ulike nomadiske urbefolkninger, britiske pirater og amerikanske handelsfolk som ikke etterlot seg annet enn en forkjærlighet for countrymusikk. Byen huser rundt 30 000 mennesker og har 300 utsalgssteder for crack.

I et plankeskur går Shotgun (27) og enøyde Danny (31) over gulvplanker som knirker under vekten. De røyker en joint mens de lager crack. I en stol i et hjørne ligger Luz utslått. Danny, en diger fyr, henter vann i brønnen. Hans nærmeste venner stoler ikke på ham. På gulvet står ei gryte med vann og koker i et kullkar. Shotgun koker opp vann og kjenner på temperaturen med fingrene. Blåser forsiktig på vannet. Spisser en kvist til å røre med. Legger soda i vannet. Rører forsiktig. Ser etter konsistens, oppløsning. Ruller seg en ny joint.

Shotguns nye kjæreste Rosa venter på at han og Danny skal bli ferdige med å lage crack, slik at hun kan begynne å koke ris. Folk går inn og ut av hytta. To andre kvinner leier deler av hytta og bor der med barna sine. Menn går inn, prater og ler. De ruller jointer, kjøper crack, røyker crack og går ut igjen. Rosa er dødelig sjalu, og dytter fraværende på et smilende tannløst guttebarn på ei huske. De fleste mennene har barn med mange kvinner.

-  Han er Shotguns, smiler hun til guttungen hun husker på knærne.

-  Jeg har tre andre barn som bor der jeg kommer fra, sier hun.

-  Den eldste gutten min er 12, sier Rosa, som er 24.

I EI CELLE i fengselet i Bluefields står Juice sammen med 25 andre menn. Det er mørkt, hett og det lukter svette kropper og urin. Flere kropper ligger i plasthengekøyer festet oppunder gittertaket. Gjennom ei lufteluke fra naborommet spraker reggae fra en radio. På denne cella soner de for grov vold, dopsalg og grove ran.

Juice lener seg mot ei køye i rommet. Han fant 60 kilo kokain. Solgte 30 kilo og fikk 3000 dollar per kilo. Han ville selge mer, men ble tatt med 15 kilo kokain klistret med tape til kroppen, og har sittet i fengselet i to uker.

-  Jeg er ikke redd for å sitte 17 år i fengsel. Kom hjem til meg i helga, da er jeg ute, flørter han. Og forklarer:

-  I en situasjon som min, må du betale 2000 dollar til advokaten, 2000 dollar til statsadvokaten og 3000 dollar til dommeren. Etter det har jeg fremdeles mye penger igjen.

Han bekrefter uttrykket i Bluefields som sier at når du gjør noe ulovlig, må du stjele for minst to, både til deg selv og til advokaten din. Et annet uttrykk bekrefter korrupsjonen: Hvis du har anledning til å ta penger, og ikke gjør det, da er du dum.

I EI GATE i nærheten tilberedes skilpaddekjøtt. Naboer er samlet og nyter delikatessen. Ved gatehjørnene står speiderne. Løpeguttene. De som varsler folk som Danny og Shotgun når politiet nærmer seg. Da høres kodeordet «DAS! DAS!». Da piler smågutter i alle retninger og piper advarselen mellom pålehus, bakgårder og små stier i nabolaget. DAS er en kreolsk forkortelse for «Da Ass is Sailing». Politiet er i nærheten.

En svart bil skinner i den lave kveldssola. Sidene er dekorert med slikkende gule og røde flammer. Den unge eieren vasker bilen sammen med noen kamerater i bar overkropp. De strammer musklene i vann og såpe og nyter tilskuernes blikk. En liten gutt går misunnelig forbi.

-  Alle er involvert i narkotrafikken. De som ikke investerer, frakter, kjøper, selger eller mekker, gjør småtjenester for andre eller holder kjeft om hva som skjer i nabolaget, sier Panther.

Han er nervøs. Panther er en av dem som av og til gjør større «investeringer». Ved morgengry skal det komme en båt inn i lagunen fra colombianske kontakter som utgir seg for å være en vanlig fiskebåt. Før den når havna i Bluefields med morgenfangsten skal den gjøre et raskt strandhugg ved en bestemt odde. Der venter to venner med tre hester som raskt skal losse av noen hundre kilo kokain, forsvinne inn i skogen og til neste kontaktpunkt. Deretter forsvinner kokainen i mindre kvanta rundt omkring til kjøpere som venter.

-  Svære palass spretter opp her i byen og i jungelen. Alle vet hvor pengene kommer fra. Mitt hus kommer fra det samme, sier han og trekker på skuldrene.

-  Bestemødre graver ned kokain i hagen like ofte som unge menn. Alle gir hverandre noe for tjenester. Men politiet er de verste. De kjøper og selger selv. De vil ha det samme som oss. De kommer aldri når de blir tilkalt for husbråk eller vold. Men hvis du sier kokain, er de der med en gang, forteller Panther.

Han ruller seg en joint for å slappe av.

HJEMME HOS Shotgun og Rosa er dagens crack-tilbereding ferdig. Danny og Shotgun har delt på jobben med å skille ut store crack-krystaller fra små. De store selges dyrere. Hvis de hører noen rope «DAS! DAS!» kaster de stoffet på søppelfyllinga utenfor vinduet. Luz har våknet fra rusen, og er tilbake i sitt spøkefulle hjørne. Shotgun bærer rundt på guttungen sin, kjæresten til Danny kommer gående.

Shotgun ruller seg en joint, trekker inn og snakker på innpust.

-  Det finnes ikke jobber her, og jeg kan ikke la gutten min dø av sult. Hvis myndighetene hadde brukt penger på å fikse noen jobber her, ville jeg foretrukket å jobbe lovlig, sier han og blåser ut.

-  Jeg ser jo at dette spiser ut hjernene på folka mine, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

På jakt: Armando (55) og fisker-vennene hans er i båten eller dykker i havet tolv timer hver dag. De speider alltid etter hvite pakker med kokain som kommer flytende.
Alle involvert: Barna i familien og i nabolaget gjør småærend for de voksne i dealermiljøet. Hjemmet frekventeres daglig av crackmisbrukere.
I fengsel: De innsatte varmer vann på cella for å gjøre sitt fornødne og vaske seg.
Store endringer: Kokainen har forandret samfunnet i Bluefields. Nye ord har kommet til, for eksempel «drugsmoney».
Små marginer: Det er ikke langt mellom kjærlighet og vold.
Bor på påler: Fiskerne kommer hjem ved solnedgang etter en lang arbeidsdag. I pålehytta venter et varmt måltid og en natts søvn.
Bundet sammen: De seks etniske gruppene på kysten er bundet sammen av nettverket av sjø, sumpelver og laguner.
Klar for handel: Enøyde Danny sorterer crack.