Jakten på evig ungdom

85-åringer vil fettsuges, kvinner kvikkes opp med testosteron, og rynkene kan fjernes på kjøpesenteret. Drømmen om evig ungdom er big business.

FOREVER YOUNG, I want to be forever young.Do you really want to live foreverForever young(Alphaville: «Forever Young», 1984)Å BLI GAMMEL er ikke hva det en gang var. 85 år gamle menn vil fettsuges. 17 år gamle gutter vil ha testosteron. I England har kvinnelige politikere fått implantert testosteron i kroppen, for å hevde seg i politikken. Det mannlige kjønnshormonet skal nemlig gi mer energi, motivasjon og bedre hukommelsen. Holde deg ung, med andre ord. Dyre kremer for å holde ansiktet glatt er ikke lenger nok. Her hjemme fjerner menn og kvinner rynker over en lav sko, og ikke bare i Oslo. Det rynkereduserende middelet Botox kan du få sprøytet inn blant annet på Lagunen Storsenter i Rådal. Men hovedstaden står i en særstilling. I Oslo er det oppsiktsvekkende mange plastiske kirurger som tilbyr kosmetisk kirurgi, mener Frank Åbyholm, plastikk-kirurg og professor ved Rikshospitalet. I det siste nummeret av Tidsskrift for Den norske lægeforening skriver Åbyholm at det i Norge er 67 praktiserende spesialister i plastikkirurgi. Av disse jobber 35, over halvparten, i kosmetisk-kirurgiske klinikker. ANTI-AGING ER blitt en milliardindustri i USA, og vi nordmenn følger etter. Alderen skal helst ikke synes utenpå. Men vi blir stadig eldre. Gjennomsnittsalderen i Norge er i dag 78,4 år, og har steget med omtrent sju år siden 1950-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet døde de fleste i 50-årsalderen, mens vi i dag nærmer oss 80 i snittalder. Det betyr at vi er helt i verdenstoppen når det gjelder forventet levealder, ifølge en fersk FN-rapport. I 1999 antydet ei gruppe amerikanske og britiske forskere at dagens barn kan bli 130 år gamle. Vi vil leve lenge, men ingen vil bli gamle lenger. I hvert fall ikke syke. Det må ha vært noe sånt Einar Førde tenkte da han for et halvt år siden satte seg ned og skrev. Kreftsyke Førde skrev om døden i sin faste spalte i Bergens Tidende: «Vi blir så sjukeleg opptekne av helse, at det ofte går på helsa laus. Det nyaste og mest alvorlege er likevel at denne moderniteten har gitt døden eit drag av skam og personleg nederlag,» skrev Førde. Hans svært personlige innlegg startet en slags debatt om døden i norske medier. Men debatten døde. Mediene ville mye heller snakke om hvordan vi holder oss unge. I BASSENGET på Linderud skole svømmer fire eldre damer. Olaug, Laila, Marthe og Helga. To ganger i uka tar de på seg badedrakta og svømmer. Fram og tilbake. Slik holder de seg unge. De drikker tran og svømmer. Når vi spør dem om antirynkekrem, ler de. De synes rynkene er fine. Og da Olaug Hildonen (80) ble operert for grå stær, så hun dem dessuten mye bedre, sier hun. Lilly Hjelm (87) skulle også ha vært med på svømmingen, men hun hadde dratt på tur.{ndash}Du skal se Lilly, hun er som fisken i vannet, sa de på eldresenteret.{ndash}Jeg har jobbet som badevakt, sa Lilly og smilte.{ndash}Og så tar jeg tran, da.Og spør vi Lilly om silikon og ansiktsløftninger, smiler hun bare.{ndash}Det var ikke sånt før. Vi brukte leppestift og fuktighetskrem, det var alt.Men hva hvis det fantes en pille som holdt dem yngre, ville jentene på Linderud ha tatt en sånn en?{ndash}Nei.{ndash}Å nei.{ndash}Virkelig ikke. Hva skal vi med det?{ndash}Å VÆRE GAMMEL i vår kultur er det samme som å være lite verdt, sier Arnulf Kolstad. Han er professor i sosialpsykologi ved NTNU i Trondheim, og mener ønsket om å se ung ut henger sammen med hvordan vi ser på våre eldre.{ndash}Vi behandler dem uten respekt, og det sprer seg en oppfatning av at det er mer verdifullt å være ung, gjerne evig ung. Man er engstelig for å havne i den kategorien som er lite etterspurt. Kolstad mener dette er annerledes i andre kulturer, der eldre blir verdsatt på en annen måte. Der de gamle representerer klokskap og erfaring, og blir sett på som en ressurs. {ndash}Hos oss i Norge, og i andre industrialiserte konkurransesamfunn, er alt basert på et høyest mulig brutto nasjonalprodukt. Da vil det være de unge, sterke som er mest etterspurt. I vår kultur ser vi på eldre som bortkastet, noe som nærmest ligger samfunnet til byrde. Dette fører til at de eldre nærmest blir slik som vi forventer av dem, det blir en ond sirkel. De eldre blir påvirket av bildet som dannes av dem, og begynner å se på seg selv som ubrukelige og unyttige.Kolstad mener vi må forsøke å skape et samfunn der de eldres verdi blir oppgradert. Da vil folk etter hvert bli mindre engstelige for å eldes.{ndash}Vår kultur ligger under for den forestillingen at det er farlig å dø. Vi er redde for noe som er uunngåelig. Og det er jo ganske tåpelig, sier Kolstad.{ndash}Det å ha skavanker og lyter blir sett på som en skam. Man skal være sterk. Vi skammer oss over nedturene, og dyrker de vellykkede, pene og unge. Denne måten å forholde seg til generasjonene på må vi ta et oppgjør med, hvis vi skal ha et godt samfunn. ANDROLOGISK SENTER, Oslo. Doktor Ken Purvis, kjent for sin interesse for mannens underliv og det mannlige kjønnshormonet, ønsker velkommen. Det er travle dager. Kontoret blir nedrent av menn som tror de trenger testosteron. Gutter helt nede i 17{ndash}18-årsalderen har vært innom.{ndash}De lurer på om penisstørrelsen ikke er bra nok. Og de synes de har for små muskler, sier Purvis.Først og fremst er det menn i 40- og 50-åra som kommer, og som lurer på om de trenger behandling.{ndash}Vi er inne i en ny fase, sier Purvis. {ndash}Menn begynner å spørre, slik kvinner i overgangsalderen har spurt. Hva med meg, spør de. Trenger jeg hormonbehandling?Ken Purvis mener vi er for konservative når det gjelder hormonterapi for menn. Ifølge Purvis er det flere eksperter som ser på kroppens reaksjon på aldring som et resultat av hormonmangel. Ikke bare som et uttrykk for kroppslig forfall.{ndash}Er aldring egentlig en form for sykdom?{ndash}Ja, egentlig. Men en hormonmangelsykdomOGSÅ KVINNER KAN få testosteron hos Ken Purvis. Han har omtrent 40 kvinner som behandles med mannlig hormon. {ndash}Dette er kvinner i overgangsalderen som tidligere har vært mer fokusert på effekten av østrogen. De har ikke vært klar over at de også kan mangle det mannlige hormonet. For når eggstokkene stenger butikken, stenger de ikke bare for det kvinnelige hormonet. Hos over halvparten av kvinnene stenges butikken også for det mannlige hormonet. Testosteronbehandling kan gi disse kvinnene mer energi og motivasjon, stimulere lyst og orgasme, forbedre hukommelse og motvirke depresjon. {ndash}Litt skummelt for oss menn, kanskje?{ndash}Tja. Forskere har sett at amerikanske kvinnelige advokater har et høyere nivå av mannlig hormon enn hjemmeværende kvinner. Og jeg har hørt om kvinnelige politikere i England som har fått implantert testosteron for å konkurrere med sine mannlige kolleger. Og det er klart, kvinnelige politikere med et ekstra skudd testosteron kan representere en stor utfordring for mannlige politikere, sier Purvis.{ndash}Men vi får ønske dem velkommen. Velkommen til «The testosteron club».OMTRENT 50 ÅR. Eldre skulle nok ikke menneskene bli, mener Per Lundmo, urolog ved St. Olavs Hospital i Trondheim. {ndash}Ser vi rent praktisk på det, regner vi en generasjon som 30 år. I tillegg trenger vi 20 år på å oppdra våre barn. Vi som er passert 50, er dermed en økokatastrofe. Ser man filosofisk på det, så er vi jo på jorda for å formere oss. Hva skjer når man er 50? Jo, vi putter brillene lenger ut på nesetippen. Menn får prostataproblemer, kvinner kommer i overgangsalderen. Av pattedyrene er det bare kvinnen og elefanten som slutter å menstruere midt i livssyklusen. Andre pattedyr menstruerer til de dør. Derfor mener jeg vår genetiske programmering bare er beregnet til ca. 50 år. Men noe er gått galt på veien, sier Lundmo.{ndash}Men du spør om jakten på evig ungdom. Da sier jeg: Viagra. Det finnes ingen medisin som historisk sett har vært så etterspurt som viagrapillene. Det er den virkelige ungdomskilden.TRYGVE BAUGE (46) vil leve evig. I høyblokka på Hovseter i Oslo har han ikke lang vei opp til himmelen heller. Men Bauge vil ikke dit. Ikke på en god stund, i hvert fall. Han vil leve evig. Du har kanskje sett Trygve Bauge på fjernsynet, når han første nyttårsdag slår hull i isen og tar et «forfriskende» bad sammen med andre isbadere. Eller du har sett ham snakke om sin bestefar Bredo, som han har fryst ned i tørris. Trygve Bauge vil leve evig. Han praktiserer yoga og skyller tarmen. Hjemme i Hovseterveien har han dessuten installert ei økologisk saftpresse. Den lager ei saft som ifølge Bauge er helt unik. Den har han tenkt å servere Magasinet. Åtte glass saft i de rareste farger står på bordet.{ndash}Her, ta deg en slurk, sier Bauge. Han holder fram et glass med ei brun, tykk væske.{ndash}Mm, ikke verst. Blir jeg yngre nå?{ndash}Ikke av et glass, he-he.Åtte økologiske glass seinere. Bauge har saft i barten. Magasinet har gass i magen. For optimale effekt bør man nå ta en tarmskylling, forklarer Bauge. Selv skyller han tarmen med kald kaffe, noe som gir et veldig kick. Men da skal man helst ha drukket et par liter først. Bauge resonnerer:{ndash}Livsforlengelse er i bunn og grunn et spørsmål om motivasjon. En gang i løpet av livet bør enhver ha forsøkt en saftkur. IKKE ALLE NØYER SEG med saft. Rynkefjerning og rynkereduksjon er veldig populært. Det sier plastikk-kirurger Magasinet har vært i kontakt med. Sliping av ansiktet går det mye av. Tunge øyelokk fjernes. Kirurg Lars Haasted har jobbet med plastisk kirurgi siden slutten av 1980-tallet. I dag driver han Christiania Park Klinikk, på Frogner i Oslo. Haasted mener fordommene mot plastikk-kirurgi har blitt mindre.{ndash}Det er flere som tør å gjøre dette i dag. Før var det hysj-hysj, man måtte ikke fortelle om det. Men dette har endret seg. I dag er det lov å gjøre noe med seg selv som gjør at man ser bedre ut. Mest populært akkurat nå er Botox og såkalte «fillers», forteller Haasted. «Fillers» er en type stoff man fyller inn i furer i huden, slik at rynker glattes ut.{ndash}Ansiktsløftninger er også svært populært. Og fettsuging. Nylig snakket jeg med en 85-åring som gjerne ville ta litt av magen. Han var så lei den lille folden han hadde.Holdningene til plastikk-kirurgi er endret, ikke minst blant de unge, mener Haasted.{ndash}Dette er ikke noe skamfullt lenger. Du kan gå og kjøpe en ny pels, ikke sant. Det er deilig, det. Men det er koseligere å se sitt nye jeg i speilet hele året enn å henge det bort på kjølelageret etter vinteren.BENTE GABRIELSEN (51) har «tatt øyelokkene». En operasjon som koster omtrent 7500 kroner for begge øynene. {ndash}Grunnen til at jeg gjorde dette, var at øyelokkene var tunge og hang veldig. Jeg tror ikke det har endret noe på livskvaliteten min, siden du spør. Men folk sier at jeg ser mer våken og opplagt ut. Når jeg forteller dem hva jeg har gjort, spør de: Var det vondt? Da svarer jeg nei da, ikke i det hele tatt. Og da svarer de: Så fint, det vil jeg gjøre også.Bente Gabrielsen har ikke tenkt på å gjøre andre inngrep. Hun er ikke så opptatt av ungdommelighet.{ndash}Men jeg vil se frisk ut. NOEN DRØMMER OM et liv uten rynker. Per Helsing ved Rikshospitalet i Oslo er spesialist i hudsykdommer. Han mener stadig flere ønsker å se unge ut. Idealet er ungt, mener Helsing. Derfor har antallet klinikker for kosmetisk kirurgi i Norge økt kraftig siden nittitallet.{ndash}De eldre er dessuten mer sporty i dag. De føler seg unge, oppfører seg som om de er unge, og da vil de også se unge ut. Og så er vi blitt mer egoistiske. Det er lov å tenke på seg selv. Det er fint at det finnes mange klinikker som tilbyr behandling, synes Helsing. Det som derimot er litt trist, er at så mange mennesker føler at de ikke ser bra nok ut.{ndash}Finnes det noe fint å si om rynker?{ndash}Min mor er svært opptatt av rynker. Da hun ble sytti år, fant vi noen ord som vi ga til henne: «I ditt ansikt har du risset inn ansiktene til alle de du har elsket. Hvem tør si at du ikke er vakker?»Helsing stopper opp.{ndash}Det er noe i det. Rynkene forteller oss at vi har livserfaring og visdom. At vi har levd et liv.FORSKNING HAR VIST at det å leve lenge i stor grad er arvelig. Men man velger som kjent ikke sine foreldre. Å kastrere seg skal visstnok ha en livsforlengende effekt. Ifølge forskere kan man leve opptil 13 år lenger dersom man lar seg kastrere. Kvinner som føder barn i høy alder, vil antakeligvis leve lenger, mener forskere. Og mennesker med få barn lever lenger enn de med mange barn. Hva med mat? Å spise lite kalorier, uten å sulte, skal forlenge livet. Nå for tida snakker nordmenn mye om Fedon Lindberg, som har solgt 100 000 eksemplarer av boka «Naturlig slank». Mange av oss spiser for å holde oss slanke, sunne, og ungdommelige, og vi er svært opptatt av forskjellige dietter. Det snakkes om makrobiotisk kosthold, blodtypediett og steinalderdiett. {ndash}Vi har alle et håp om lette veier til evig ungdom, sier Wenche Frølich, ernæringsprofessor ved Høgskolen i Stavanger. {ndash}Vi vet jo ikke hva steinaldermannen egentlig spiste, eller hvor mye han spiste. Dermed er det svært vanskelig å uttale seg om hvor sunt steinalderens kosthold var. Det vi vet er at steinaldermenneskene ikke levde så veldig lenge. FRØLICH ER MEGET TVILENDE til om noen av disse diettene kan få oss til å leve lenger.{ndash}Vi har ingen eksempler på at noen har blitt eldre fordi de har fulgt disse moderne diettene.{ndash}Er det ikke noe man kan spise som forlenger livet?{ndash}Hvis du hadde funnet en matvare som gjorde at du ble 200 år, så hadde noen tatt patent på det. Men dette er en drøm. Jeg kjenner ingen matvarer som kan forlenge livet vårt. Dessverre. NOEN MENN VIL ha tilskudd av testosteron fordi de tror de kan holde seg unge på den måten. Men de fleste mennene som oppsøker doktor Purvis, sier de mangler overskudd.Mange av dem mangler sexlyst og har ereksjonsproblemer. De tror lavt testosteronnivå er årsaken. I mange tilfeller blir deres mistanke bekreftet ved hormonprøver. Purvis mener vi er for konservative når det gjelder hormonbehandling.{ndash}Tenk hvor mye ressurser som går tapt for samfunnet når menn og kvinner blir eldre og redusert, sier Ken Purvis. Selv er han 56 år gammel og har et normalt testosteronnivå for menn på hans alder. Men hvis nivået synker dramatisk, hvis han merker det på kropp og sjel, da vil Purvis gjøre noe med det.{ndash}Heller det enn å gå i dvale resten av livet.Testosteron har flere positive sider, mener Purvis. {ndash}Ny forskning indikerer at det kan forebygge hjerte- og karproblemer. Det kan også motvirke utvikling av alzheimer, og forebygge beinskjørhet. I England bruker man mannlig hormon i behandling av depresjoner. {ndash}Tidligere var vi redde for at hormonbehandling kunne utløse prostatakreft. Det er ikke riktig. Men det kan akselerere en kreft som er til stede før hormonbehandling, og derfor er det viktig å undersøke prostata før vi setter i gang, sier Purvis.Professor Kåre Birkeland ved Aker sykehus er ekspert på hormoner. Han mener det ikke er noen holdepunkter for at testosteronbehandling hos ellers friske menn skal hjelpe.{ndash}Det kan også være farlig. En slik behandling kan øke forekomsten av prostatakreft, som er det vi er mest bekymret for. Det kan også gi andre bivirkninger. {ndash}Er det et underforbruk av testosteron i Norge?{ndash}Nei, det har vi ikke holdepunkter for å si. NOEN SATSER PÅ hormoner for å holde seg unge. I høyblokka på Hovseter drikker Trygve Bauge safta si. {ndash}Det er et spørsmål som er meget viktig, sier Bauge. Han står oppreist nå. {ndash}Hvordan kan man gjenskape unge forhold i en gammel organisme? En ting man kan gjøre, er å spise unge organismer. Se her, dette er frø, sier Bauge og peker på en bolle.{ndash}Belgfrukter, erter, linser, azukibønner, kikerter, bukkehornfrø, sennepsfrø, alfalfa. Dette spiser jeg. Dette er unge organismer.Trygve Bauge har frosset ned sin morfar Bredo. Han vil fryse ned seg selv. Men først vil han leve så lenge som mulig.{ndash}Hvor gammel kan du bli, tror du?{ndash}Jeg vil i hvert fall bli 120, det er et minstemål. Men det er ikke det som er drømmen.Trygve Bauge ser seg rundt i rommet. På ei hylle har han samlet 150 videokassetter med fjernsynsinnslag om seg selv. På bordet står den økologiske safta.{ndash}Drømmen er å stoppe aldringen. SI DIN MENING: Bør vi godta at ungdommen tar slutt?

    thomas.holst-hansen@dagbladet.no kvall@start.no

<HLF>Under kniven:</HLF> Lars Haasted på Christiania Park har jobbet med plastisk kirurgi siden slutten av 1980-tallet. Han mener folks holdninger til kosmetisk kirurgi er endret.
<HLF>Rynkefritt:</HLF> Bente Gabrielsen (51) har opererte bort sine tunge øyelokk. - Jeg vil se frisk ut, sier Bente.
<HLF>Drømmer om evig liv:</HLF> Trygve Bauge (46) drikker økologisk saft, spiser unge organismer (bønner og spirer), praktiserer yoga og skyller tarmen. Målet er å stoppe aldringen.
<HLF>Leppestift og tran:</HLF> Lilly Hjelm (87) bruker leppestift og drikker tran. Da hun var ung, var det ingen som snakket om ansiktsløftninger. - Vi brukte leppestift og fuktighetskrem, det var alt.
<HLF>Frisk som en fisk:</HLF> Marthe Engen (80) holder seg ung ved å svømme fast i svømmehallen på Linderud Skole. To ganger i uke tar hun på seg badedrakta og legger uti.
<HLF>Doktor Ken:</HLF> Androlog Ken Purvis (56) behandler menn og kvinner med det mannlige kjønnshormonet, testosteron.
<HLF>Etterspurt:</HLF> Ken Purvis\' testosteron behandling for kvinner er etter hvert etterspurt også i Norge.