Jakten på piratene

Norge er en frihavn for importører av falske merkevarer. Straffen er lav, kontrollen minimal og fortjenesten skyhøy.

DET ER VINDSTILLE og god sikt når SAS-maskinen fra København lander på Oslo Lufthavn denne kjølige septemberkvelden. Som vanlig er flyet fylt med norske kvinner og menn som har tilbrakt helga i Skandinavias vakreste by og nå ser fram til å få brakt sine taxfreeposer i sikkerhet forbi norsk toll.Men denne dagen, 28. september 2003, finnes også en annen og langt mer verdifull last om bord. I flyets lasterom ligger 13 pakker som har reist langt. Pakkene, hver for seg store nok til å romme en vaskemaskin, var få dager tidligere blitt klargjort i den kinesiske provinsen Jiangsu av selskapet Huaian Import and Export Co. Ltd. Derfra gikk turen til Beijing, før SAS overtok oppgaven med å bringe lasten til Skandinavia.Samtidig, et sted på Gjøvik, sitter noen og venter. Varene som er bestilt, er rapportert å være av god kvalitet. Og billige.Veldig billige.Nå skal det tjenes gode penger i det norske markedet.PÅ SPEDISJONSKONTORET til SAS blir fraktseddelen registrert. Avsender, mottaker og pakkens innhold plottes inn i tolletatens datasystem Tvinn. Pakkene inneholder jakker og bukser av merke The North Face - populære og kostbare klær som passer godt i det norske vinterklimaet, men som denne gangen skal få en helt annen skjebne enn å havne i nordmenns garderober.For i tollvesenet stusser de på forsendelsen og ber om å få se samtlige fraktdokumenter. Stående instruks fra tingretten om å sjekke all import av The North Face-produkter gjør at etaten raskt beslutter å frakte hele varelageret fra Oslo Lufthavn til steinpakkhuset - en bygning som eies av tollregion Oslo og Akershus i hjertet av hovedstaden. Her, i den gamle mursteinsbygningens loftsetasje, oppbevares tusenvis av liter med sprit, øl og vin. Her finnes hundrevis av kilo med sigaretter og tobakk. Her finnes bildeler fra Tyskland, saft og smågodt fra Sverige, sigarer fra Cuba. Her finnes det meste. Ikke minst klær. Store mengder klær.Og nå skal det altså bli mer. De 13 pakkene stables inn på ledig plass. Innholdet oppsummeres: 187 ytterjakker for voksne og barn, 187 ytterjakker i sett med fleece, 100 fleecejakker og 55 bukser. I alt 529 plagg, alle behørig merket med logoen til The North Face.Men The North Face har aldri hatt noe med produksjonen av disse klærne å gjøre. Når det amerikanske selskapets juridiske representant i Norge få dager seinere sender sin ekspert til toll-lageret, tar det derfor ikke lang tid før konklusjonen er klar. Klærne er falske. Dyktig forfalsket, riktignok, men like fullt falske.THE NORTH FACE er langt fra aleine om å bli utsatt for piratkopistene. Nike, Adidas, Puma, Bergans - alt kopieres. Tannbørster fra Jordan. Kaffekanner fra Bodum. Kniver fra Global. Whisky fra Johnnie Walker. Og Norrøna fra Norge. Det er ikke mer enn et drøyt år siden halve Vestlandet vasset rundt i falske Norrøna-anorakker. De ble solgt overalt. I nærbutikken, fra lagersalg, på arbeidsplassen. Et parti ble sågar solgt til ansatte på politihuset i Bergen.Jakker produsert i Asia for en hundrelapp eller to, gikk unna i rekordtempo for det tidobbelte. Fremdeles var det en røverpris, mente vestlendingene.Og ante ikke hvor rett de hadde.For selv om jakkene var kopiert til minste detalj, hadde de en svakhet. De tålte ikke regnvær.Siden den gangen har en rekke merkevareprodusenter registrert at trafikken av falske produkter har økt. Falsknerne bruker ulike metoder. Noen plagierer produktets utseende. Andre setter merkevarenavnets logo på produkter som slett ikke stammer fra riktig leverandør. Atter andre bruker logoer som til forveksling likner originalen.Slik oppstår for eksempel forretningsideen Bay-Ran-solbriller.Og slik oppstår bekymringene hos brilleprodusenter, klesprodusenter og produsenter av medisiner, datautstyr og klokker. Alle verner om sine navn, i visshet om at navnene er gull verd når kunder skal kapres. Selskapet Interbrand priser for eksempel verdens mest kjente merkevarenavn, Coca-Cola, til svimlende 450 milliarder kroner. Og selv om sko- og klesprodusenten Adidas blir en smågutt i forhold, skal merkevarenavnet deres likevel være verdt pene 25 milliarder.SÅ ER DA OGSÅ selskapets salgssjef i Norge, Åge Skinstad, opptatt av å verne Adidas\' navn og rykte.- Piratkopieringen er et problem fordi den stjeler av det vi ellers kunne solgt. I tillegg er det uheldig når varene oppfattes som ekte, men har en kvalitet vi ikke kan stå inne for. Det går utover vår merkevareverdi.Skinstad forteller at spesielt fotballtrøyer er et yndet piratprodukt - enten laget heter Real Madrid, Bayern M|nchen, AC Milan, Newcastle eller Rosenborg.- Vi opplever at enkelte som har kjøpt piratprodukter, ringer til oss for å få råd om hva de skal gjøre for å omgjøre kjøpet. Mødre og bestemødre som har kjøpt draktene, vet kanskje ikke at de er falske, men ungene som får draktene, merker det jo. Og mange av dem er veldig kvalitets- og merkebevisste, slår Skinstad fast.DE FLESTE PIRATPRODUKTENE omsettes fra lagerbygninger og andre midlertidige utsalgssteder. Det betyr at det kan være vanskelig å vite hvor du skal henvende deg dersom du seinere vil klage på produktet. Likevel har forbrukerne visse rettigheter, påpeker Arnt Olaf Stillerud, rådgiver i Forbrukerrådet.- Du har krav på opplysninger om at du har en angrerett på minimum 14 dager når du kjøper en vare fra et engangsutsalg. Angrerettloven slår også fast at du har krav på informasjon både om selve varen, og om hvor du kan treffe selgeren dersom du vil benytte angreretten, forteller Stillerud.- Hvis varen ikke er ekte, er det dessuten å betrakte som en ikke uvesentlig mangel, og du vil kunne heve kjøpet etter forbrukerkjøpsloven.Hvis du finner selgeren, da.Og det er ikke alltid like lett. Raskt inn og raskt ut av markedet, det er piratkopistenes filosofi. Merkene velger de med omhu. De mest populære kan gi en eventyrlig gevinst. Ei god merkejakke som originalt selges for 4000 kroner, går i det norske piratmarkedet for drøyt halvparten. Produksjonskostnadene er minimale - fortjenesten kan altså nærme seg et par tusenlapper per jakke. Slikt blir det fort penger av.Og der det er penger, finnes folk av alle slag. De enorme fortjenestemulighetene har ifølge Interpol ført til at terroristgrupper nå bruker produksjon og salg av piratprodukter for å finansiere sin virksomhet. Interpols generalsekretær Ronald K. Noble gikk i fjor sommer ut med denne advarselen:- Piratkopiering er i ferd med å bli den foretrukne måten å finansiere virksomheten på for en del terroristgrupper.Sa Noble, og rettet pekefingeren mot al-Qaida, Hizbollah, tsjetsjenske separatister og ekstreme etniske kosovoalbanere.- DET ER JO MER LØNNSOMT enn å selge dop! John Grøttum sitter på kontoret sitt på Ensjø i Oslo og rister på hodet. Den tidligere Kripos-etterforskeren kjenner mange av piratvareimportørens innførselsveier. Helt siden han forlot politiet for snart ti år siden, har han drevet etterforskningsfirmaet Aktor AS - et firma som blant annet har spesialisert seg på å avsløre piratkopister.- Norge har ikke lover og regler som automatisk gjør tollvesenet i stand til å stoppe piratkopierte produkter ved innførsel. Det gjør at Norge blir innfallsporten for slike varer til Europa. Når varene først har kommet til Norge, er veien kort inn til EU. Jeg har selv fulgt etter en trailer med trekvart tonn piratkopierte tekstiler fra Oslo Lufthavn og inn i Sverige. Traileren kjørte ubemerket over på grønn sone, forteller Grøttum. Norsk lov er for øvrig slik konstruert at vårt tollvesen ikke har myndighet til å gripe inn når varene føres ut av landet. Dermed tar piratvarer som er ment for det europeiske markedet, stadig oftere veien om Norge.- Ofte finner vi samme forfalskede produkt i flere land. Det er med andre ord et nettverk her, det dreier seg om organisert kriminalitet.- Som også nordmenn er involvert i?- Ja, for all del. Mange har sett hvilken enorm fortjeneste det ligger i denne virksomheten. Ei jakke kan lett selges med tusen kroner i fortjeneste. Selger man tusen jakker, har man altså tjent en million. Derfor finnes det eksempler på hele skandinaviske kolonier i Thailand og Kina som har etablert slik virksomhet. De opererer rundt fabrikker som reklamerer med «Brand of your choice».Grøttum rister på hodet igjen.- Du kan altså bestille akkurat den merkevaren du vil. Og nettopp det er det en del nordmenn som gjør, og de vet at risikoen for å bli tatt er liten på grunn av manglende norske regler og beskjeden interesse fra myndighetene. Myndighetene er mer interesserte i å ha full kontroll på det de selv tjener penger på, alkohol, tobakk og biler, enn på det som bare rammer den private næringen.DEN ERFARNE ETTERFORSKEREN har de siste åra vært engasjert av foreningen som organiserer nær alle landets leverandører av sportsutstyr - Norspo. Jobben går ut på å avsløre falske produkter i markedet.- Salg av slike produkter foregår gjerne under navnet opphørssalg, lagersalg, konkurssalg og varemerkesalg. Annonser for slike salg får meg til å reagere, og jeg reiser ofte rundt for å sjekke utsalg og dermed ivareta de lovlige leverandørenes interesser.- Men hva med kundenes interesser? Er det ikke bra at vi forbrukere får tilgang til billige kopier?- Jo, av og til. Når jeg kjøper en kjent merkevare billig på stranda i Pattaya, skjønner jeg jo at det er et uekte produkt. Problemet oppstår når du tror du kjøper et originalprodukt. Som for eksempel disse som kjøpte uekte Norrøna-jakker med goretex. Det var ikke mer goretex i de jakkene enn det er i sokkene mine. Å sende folk til fjells med sånt utstyr er ikke forsvarlig. UFORSVARLIG ER EN karakteristikk som går igjen også i juristkretser. Advokater med velstående merkevareklienter i ryggen, snakker om Den Norske Frihavna - og har landets lovverk i tankene.For selv om piratkopiering er forbudt i Norge, som i alle andre vestlige land, er straffen mild her til lands for dem som skulle være så uheldige å bli oppdaget. Maksimumsstraffen for å krenke et varemerke, en design, en opphavsrett eller et patent, er tre måneder i fengsel. For brudd på markedsføringsloven er strafferammen seks måneder.Men det hører til unntakene at slikt ender i retten som straffesak. I praksis vil lovbryterne derfor bare oppleve at varene destrueres, i verste fall får de en bot i tillegg.Faren for å bli oppdaget er uansett svært liten. Norske tollmyndigheter har i dag ikke hjemmel for å gripe inn når falske klær ankommer landet, med mindre eieren av merkevarenavnet (rettighetshaveren) på forhånd har vært hos namsmannen og skaffet seg en rettslig begjæring. Det er det svært få som har. OG PIRATER PÅ JAKT etter ei lun havn kommer til å få det enda triveligere i Norge. Fra og med 1. juli skjerper nemlig EU sin tollkontroll.- Dermed blir EUs tollunion sterkere, og Norge, som EØS-land utenfor tollunionen, enda mer fristende som pirathavn, mener advokat Kristine M. Madsen hos Wiersholm, Mellbye & Bech. Hun får støtte av kollegaen John S. Gulbrandsen.- Vi regner med et økende antall saker når dette skjer, og kommer neppe til å bli arbeidsledige på området.I Justisdepartementets politiske ledelse er bekymringen for piratprodukter økende.- Ja, absolutt, bekrefter statssekretær Jørn Holme. - Norge er et kjøpesterkt land, og det er utvilsomt et marked her. Men å selge piratkopierte produkter er å utsette forbrukerne for et gedigent bedrageri, et bedrageri det også er høy strafferamme for. Når det gjelder strafferammen for brudd på merkevarelovgivningen, er det foreslått å heve den fra tre måneder til ett år, slik det er i Danmark. Det er et forslag vi nå vurderer.- Men når EU skjerper sin tollkontroll blir vel Norge likevel enda mer attraktiv som frihavn?- Det må vi følge nøye med på. Det er viktig at den som har retten til et produkt, er aktiv og gir politiet beskjed dersom det dukker opp illegalt salg av kopiklær. Men jeg skjønner at mye av dagens problemer skyldes tollovens begrensninger. Det er et spørsmål om tollkontrollen nå på eget initiativ bør få anledning til å stanse varer. Jeg ser fordeler ved det, og justisministeren vil ta spørsmålet opp med finansministeren. PÅ GJØVIK HAR DE ansvarlige sluttet å vente på The North Face-klærne som er stuet inn på tollageret i steinpakkhuset i Oslo. Produktene, som er bestilt av det lille møbelfirmaet Stolkompaniet, kommer aldri til å bli solgt i det norske markedet. Etter at The North Faces norske advokat, Thomas Rukin i advokatfirmaet Storeng, Beck og Due Lund AS, fikk plaggene sjekket, forlangte han full åpenhet fra Stolkompaniet om hvor varene stammet fra. Noe skikkelig svar fikk han ikke. Dermed gikk Rukin til Toten tingrett og ba om at varene ble destruert. Stolkompaniet møtte ikke til rettssaken, og advokat Rukin fikk den 28. januar i år dommen han trengte.Når Magasinet kontakter Stolkompaniets styreleder, Gunnar Einar Lykkeslet, er det lite han vil si om firmaets rolle i saken.- Du, jeg er i Thailand, og det er altfor dyrt å snakke på telefonen.- Men det er du som er styreleder i Stolkompaniet?- Nei, det er det Svein Erik Mikaelsen som er?- Han er vel daglig leder?- Ja, det er riktig.- Hva er din kommentar til dommen i Toten tingrett om at varene dere bestilte fra Kina, skal destrueres?- Nei, da må du snakke med daglig leder Svein Erik Mikaelsen. Han brukte bare selskapets navn, det er han privat som har importert det.Ring, ring.- Nei, disse klærne var det en tidligere ansatt som bestilte, forteller Mikaelsen på mobiltelefon fra Gardermoen. Flyet til Thailand går snart.- Så du visste ikke om det?- Nei, jeg fikk ikke fulgt opp så godt som man burde gjort.- Men hva syns du om at selskapet ditt har bestilt falske klær?- De er ikke falske.- Ikke det? Det mener i hvert fall The North Faces folk?- Jeg har ikke sett klærne, og da blir det vanskelig å ta stilling til det. Men jeg er sikker på at dersom for eksempel Bertel O. Steen kunne stoppe parallellimport, så hadde han gjort det.- Men tingretten har konkludert med at hele varepartiet skal destrueres?- Den dommen er ikke endelig.- Ifølge advokaten til The North Face er den det.- Han roter med datoer, men jeg får vel betale inn beløpet til saksomkostninger, så får vi se hva det blir til.MEN DOMMEN i Toten tingrett er klar, og fristen for å begjære oppfriskning eller anke gikk ut allerede 5. mars. I løpet av kort tid vil 529 falske jakker og bukser merket med logoen til The North Face bli stedt til evig hvile på Grønmo avfallsanlegg i Oslo. Klær bare kjennere kan se er kopier.Advokat Thomas Rukin skjønner de som mener det er for galt å kaste slikt på søppelhaugen.- Men jeg må forholde meg til at min klient selvsagt ikke ønsker å bli assosiert med en kopi, eller at andre skor seg på deres innsats og anstrengelser.

BECKS:</B> Fotballtrøyer er populære blant piratkopistene. Her ser vi David Beckhams Real Madrid-drakt.
HIT, MEN IKKE LENGER:</B> Førstetollinspektør Tove Gullaksen inspiserer lageret av falske The North Face-klær. - Det er tretten fryktelige tunge kasser med The North Face-klær.
LIKNER:</B> - Logoene er like, men det er stor forskjell på kvaliteten. De ekte produktene har lett, mykt stoff som enkelt lar seg komprimere, mens de falske gjerne er lagd at tungt og stivt stoff, sier Bjørn Arne Evensen - daglig leder i Outdoor AS, som importerer The North Face til Norge.