Jakter på kjærligheten

Hanne Andrea Kraugerud (25) er dama som hisser opp feminister og mener filmen «Pretty Woman» kan fortelle oss noe om virkeligheten.

HUN SATT I KINOSALEN og gråt, tenåringen. På lerretet rullet filmatiseringen av Knut Hamsuns «Pan» der løytnant Glahn og Edvarda plaget hverandre med sin umulige kjærlighet. Hanne Andrea Kraugerud (25) bestemte seg: En dag skulle hun finne ut mer om kjærligheten. Om jakten på den, hva denne jakten handler om og om det finnes noe svar på hva kjærlighet er.

Hun tok hovedfag i filosofi. Hun lærte seg italiensk. Hun ble skribent. Fortsatt ville hun finne ut mer om kjærligheten. De to siste åra har hun dykket ned i hete kyss, filosofiske avhandlinger, Hollywood-eventyr og kontaktannonser. Det er blitt til boka «Gi meg ditt hjerte - På jakt etter kjærligheten».

-  JAKTEN ETTER KJÆRLIGHETEN er jakten etter en bit av en virkeliggjort drøm.

Blusen er hvit med blonder, hælene er høye og håret løst oppsatt. Hanne Andrea Kraugerud har hender som gestikulerer og en rosa, gjennomsiktig plastveske. I boka presenterer hun to ulike kjærlighetsmennesker: Drømmeren og Planleggeren.

-  I Drømmerens verden kan den mest vidunderlige kjærlighet oppstå mellom hvilken som helst slags type mennesker. Drømmeren forbyr ingenting. For Planleggeren er kjærlighet et spørsmål om virkelighet og praktisk tilrettelegging. Planleggeren mener det finnes generelle sannheter som sier noe om hvilke kjærlighetsforhold som lykkes og ikke. Og så finnes alle dem som har litt av begge i seg.

-  Og hvem er du?

-  Jeg tror drømmen om den romantiske kjærligheten finnes, det er ikke bare en umulighet, og denne troen vil jeg tviholde på. Så jeg er nok mest lik Drømmeren.

KANSKJE ER DET derfor hun har troen på romantiske komedier som «Pretty Woman» og «Notting Hill», kassasuksesser som har fått kritikere til å rynke på nesa. Hanne Andrea Kraugerud kaller det hverdagsestetikk.

-  Dette er noe folk ser på og koser seg med, og det gir faktisk perspektiver. Det befriende med de beste filmene i denne sjangeren er at det usannsynlige ved kjærlighetsforholdet som beskrives, ikke nødvendigvis står i et motsetningsforhold til virkeligheten. Det er en drøm, men den kan realiseres.

Tidligere i år gikk hun ut og mente at det er på tide å likestille trash-tv med tv-sport. Hun mener såpe- og realityserier kan ha en like samlende og identitetsbyggende funksjon som fotball.

-  Arne Scheie var ikke så fornøyd med den uttalelsen.

Det ser ikke ut til å plage henne det minste. Filosofen er ikke redd for ikke å bli tatt alvorlig og innrømmer at hun ser på realityserier. Hun føler seg ikke en gang invadert av dem.

-  Men jeg kunne ikke vært med selv, jeg ville blitt altfor selvbevisst. Av og til har jeg mareritt om at jeg er med i Big Brother, at jeg ikke kan slippe unna kameraet samme hvor jeg er. Det ville jeg ikke holdt ut.

-  Er det in å mene noe negativt om reality-tv?

-  Det er rart, det der. Er det fordi det er nytt, eller er det fordi vi «alle» er blitt en utdannet middelklasse som mener seg forpliktet til å ta avstand? Ingen innrømmer at de liker trash-tv og danseband, men det skjer mye fint i den folkelige harrykulturen.

-  Går du på dansebandkonserter?

-  Nei, men jeg hører på Åge Aleksandersen og Melodi Grand Prix.

HUN ER ENEBARNET som er oppvokst i Bærum med en far som er advokat og en mor som er psykiater. Hun er den pratsomme jenta som alltid spurte «Hva var det?» når voksne snakket, og med en mamma som alltid prøvde å forklare.

-  Jeg var ganske nysgjerrig og aktiv.

Det blir en stille tenkepause.

-  Men litt sånn aktiv alene. Jeg likte å ha et rom av ro der jeg kunne holde på med egne ting. Sånn som nå.

Hun fikk ikke lov til å begynne med fotball. Det syns hun var grusomt.

-  Fiolin og teater slo litt bedre an i heimen. Og jeg spilte tennis en stund. Dessuten gikk jeg på Steinerskolen.

-  Det har gjort deg kreativ?

-  Jeg lurer på om den eventuelle kreativiteten er til tross for Steinerskolen. Det var så mange regler. Vi fikk for eksempel ikke lov å male med svart. Estetikken skulle gjøres på bestemte måter. Men det var hyggelig, og man får et påfallende patriotisk forhold til egen skole. Vi lærte tidlig å ha ringeakt for den vanlige skolen. I dag tenker jeg at det noe litt klamt over det.

Hanne Andrea Kraugerud ler. Og lar seg provosere.

-  Jeg blir oppgitt over dagens skolepolitikk som tror at barn ikke trenger enkle krav og grenser i hverdagen. Jeg blir matt av skoler med hundre ambisjoner i alle retninger, der barn skal lære alt og lærerne blir utslitte multikunstnere. Barna blir kjempeslitne. Jeg ble det.

HUN TOK FILOSOFI på Blindern. Fordi hun ble betatt av den seriøse, nesten litt gammelmodige tilnærmelsen til verden.

-  Det var noe fint med folk i sin egen tenksomme verden. Det ble et møte mellom det banale virkelige og det teoretisk høyverdige, og jeg likte alle spørsmålene rundt språket, verden og tankene.

I fjor endte noen av tankene i tidsskriftet Samtiden der hun hisset på seg feminister ved å utrope Celina Midelfart til et forbilde for kvinnesaken.

-  En del feminister har en klar idé om hva som er den beste måten å være kvinne på. Det blir så snevert. Hva er galt i at noen ønsker å være hjemme med barn, så lenge det er etter eget ønske? Vi skal ikke kritisere dem for å undergrave det feministiske prosjekt.

Et av Hanne Andrea Kraugeruds yndlingssitater kommer fra Camille Paglia og lyder som følger:

«Deres syn på sex er naivt og snerpete. Å overlate sex til feministene er som å la hunden tilbringe ferien hos utstopperen.»

TILBAKE TIL KJÆRLIGHETEN. Til boka.

-  Jeg kan ikke forholde meg distansert til kjærligheten, og måtte velge å være personlig da jeg skrev.

-  Har du kjæreste?

-  Ja. I starten av forholdet vårt var det nesten umulig å skrive. Det er ikke lett å redusere de første opplevelsene til tekst. Forelskelse er en vill situasjon. En voksen møter et vilt fremmed menneske, de skal komme helt nær hverandre og de skal velge å holde ut. Egentlig er det utrolig at det går. Det er en del av eventyret og jeg tror på dette eventyret, som små eller store glimt hver og en av oss må tørre og kjempe for.