«Jeg - en skorstein»

Jeg er Astrid 27 år. Jeg har alltid sett på meg selv som en ikke-røyker. Det var omverdenen uenig i. Derfor har jeg nettopp lagt sigarettene på hylla. Det er ikke lett.

JEG ER EN RØYKER. Det har jeg omsider skjønt. Kanskje på tide etter seks år og 20 om dagen? Men åhh, min kosteligste, deiligste, vakreste, beste... nå kunne jeg tenke meg en sigarett. I for-for-gårs klokka 13.17 la jeg fra meg djevelpinnene. «Desto flere ganger du har forsøkt å slutte å røyke, jo større sjanse er det for at du klarer det nå», leste jeg i et propagandahefte med snill tone fra slemme helsebyråkrater. FØRSTE BUD: Fortell alle du omgås at du har sluttet å røyke. Da skal visst terskelen for å sprekke bli høyere enn det Hanne Haugland hoppet, sier de som kan slikt. Kjære dagbok, det har jeg gjort. Men ingen tror meg. - Skorsteins-Meland sluttet å røyke? Særlig, sier de. Feilslått. Det er i grunnen mye som er feilslått akkurat nå. Jeg har til og med vært så dum å gått med på å skrive røykesluttdagbok for Magasinets nettsider. Nå kan jeg i alle fall ikke sprekke. ANDRE BUD: Skriv ned hvorfor du vil slutte og se på lista når du sliter med røykesug. Bare sånn at jeg ikke glemmer det: Prada Salg på R.O.O.M. Tannum Reise til Syden Prosjektor Det er veldig lett å glemme hvorfor man slutter å røyke etter kun noen timer. La meg se: Ifølge en røykekalkulator sparer jeg nesten 25 000 på et år med mitt forbruk på 20 om dagen. I tillegg får jeg et par måneder ekstra å leve om jeg slutter nå. SUPERT, jeg er røykfri på tredje dagen. Det er jeg stolt av. Og gårsdagen gikk ikke aller verst. Bra ting: Jeg er så rastløs at jeg hopper opp og ned i stua av kjedsomhet. Konfererer med B. Jones: masse kalorier forbrent. Jeg har noe å tenke på: Røyk. Jeg har ikke blitt et fettberg, ennå. Ting smaker faktisk mye bedre. Mat altså. Øl smaker mye bedre. Det merket jeg nesten med en gang. Luktesansen er bedre. Og med det har jeg oppdaget hvor vondt det lukter av klærne mine. Og av andre røykere. Dumme ting: Middels deprimert. Har i anfall av selvmedlidenhet fått Eidsvågs «Eg Ser» på hjernen. Det er de greiene med at han ser at jeg har det vondt, men at jeg likevel må gå veien alene. Fryktelig. Kjedelig. Jeg er ingen stor Eidsvåg-fan, selv om han nå skal ha blitt kul. Jeg kan ikke omgås folk i særlig grad, siden de dårlige vennene mine motarbeider meg og får meg røyksugen. Har lyst på røyk. Har fått forstoppelse. Spiser jeg en eneste liten bolle kjennes det ut som magen min veier 22 kilo. Jeg drikker mer (øl) når jeg ikke røyker. Vanskeligheter med å i det hele tatt å fokusere på positive ting. «DE FLESTE LEGGER bare på seg noen få kilo (vanligvis 1,4 til 4,5 kilo) når de slutter å røyke. Et sunt kosthold og økt aktivitet får deg ned i normal vekt igjen etter noen få måneder.» Eh, sannsynlig? Hvem kan gi meg garantier? Akkurat nå har jeg ikke den fjerneste anelse om hvorfor jeg slutter å røyke. Jeg husker vagt at jeg tenkte i går at imaget mitt ikke tåler det lenger, og jeg balanserer på den hårfine white trash-grensa hver dag. Slutter jeg å røyke kan jeg fortsatt gå med joggebukse hjemme, mener jeg. Røyk er heller ikke så kult som da jeg var 15. Jeg har ikke kontroll over nikotinen lenger. Jeg pleide å synes at jeg var motbydelig der jeg satt i røykskyen. En grå og ekkel stinkbombe, som snart skulle bli gulfarget av nikotinen. Jeg vil ikke være avhengig av noe. Jeg vil ikke bli gammel dame med røykerynker rundt leppene. Jeg vil ikke ha sandpapir i halsen etter hver fest lenger. Jeg vil ikke at det skal stinke røyk i den nye - ganske så flotte - leiligheten min. Det er altfor kaldt og slitsomt å gå ned fire etasjer, fra den stilige kåken, for en blås. Jeg vil ikke ha dårlig ånde. Selveste Mette-Marit har slutta. Jeg vil heller ikke ha lungeemfysem i en alder av tredve. Jeg vil slutte å fryse på hender og føtter. Jeg vil ha bedre kondis. Jeg vil slutte å bekymre meg for å få lungekreft. Jeg vil klare det! DEN FYSISKE AVHENGIGHETEN er heldigvis over på et par-tre uker. Den psykiske varer hele livet, kanskje. Jeg var litt syk og hadde ikke lyst på røyk for tre dager siden. Derfor bestemte jeg meg for dette idiotopplegget: «kald kalkun» - altså ingen nedtrapping, plaster, antidepressiva eller avvenningskurs. Men jeg tror jeg fortsetter å slutte litt til. Jeg kjenner meg faktisk bedre et sted langt inni der. Samvittigheten og lungene blir mindre svart for hver time som går, fordi: Smoking is ugly. Anti-røykefanatikeren i meg er i ferd med å vokse opp. Min glede i hverdagen har i dag vært å fortelle folk som fortsatt røyker hvor dumt det er. Ganske ondsinnet egentlig. Men hva som helst, bare det funker, tenker jeg, som ikke tenker på dette som noe som skal vare livet ut. Det blir for tungt. Har du noen råd til meg? Slutter du å røyke, har du prøvd og mislyktes, eller klart det? Send meg gjerne noen råd i vårt røykeforum. astrid.meland@dagbladet.no