- Jeg danset aldri med djevelen

Han utga seg for å være nynazist, munk, gal, uteligger og tyrker - for å avsløre urettferdighet. Nå kjemper han mot spionanklagene. Les historien om journalistlegenden Günter Wallraff (60).

-JEG HAR ALDRI danset eller flørtet med djevelen, sa Günter Wallraff på en pressekonferanse i Köln i går. Den legendariske journalisten kjemper mot påstander om at han var agent for det hemmelige øst-tyske politiet Stasi. - Jeg har aldri på noen tidspunkt tatt på meg noen forpliktelser eller levert noe materiale. Den tidligere vest-tyskeren vedgår imidlertid at han var naiv i sin omgang med personer fra diktaturet i øst. På slutten av 60-tallet arbeidet han på en serie om tyske naziforbrytere, og tok flere turer til arkiver i Øst-Berlin. Ifølge Wallraff kan navnet hans ha havnet hos Stasi fordi arkivarene han snakket med den gangen var del av regimet. Selv mener Wallraff at opplysningene brukes mot ham i en hevnaksjon fra medier i det tyske Springer-konsernet, som han tidligere har skrevet negativt om. BESKYLDNINGENE er mer enn ti år gamle. I 1992 ble han frifunnet i retten, men i sommer virvlet anklagene opp igjen. Wallraff har hele tiden tilbakevist påstandene. - Dette er forsøk på å myrde meg med gamle rykter som er varmet opp igjen, sa han til Dagbladet i august. Da fikk han støtte fra det offentlige organet som forvalter Stasi-arkivet. De pekte på at navnet hans kunne ha blitt misbrukt. Seinere i sommer fikk organet tilgang til det såkalte «Rosenholz-arkivet» - et superhemmelig kartotek over vestlige DDR-agenter og -ofre, som amerikanerne nylig ga tilbake til Tyskland. Der er han registrert som «uoffisiell medarbeider» med dekknavnet Wagner. Ifølge Springer-avisa Die Welt var Wallraff såkalt «A-kilde», en agent som kartla andre informanter. Forvaltningsorganets leder Marianne Birthler understreker overfor Die Welt at det nye materialet verken kan bevise eller utelukke at Walllraff var DDR-agent. Avisas egne spionjegere er av en annen oppfatning. Die Welt hevder at Wallraff lot seg verve allerede i 1968. JOURNALISTEN og forfatteren Günter Wallraff har spilt mange roller de siste førti åra. Hans spesialitet var å komme seg inn ulike miljøer under fiktive navn og oppdiktet bakgrunn, for siden å avsløre kritikkverdige forhold med skarp penn. Wallraffs metode ble seinere kjent som «wallraffing», og ble en egen skole innen moderne journalistikk. I dag er han alle gravende journalisters forbilde. Wallraffs første journaliststunt var i 1964, da han formidlet sine egne erfaringer fra den tyske hæren. Den 22 år gamle vest-tyske Günter hadde forsøkt å unndra seg militærtjeneste, men slapp ikke unna. Etter sju måneder i Bundeswehr klarte han å simulere seg inn på et militært psykiatrisk sykehus. Wallraff ble sendt ut av militæret med diagnosen «abnorm personlighet», og sluttattesten «ubrukelig i krig og fred». Wallraff noterte alt sirlig i dagboka si, som snart var tilgjengelig i mediene. - Etter militærtjenesten levde jeg på uteliggerhjem i Stockholm, København og Oslo. Jeg tok fabrikkjobber. Slik ble den første boka til, fortalte Günter Wallraff til Dagbladet under et norgesbesøk i 2000. SEINERE GIKK gravejournalisten inn og ut av mer enn tretti ulike identiteter. Hans første store avsløring kom etter fire måneder som Bild-reporter under dekknavnet Hans Esser på 1970-tallet. Bild-Zeitung var Europas største boulevardavis, og Wallraff avslørte sladdergigantens tvilsomme arbeidsmetoder fra innsiden. Rapportene fra Bild-redaksjonens indre liv gjorde Wallraff kjent langt utenfor Tyskland. Han hadde brettet ut pressens mest kyniske metoder i kampen om opplag og markedsmakt, og skildringene munnet først ut i bestselgeren «Avsløringen» (1977), og seinere i filmen «Mannen på innsiden» (1990). En del av inntektene puttet Wallraff i et fond for sladderpressas ofre. Bild-avsløringene kom imidlertid ikke gratis for supergraveren. Avisa eies av det mektige Springer-konsernet, som ifølge Wallraff forsøkte å knuse ham både rettslig og psykisk. Blant annet har Bild publisert bilder av Wallraff med bildetekster som «han ser ut som tatt fra en lærebok i psykiatri.» Wallraff tror at de nye spionanklagene er enda et Springer-forsøk på å hevne seg. Spionbeskyldningene har blitt satt fram med krigstyper i konsernets aviser. MEN WALLRAFF lot seg ikke stoppe. I de neste åra gikk han inn i nye roller, og kunne publisere nye rapporter. På tampen av 1970-tallet gikk Günter Wallraff undercover i hele to år, denne gangen som den tyrkiske fremmedarbeideren Ali Levente. - Jeg prøvde å lære meg tyrkisk, men innså at jeg ikke er noen språkbegavelse. Jeg bløffet mine tyrkiske arbeidskamerater med at jeg hadde gresk mor, hadde vokst opp hos henne og derfor ikke hadde lært tyrkisk, fortalte han Dagbladet for tre år siden. Ali - alias Wallraff - jobb flere uliker steder, for eksempel på McDonald-sjapper og i industrien. I ettertid kunne han rapportere om dårlig lønn, rasistisk trakassering og livsfarlige arbeidsforhold. Erfaringene fra dobbeltlivet ble samlet i boka «Aller nederst», som solgte i hele 3,5 millioner eksemplarer. Wallraffs avsløringer skapte en debatt som skulle få stor betydning for behandlingen av fremmedarbeidere i Tyskland. Günter Wallraff vokste opp i et antirasistisk hjem, og har ved flere anledninger ivret for å avsløre nazisme og rasisme. Han har gått inn i og avslørt høyreekstreme miljøer, og i de seinere år har han kommet med sterk kritikk av Europas behandling av asylsøkere og flyktninger. - Det er en skam at vi behandler våre asylsøkere som kriminelle, som settes i varetekt mens de venter på å bli utvist. De har ingen lobby. Meldingene om overfall på asylsøkere og andre utlendinger får stadig mindre titler i avisene. Vi venner oss til uretten. Seinere har Wallraff belyst innsiden av både kjernekraftverk, tungindustri og pilleindustrien. For å nevne noen. GÜNTER WALLRAFF ble født i Köln den 1. oktober 1942. Faren var fabrikkarbeider, men døde da Günter var liten. Mora var av jødisk opprinnelse, og var i likhet med sin mann en svoren antinazist. Günters mormor hadde aner tilbake til de franske hugenottene, og pjokken var døpt protestantisk. Som femåring ble han imidlertid døpt på ny, da faren lå for døden. I dag er ikke Wallraff medlem av noe kirkesamfunn, men er opptatt av ulike naturreligioner. Enebarnet Günter vokste opp med moren i et delt Tyskland. Som tenåring begynte han i lære hos en bokhandler. Wallraff mener enhver journalist bør ha en annen yrkesutdannelse i bakhånd, og selv ble han bokhandler. Han er fremdeles altetende når det kommer til litteratur, og Hamsuns tidlige verker er inne på favorittlista. Wallraff bor i dag fødebyen Köln, sammen med sin tredje kone. Til sammen har han gitt ut 20 bøker med et samlet opplag på mer enn 10 millioner, og er oversatt til 33 språk. De mest populære bøkene er «13 uønskete reportasjer», «Avsløringen» og «Aller nederst». (Kilder: Dagbladets tekstarkiv, NTB, Aftonbladet, Wallraffers hjemmeside) solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Slår tilbake:</HLF> Den tidligere vest-tyske forfatteren og journalisten Günter Wallraff holdt mandag en pressekonferanse, der han nok en gang avviste at han var Stasi-agent under den kalde krigen. Han innrømmer imidlertid at han kan ha vært naiv i kontakten med diktaturet i øst. Foto: Scanpix/AFP