Jeg elsker meg så mye

Machomannen dør ut. Nå skal menn stå timesvis foran speilet og pynte seg. Den metroseksuelle mannen er den nye trenden og David Beckham er gallionsfiguren.

MACHO? Hallo kjekken, det er bare første kvartal 2001. Du er fortsatt kjekk, men det får da være måte på til hormonisering. Nå er det på tide å ta testosteronet ditt og stikke det et visst sted. Testosteron trengs ikke. Det gjør bare at man mister håret, og det passer ikke inn i selvbildet til den nye mannen, han som speiler seg mye. Føler du deg mer og mer som en dandy narsissist? Er du forelsket i deg selv? Digger du din urbane livsstil? Bra! Dette er nemlig ting du bør kunne svare ja på om du vil være med i 2003. Det nye mannesidealet er nemlig den metroseksuelle. For 20 år siden ble de fleste som oppførte seg som disse mennene kalt homofile. Nå er det trend. FOR HAN ER IKKE HOMO, metromannen vår. Han elsker Armani. Han er like ofte i nærheten av catwalken som på fotballbanen, men gjerne der også. Han designer sine egne smykker. Han innrømmer at han beundrer Kylie Minogue. Det har også blitt ok for menn å passe vekta. De barberer seg oftere, og sjekker ut nye parfymer. Har du ikke fuktighetskrem er du nesten for sent ute, men du kan kompensere med å farge håret, regelmessig. Machomannen er erstattet med en ny type mann som fortsatt kan være tøff på innsida, men han har mykere kanter. - Den typiske metroseksuelle er en ung mann med penger å bruke. Han bor i eller i nærheten av en metropol, fordi det er der de beste butikkene, klubbene, treningsstudioene og frisørene holder til. Han kan også være homo eller biseksuell, men det er uvesentlig. Han har nemlig opphøyet seg selv til sitt eget kjærlighetsobjekt og nytelse som sin seksuelle preferanse. Spesielle yrker ser ut til å være yndlingen blant de metroseksuelle. De jobber som modeller, servitører, i media, popmusikk og til og med i sport finner du dem. Men de er stort sett over alt. Her har du opphavet. Det var nemlig skribenten Mark Simpson i Salon som ga den nye mannen et navn. Begrepet metroseksuell dukket første gang opp i fjor sommer. De metroseksuelle ble deretter overlatt til seg selv igjen, til mannebladene. Og da snakker vi selvfølgelig ikke om det vi i Norge fortsatt forbinder med det begrepet. Vi Menn finnes ikke i den metroseksuelles verden. Magasiner som The Face, GQ, Esquire, Arena og FMH er derimot som skapt for dem. Slike blader tok av på 80-tallet. Og med menn som liker å få pedikyr tar det av. GQ får 10 000 nye lesere hver måned. De fyller sidene sine med bilder av unge menn i sporty, kostbare klær og selvfølgelig accessories. Og dermed må andre menn, kjøperne, finstudere bildene med en blanding av misunnelse og ønske om å bli slik selv. Noen har også sagt slemme ting om dem. GQ igjen, ble kalt «Gay Quarterly». Men ingen av disse bladene vender seg mot sine metroseksuelle som om de skulle være homoseksuelle, ikke en gang biseksuelle. HAN BRUKER IKKE SÅPE, det er for brutalt for den myke huden til den nye mannen. Den metroseksuelle mannen er som du har skjønt mer opptatt av utseendet. Han sliter med å bestemme seg for hva han skal ha på seg. Han bruker mer tid på shopping, drikker heller på bar enn på pub og går på skjønnhetssalonger. Britiske akademikere har funnet den ultimate metroseksuelle. Det er David Beckham. Han har ifølge ekspertisen brutt «de maskuline kodene.» - Han utfordrer diverse forventninger, som for eksempel hva en mann har lov til å kle seg i, sier sosiologiprofessor Andrew Parker. Beckham er riktignok kaptein på den engelske landslaget, men han går også rundt i saronger og bruker neglelakk. Han har til og med posert for homomagasiner, og han har innrømmet overfor britiske Attitude at han liker å bli beundret, likegyldig om det er av kvinner eller menn. Han er stolt over å være et homoikon. Homofile ga prototypen til de metroseksuelle. På 80-tallet ble bartene barbert av, mannekroppen ble mykere. Mark Walhbergs opptreden som halvnaken Calvin Klein-modell tidlig på 90-tallet omtales ofte som starten på mannlig forfengelighet som mainstream. Legenden vil ha det til at annonsen var rettet mot homofile, men at det var heterofile som la merke til den. Om det var kvinnene deres som kikket mest, eller om det var mennene selv som skjønte at den tidligere rapperen så bra ut, vet vi ikke. Men Calvin Klein ble snart så populært av menn begynte å henge buksene nederst på rumpa for at underbuksa skulle synes. ÅH, KLINGENDE MYNT, de store kosmetikkfirmaene har merket det. Ella Bache opplyser at i omåder er så mange som 40 prosent av kundene menn. Clarins har lansert en ny serie for menn. Flere kjeder har satset på unisex-produkter. De etablerte kleskjedene lanserer egne mannekolleksjoner, nå sist kom Espirit med sine klær for menn. Magsinene øker sin dekning av mannemote. I FMH har annonseinntektene fra mote og pleie økt med 35 prosent de siste tre åra. Markedsførerne har selvfølgelig skjønt det for lengst. De har fjernet det machoaktige ved produktene sine. Borte er det tøffe manneidealet, til og med i bilreklame, og i ølreklame i utlandet. HVORDAN BLE DU SÅ MYK? Det er fordi jeg ville det sånn. En masse teorier forklarer den nye mannens inntogsmarsj. De fleste gir kvinnene skylda. Det er nemlig flere kvinner i menns liv nå til dags, på jobb og på fritida. Og de tør å si i fra. Mange tror streite menn forandrer seg fordi partneren blander seg mer opp i hvordan han ser ut. Med mer likestilling betyr det også flere kvinner på arbeidsplassen. Utseende har blitt viktigere. Flere har dessuten sluttet med fysisk arbeid og begynt på kontor. I dagens kontorlandskap må man se ok ut på håret, lukte godt og kle seg bra. Det er heller ikke så dumt å ta vare på kroppen sin. Bare ett problem finnes i den metroseksuelles ellers så bekymringsløse tilværelse: alderen. Om 30 er 45 i homofile år, er 26 pensjonsalderen for en metroseksuell. - Ingen bioteknologisk, fuktighetsgivende, hvalsperm-dermo-pleie kan forandre det, skriver en (aldrende?) Johathan Trew i The Scotsman.