«Jeg er full av selvbebreidelser. Jeg betalte en høy pris for perestrojka.»

Mikhail Gorbatsjov.

- Politiske ledere tror fremdeles man kan oppnå noe gjennom maktbruk, men det kan ikke stoppe terrorisme. Unnfallenhet er grunnlaget for terrorisme, og det må vi bekjempe.

Mikhail Gorbatsjov poengterer viktigheten med høyre pekefinger. Den aldrende statsmannen fyller både den stripete dressen og den skinntrukne stolen i større grad enn tilfellet var da han gikk fra å være generalsekretær i kommunistpartiet og til å bli Sovjetunionens første og eneste president i 1990. Nylig kom han også med en flengende kritikk av USA til Daily Telegraph, og mente at amerikanerne styrker forsvaret for å begrense et moderne Russland.

- Med NATOs planer i de tidligere Sovjet-land og Washingtons forslag om større forsvarsbudsjett og rakettskjold i Europa knuser de bevisst håpet om en fredelig løsning mellom USA og Russland. Vi hadde ti år på oss etter den kalde krigen til å bygge en ny verden, men det skuslet vi bort. USA tolererer ikke at noen opptrer som uavhengig. Alle presidenter må ha sin egen krig, sa han til den britiske storavisa.

Og selv om livvidden er romsligere enn da han på slutten av åttitallet imponerte britenes statsminister Margaret Thatcher som «en mann man kan gjøre forretninger med», og en rådgiver antyder helseproblemer, ser han i grunnen ut som før.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En gang var han forut for sin tid, men i dag kommer Mikhail Gorbatsjov seint. Han var pådriver for revolusjoner både i Kreml og i resten av verden - den kalde krigen ble avsluttet, og i 1989 falt Berlinmuren. I dag er han reklamefigur for amerikanske snarmatkjeder og franske veskemakere, og mottar etter eget sigende fattigslige 5000 kroner måneden fra restene av det som en gang var den store og truende bjørnen i øst. Gorbatsjov har mellomlandet her, på tur fra New York til Moskva, og vi har fått audiens i et slott i utkanten av Paris, hvor det fargerike russiske kultursenteret holder hus. Det grå håret er gredd bakover fra det velkjente fødselsmerket som har vært hans karakteristiske kjennetegn i over 77 år. Vi blir fortalt at han må hvile først, men da han trer inn i rommet er fornemmelsen av makt påtakelig. Det er også fornemmelsen av sorg. Nesten 10 år er gått siden kona Raisa døde.

- Det er fremdeles vanskelig for meg, sier han.

- Vi møttes mens vi fremdeles var barn, og vi har vært gjennom så mye, både gleder og tragedier. Raisa døde bare fire dager før vår 46. bryllupsdag. Vi var så lykkelige.

- Jeg har henne med i mine minner. Jeg henter styrke og mot i dem, sier Gorbatsjov.

«Jeg er full av selvbebreidelser. Jeg betalte en høy pris for perestrojka.»

Før han forlot Moskva på sin siste reise, var han på graven hennes på Novodevitsj kirkegård.

- Jeg gikk dit med hele familien, vi hadde med blomster. Vi snakket om henne, jeg følte fred, ro og styrke. Jeg skulle ønske hun visste at vi elsker henne like mye nå som da hun levde.

Forventningene om en rosenrød historie om ekteskapet, der han, barnebarnet til en bonde, forelsker seg i jernbanemannens datter som skulle bli den pelskledde Førstedamen som vant Vesten, gjøres imidlertid til skamme.

- Raisa tok ikke del i storpolitikken, hun følte at politikken stjal mannen hennes. Det likte hun ikke. Hun så hvordan den politiske situasjonen påvirket meg, og ble trist når hun så at jeg ikke hadde det bra. Ofte diskuterte vi hvem som var den mest heldige av oss i vårt samliv. Hun døde før vi fant svaret.

Om et par uker skal Gorbatsjov til England og Hampton Court, for å delta i en glamorøs veldedighetsmiddag, til inntekt for et fond han opprettet i hennes navn for tre år siden. Et tilsvarende arrangement på samme sted innbrakte i underkant av 20 millioner kroner. Da deltok «Harry Potter»-forfatter J.K. Rawling, Naomi Campbell og Sir Elton John.

Gorbatsjov, kommunisten som kom inn fra kulden, har forført det rike Vesten, på samme måte som Raisa i sin tid gjorde, med sin varme, og sin smakfulle og moderne garderobe.

Men det er ikke hva ektemannen husker best. Raisas legat samler inn penger til barn som fikk leukemi etter Tsjernobyl-katastrofen, og han husker ennå hennes fortvilelse i den vanskelige situasjonen.

- Hun møtte unge kvinner med sine babyer på et lite russisk sykehus. Disse kvinnene lå på sine knær, gråtende, og ba om hjelp.

Ikke lenge etter ble Raisa selv diagnostisert med en sjelden form for leukemi. At hun døde, 67 år gammel, forbauset ingen. Hennes vitalitet begynte å visne fra den dagen i august 1991, da familien Gorbatsjov ble holdt fanget i sitt hjem ved Svartehavet, på grunn av et kuppforsøk. Kuppet var mislykket, men bidro likevel til Sovjetsamveldets oppløsning. Gorbatsjovs tid var definitivt over. Raisa kom seg aldri etter dette. Hun ble rammet av en rekke slag, før hun døde av blodkreft.

Selv om han skylder på sin etterfølger, Boris Jeltsin, er han fremdeles knust av skyldfølelse. Han har tidligere antydet at familien måtte betale dyrt for hans korstog for glasnost og perestrojka - åpenhet og reformer. Nå innrømmer han sin personlige skyldfølelse over Raisas død.

- Jeg er full av selvbebreidelser. Jeg betalte en høy pris for perestrojka. Raisa var så følsom, og da Jeltsin-gjengen startet en svertekampanje, tok hun seg veldig nær av det. De ønsket å ramme meg gjennom min familie, mitt svake punkt.

Spekulasjonene om at den tidligere Sovjet-lederens er kristen, blusset opp igjen da 77-åringen ble observert i bønn ved graven til Frans av Assisi. Har hans påståtte gudstro mildnet skyldfølelsen, og bidratt til en større nærhet til den dypt religiøse Raisa?

- Det var mye styr omkring min tur til Fransiskanerkirken. Jeg har stor respekt for troende mennesker. Raisas far var en glødende kommunist, og hennes mor ba til Gud. Du kunne ble ekskludert av partiet på grunn av religion, men de hadde bilde av Gud i det hjørnet, og bilder av Lenin og Stalin i det andre. Jeg har levende minner om det rommet. Men personlig er jeg ateist.

Som for å forsikre seg om at vi har fått med oss den overraskende uttalelsen, gjentar han:

- Jeg sier det igjen, jeg er ateist. Jeg tror ikke på Gud.

Selv om han ble døpt for mange år siden i den russisk-ortodokse kirke, erklærte han seg tidlig som frafallen. Likevel, den siste leder av den kommunistiske stormakten i øst var alltid sterkt imot religionsundertrykking.

- Den nye trosbølgen var viktig for vårt land, sier han.

Om han er negativ til Gud, er han positiv til Mammon. Selv sammenliknet med vestlige ledere, for ikke å snakke om hans forgjengere, har han nådd øverste klasse på alle vis. Sammen med ham, blant doriske søyler og draperte gardiner, er også millionærvennen Alexander Lebedev og hans sønn, Evgenij.

Han setter alltid pris på å omgås kjendiser, som Salman Rushdie, og under en tidligere promotering av Raisas minnefond på Althorp, prinsesse Dianas tidligere bolig, bød et par 800 000 kroner for å nyte sild, kål og vodka med Gorbatsjov ved sitt bord.

- Jeg er en slags kjendis. Jeg driver min egen stiftelse, Gorbatsjov-stiftelsen, der jeg bruker penger jeg tjener selv. Amerikanske ekspresidenter får evig lønn fra staten. Slik er det ikke i Russland. Du får ingen støtte fra myndighetene. Min pensjon fra den russiske stat er 5000 kroner måneden, sier Gorbatsjov.

- Det er derfor jeg sa ja til Pizza Hut, sier han.

Og da han lånte sitt velkjente ansikt til Luis Vuitton kofferter, fylte det lommeboka mer enn veldedighetsinnsamlingene.

- Jeg gjør det på en annen måte. Pressen slår det opp, men hva kan jeg gjøre? Barnebarnet mitt, Anastasia jobber, og hun har høyere lønn enn meg.

Anastasia er datter av Irina, Gorbatsjov og Raisas eneste datter, og både hun og søsteren Ksenya er begge i 20-åra og gjengangere i det internasjonale jetsettlivet.

Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov, medlem av kommunistpartiet fra 1952, satt i Det øverste sovjet (nasjonalforsamling) fra 1970, tok flere nedrustningsinitiativ i sin regjeringstid. Initiativ som førte til en dramatisk bedring av forholdet til Vesten, og som i 1990 ga Gorbatsjov Nobels fredspris. I dag er han også en av Putins rådgivere i utenrikspolitiske spørsmål. For selv om Russlands president offisielt heter Dmitrij Medvedev, er det mye som tyder på at det er statsminister - og ekspresident - Vladimir Putin som fremdeles rir den russiske bjørnen. Noe også Gorbatsjov antydet i det tidligere omtalte intervjuet med Daily Telegraph. På spørsmål om hva han mener om Washingtons beskyldninger om at Putins retoriske fjærbrusing er årsaken til det forverrete forholdet mellom øst og vest, legger Gorbatsjov all skyld på George W. Bush og hans stab.

- Russland har ikke fiender, og Putin kommer ikke til å starte noen krig mot USA, eller noen andre land for den saks skyld. Likevel ser vi at USA godkjenner militærbudsjetter, og forsvarsministeren ber om styrking av konvensjonelle våpen, på grunn av muligheten for en krig mot Kina eller Russland. Noen ganger føler jeg at USA kan gå til krig mot hele verden.

Spenningen økte også etter at USA foreslo å bygge rakettskjoldet i Polen og Tsjekkia, for å møte et eventuelt atomangrep fra Iran.

- Å sette opp rakettskjold er å flytte våpenkappløpet til et nytt og høyere nivå. Det er et meget farlig skritt å ta, sa Gorbatsjov, og mente at det var en fiendtlig handling rettet mot Russland.

Det videre forholdet forverret seg ytterligere da NATO lovet medlemskap til Georgia og Ukraina, noe Gorbatsjov mente var et grep for å styrke USAs innflytelse inn i Russlands bakgård.

- Amerikanerne lovet at NATO ikke skulle bevege seg bakenfor Tysklands grenser etter den kalde krigen, men nå er halve Sentral- og Øst-Europa med, så hva skjedde med de løftene? Det beviser at vi kan ikke stole på USA.

For en mann som ble hyllet som en av heltene i det 20. århundre, kan det virke som om 77-åringen er blitt som de aldrende skruppelløse i Kreml han kjempet så hardt mot på 1980-tallet.

Han raste mot militærindustrien, som han påsto har den reelle makten i USA, og siterte et russisk tv-program som antydet at Margaret Thatcher hadde supplert tsjetsjenske terrorister med våpen.

Likevel, mens Gorbatsjov kan virke som han er fornøyd med hva mange vil kalle en ny russisk imperialisme, undres man om han egentlig liker at Vladimir Putin har redusert ytringsfriheten såpass. Men dette avviser den tidligere reformpolitikeren på retorisk vis.

- Vesten liker å kritisere Putin for de indre russiske problemene. Men han har massiv støtte i Russland, han scorer 70-80 prosent på popularitetsmålinger der. Er ikke det demokrati?

Noen hevder også at perestrojkaens tid er forbi, og at glasnost er lagt død.

- Jeg syns ikke glasnost er lagt død, sier han.

Hva med ham selv, er Gorbatsjov redd for å dø?

- Nei, jeg frykter ikke døden. Om Gud eksisterer, har jeg respekt for ham. Jeg er takknemlig for at mine foreldre ga meg gener slik jeg ennå lever, 77 år er en anselig alder.

Men på tross av denne lille innrømmelsen, avviser han troen på et liv etter døden. I stedet håper han heller å holde døden unna så lenge som mulig.

- Vi har en russisk sang, som går slik: Alderdommen vil aldri treffe meg hjemme, jeg er alltid på farten. Dette er nok et stopp på reisa mi.

Så er han borte. ■

magasinet@dagbladet.no

Veskemann: Gorbatsjov reklamerer for Louis Vuitton.
Hvorfor reklame: - Amerikanske ekspresidenter får evig lønn fra staten. Slik er det ikke i Russland. Du får ingen støtte fra myndighetene. Min pensjon fra den russiske stat er 5000 kroner måneden, sier Mikhail Gorbatsjov.
Ekteparet: Gorbatsjov og kona Raisa.