- Jeg er ikke rasist, men ...

- Media sensurerer debatt om innvandring, ropes det i bloggene på nettet. Men hvor mye dritt skal egentlig en muslim tåle?

ETTER BOMBENE I LONDON eksploderte muslimhatet på bloggene til de norske nettavisene. En ting preget mange av innleggene: At folk mente reell debatt om innvandringsspørsmål, islam og møtet mellom kulturer blir sensurert i norske medier. Journalister og redaktører er venstrevridde idioter og altfor naive, påsto mange av innsenderne.

Magasinet på nett bestemte seg for å undersøke saken. Vi laget en blogg på Dagbladets nettsider der vi spurte om folk følte seg sensurert, og på hvilken måte.

Responsen var massiv.

- ANTI-RASISMEN er vår tids anti-kommunisme. Den herskende klasse hindrer innvandringsmotstandere å komme skikkelig til orde, skrev en innsender.

En annen formulerte seg på denne måten:

- Selvsagt forekommer det sensur i norske medier i forbindelse med innvandringsspørsmålet. Kritikk av innvandrere blir i stor grad neglisjert eller undertrykket av journalister og redaktører i mediene, som for størstedelen tilhører venstresiden i norsk politikk. Den frustrasjonen som en stor del av den norske befolkningen opplever i forbindelse med dette, tror jeg kommer til å slå tilbake på både mediene og samfunnet som helhet.

Det var mange innlegg av denne typen:

- Blåøyde nordmenn! Jeg må innrømme at jeg blir skremt når jeg ser hvor naive norske politikere (og mange av innskriverne her inne) er. Jeg skjønner rett og slett ikke at ikke flere ser alle de problemene vi skaper for oss selv ved å tillate «hvem som helst» å komme inn i Norge.

HAR INNSENDERNE RETT? Eller er holdningene deres farlige, og del av en rasistisk tendens som preger hele Europa?

Mange advarer mot en økende islamofobi. En av dem er EU-parlamentariker for Labour, Glyn Ford. Han har kjempet mot rasistiske og fascistiske strømninger i Europa i en årrekke:

- I over to tiår har vi sett at økende fremmedfrykt og rasisme truer med å sluke europeisk politikk. Etter 11. september har denne frykten fått form av islamofobi, sammen med en ideologisk anti-semittisme som nynazistene driver propaganda for. Siden 1984 har det politiske uttrykket for denne sosiale sykdommen vært fremveksten av neo-fascistiske partier og partier på ytterste høyre fløy, skriver han i FN-publikasjonen UN Chronicle online edition.

Norske Frp har fått det meste av sin velgeroppslutning i den perioden Ford refererer til, og regnes som en del av familien av høyrepopulistiske europeiske partier.

- Fremfor alt er det Fremskrittspartiet som har fremmet synspunktene til innvandrings-motstanderne i Norge, sier forskningsleder Bernt Aardal ved Institutt for Samfunnsforskning.

Han mener Frp har vært kritikernes talerør, og er ikke overbevist om at motstanderne av norsk innvandrings- og integreringspolitikk ikke kommer til orde.

MEN DE INNVANDRINGS-KRITISKE innsenderne våre har mange forsvarere.

En av dem er VGs kommentator Anders Giæver. Han er klart kritisk til forholdene i norsk offentlighet.

- Problemet er at 20 prosent av befolkningen stemmer Frp, mens omtrent ingen av journalistene gjør det. Journalistene representerer et alt for spesielt lag av befolkningen, sier han til Magasinet på nett.

Giæver mener resultatet er at pressen preges av anti-amerikansk 70-tallsretorikk, og at nye tankestrømninger og debatter ikke slipper til.

- Å tro man er sine meningsmotstandere moralsk overlegen er et generelt venstresidefenomen. Venstresida er en kvasireligiøs, moralsk bevegelse, mener han.

Men legger til at han tilhører venstresida selv, og egentlig kaster stein i glasshus.

PÅ YTTERSTE VENSTRE i norsk presse befinner avisa Klassekampen seg, tidligere partiorgan for AKP-ml. Nå regner avisa seg for «venstresidas dagsavis». Der har det foregått en heftig debatt om innvandringsmotstandernes rett til å ytre seg i sommer.

Stridens kjerne er en serie innlegg fra mannen bak nettstedet HonestThinking, Ole Jørgen Anfindsen. Han har hevdet at Norge kan få et flertall muslimske innbyggere i 2050, og at denne utviklingen er en potensiell katastrofe for landet. I tillegg anklaget han Statistisk Sentralbyrå for å komme med feil informasjon om veksten i den muslimske befolkningen i Norge.

Statistisk sentralbyrå tilbakeviste påstandene i sine innlegg, og en rekke andre debattanter kom til underveis.

«Brungrums i forkledning» var en av karakteristikkene som ble satt på Anfindsen av motdebattantene. Mange mener HonestThinking er et rasistisk nettsted, og Klassekampen ble kritisert for å slippe Anfindsen til i debatten.

- VI VURDERTE NØYE om vi skulle ha debatten gående eller ikke. Men da vi bestemte oss for å gjøre det, kjørte vi på med stort trykk. Vi intervjuet både Anfindsen og folkene fra Statisktisk Sentralbyrå, forteller Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen til Magasinet på nett.

- Du kan ikke lage ideologi av et sånt spørsmål. Hvis folk er redde for muslimsk flertall, for arbeidsplassene sine, og for at skolene i Oslo får et flertall innvandrere og blir dårlige for deres barn, må man være villige til å ta frykten på alvor, hevder Braanen.

For innsenderne på bloggen i Dagbladet ser bekymringen ut til å dreie seg om kriminalitet, det å bevare norsk kultur, terrorisme og islam generelt.

Braanen konkluderer med at debatten i Klassekampen førte med seg masse ny informasjon, ikke minst for de som var uenige med Anfindsen. Og mener journalister må lese mer, reise mer ut i verden, avdekke reelle konflikter og komme seg ut av sin egen boble.

«DEN INSTITUSJONELLE antirasistiske eliten som lever av rasisme, forurenser samfunnet med hysterisk trang til å dominere, stemple og anklage andre.» Det skrev Walid al-Kubaisi i en kronikk i samme avis sist lørdag. Kritikken mot anti-rasistene kommer med andre ord fra mange hold.

Men ikke alle er enige med ham, og innvandringskritikerne i bloggen vår fikk klar motstand:

- Disse menneskene er så fulle av frykt for muslimer og innvandring at de er en trussel mot demokratiet. Farmora mi var mer enn skeptisk til innvandrere i hele sitt liv. Så havnet hun på gamlehjem i Drammen der hun fikk en ung gambisk kar som pleiehjelp. Etter to uker, vet du hva hun kalte ham? - Min tredje sønn.

Det skriver en innsender.

En annen sier det på denne måten:

- Å bli fortalt gang på gang at «du er ikke velkommen her» - det gjør noe med deg. De som engster seg for lukka miljøer burde kanskje spørre seg: hvorfor lukker folk seg inne? Er kanskje ikke det norske samfunnet så inkluderende som de vil ha det til? Et inkluderende samfunn er nødt til å slå ned på mobbing og rasisme.

FORSKER RANDI GRESSGÅRD ved Universitetet i Stavanger mener det ikke er gitt at en hver diskusjon fører til noe positivt. Hun hevder en debatt må holde et visst saklighetsnivå, og refererer til de mange hatefulle innleggene som preger en del av bloggene i norsk presse.

- Å snakke om alle muslimer i Norge som om de er like, er så til de grader unyansert. Mangfoldet er veldig stort. Folk kommer fra forskjellige land, har ulik tro, tilhører forskjellige moskeer og har ulik etnisk opprinnelse, påpeker hun.

- Jeg har lagt merke til at på en del blogger skrives det anonymt. De som mener at de er sensurert og er kritiske til muslimer, står ikke fram med navnet sitt en gang. De kan komme med ekstreme påstander uten å stå til rette for det. Før vi kan diskutere må de i hvert fall gi seg til kjenne. På den måten kan vi få en etterrettelig debatt, sier Gressgård.- Det er umulig å diskutere konstruktivt hvis man ikke en gang er enige i hva man er uenige om, mener hun.

HVORDAN PRESSEN SKRIVER om innvandringsspørsmål, har vært tema for undersøkelsene til journalistene Merete Lindstrøm og Øyvind Fjellstad. De har studert hvordan norske aviser omtaler innvandrere i flere omganger.

I følge fagbladet Journalisten oppsummerer de to forskerne sine siste funn på denne måten:

- I norsk presse er det typisk innvandrer å være taper, det er typisk utenlandsk opprinnelse å være kriminell og det er typisk norsk å være god.

- Det er forskjell på nyheter, ledere og sportssaker. Det advares ofte mot hets og rasisme på lederplass i avisene, og i sporten bryr man seg lite om etnisk opprinnelse. Der er alle norske. Men når det gjelder kriminaljournalistikken vektlegges ofte etnisk opprinnelse. At personen er innvandrer trekkes fram når nyheten er negativ, sier Fjellstad til Magasinet på nett.

Han tror ikke pressen fortier problemer knyttet til innvandring.

- Vi ser en økning i negativ dekning, spesielt når det gjelder muslimer. Disse fremstilles mer negativt enn innvandrere generelt. På den positive siden ser vi at flere innvandrere kommer til orde, ikke minst unge innvandrerjenter, mener han.

DEBATTEN OM HVEM som får ytre seg, hva de tillates på si og hva som er konsekvensen av det de sier, handler ikke minst om ekskludering. Personer som opplever at de ikke har rett til å ytre seg, kjenner seg utstøtt og sensurert. Det ser man tydelig i bloggen vår.

Samtidig kan personer som blir stemplet, båssatt og kritisert oppleve en lignende følelse av utestenging.

Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen i Oslo og forsker ved NUPI, har studert både høyreradikale bevegelser og terrorister. Han har hørt påstanden om sensur før. I noen tilfeller har argumentet blitt brukt som begrunnelse for voldshandlinger i høyreekstreme miljøer.

- At man ikke kommer til orde gjennom vanlige kanaler, er en av hovedforklaringene på at det oppstår terrorisme. Mens hvis man får talerett går noe av dampen ut, sier han.

Samtidig fremhever han at det å få fremsette hat-propaganda, hvis man er svært fiendtlig til andre grupper, kan skape grobunn for mer vold og større motsetninger.

- Generelt vil jeg si at vi bør tillate folk å komme til orde. Det er de upopulære ytringene som skal beskyttes av ytringsfriheten, mener Bjørgo.

Han mener det var vanskeligere for innvandringsmotstandere i Norge å komme til orde på 70- og 80-tallet enn det er nå.

- Jeg gjorde en studie på slutten 80-tallet der jeg spurte hvorfor vi har hatt høyre-ekstrem men ikke venstre-ekstrem terrorisme i Norge. En av konklusjonene mine var at venstresiden hadde mye større tilgang til den offentlige arenaen enn høyresiden, og dermed ikke var ekskludert på samme måte.

HVIS MAN SAMMENLIGNER Norge med Danmark og Sverige, ligger Norge omtrent midt på treet når det gjelder å la innvandrings-kritikerne komme til orde. I Danmark har det vært en langt skarpere kritikk av innvandring og mennesker med annen kulturbakgrunn, og hardere språkbruk. I Sverige har man vært mer forsiktige enn Norge med å slippe kritikere til.

- I Danmark føler mange unge muslimer seg utstøtt, og man har en langt større rekruttering av ungdom til jihadist-miljøer og ekstreme grupper enn i Norge. I Sverige har de på sin side et nynazistisk miljø som er minst ti ganger så stort som det norske, hevder Bjørgo.

Han peker på utviklingen i Nederland. Et land som i utgangspunktet var veldig liberalt, og preget av en politisk korrekt offentlig samtale, har fått en voldsom backlash. Etter drapet på filmskaperen Theo van Gogh har man fått en serie angrep på moskeer, og en serie angrep mot kirker som svar på dette.

- Jeg vil advare mot en brutalisering av den offentlige samtalen, slik vi ser i Danmark. Samtidig er det viktig å ikke forby ytringer. Vi må finne en middelvei for å unngå negative konsekvenser. Kanskje er ikke Norge så langt fra denne middelveien tross alt, mener han.

EN DEL AV de som skrev til Dagbladet.no i forbindelse med bloggen vår, håpet at noen endelig skulle ta bladet fra munnen:

- Godt å se at det i Dagbladet er noen som «tør» å ta opp problemer og mannen og kvinnen i gatas synspunkter om dette temaet. Det er utrolig at anstendige journalister ikke har tatt tak i dette emnet før, det er i ytterste konsekvens et spørsmål om våre etterkommeres og spesielt våre døtres liv. Jeg er villig til å kjempe med nebb og klør for at ikke muslimsk tankegang og religion skal få styre dette landet, skriver en innsender.

Denne artikkelen handler ikke om den muslimske fare, og kanskje sitter noen skuffet tilbake.

Samtidig er det et annet vesentlig emne denne artikkelen ikke berører, og det er hvordan det oppleves å komme fra en annen kulturbakgrunn enn den norske, og bli sett på som den største trusselen mot det samfunnet du lever i.

Meningen var ganske enkelt å diskutere om ytringene får den plassen som er nødvendig.

Takk for innspill alle sammen.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

INNVANDRINGS-KRITIKK: I bloggene på de norske avisenes nettsider kan alle komme til orde. En lang rekke innvandrings-kritiske innlegg har blitt postet den siste tiden.
MUSLIMER I EUROPA: Hvordan oppleves det egentlig å bli sett på som den største trusselen mot det samfunnet du lever i?
UNNGÅ EKSTREMITETER: - Vi må finne en middelvei når det gjelder offentlig debatt om innvandringsspørsmål, mener professor ved Politihøyskolen i Oslo, Tore Bjørgo. Kanskje er ikke Norge så langt fra denne middelveien tross alt, mener han.
MÅ HA ETTERRETTELIG DEBATT: - Å snakke om alle muslimer i Norge som om de er like, er så til de grader unyansert, mener forsker Randi Gressgård.
INNVANDRING I NORGE: Blir reell debatt om innvandringsspørsmål, islam og møtet mellom kulturer blir sensurert i norske medier? Magasinet på nett spurte leserne der ute, og fikk svar på tiltale.
BRUTALISERING: I Danmark har det vært mer akseptert å snakke om mennesker fra andre kulturer i sterkt nedsettende ordelag. - En brutalisering av den offentlige samtalen, kaller professor Tore Bjørgo utviklingen.
ISLAMOFOBI: Etter drapet på filmskaperen Theo van Gogh har I Nederland opplevd en serie påsatte branner i moskeene, etterfulgt av hevnaksjoner og påsatte kirkebranner. Det tidligere så liberale landet har vært preget av rasistisk vold og voldsomme motsetninger det siste året.
EKSTREMISME I SVERIGE: Nynazister og antirasister braker sammen i et blodig masseslagsmål på Medborgarplatsen i Stockholm sentrum i 2000. I Sverige er det nynaziztiske miljøet over ti ganger så stort som i Norge. Det kan henge sammen med at pressen har vært for forsiktige med å la innvandrings-kritikere komme til orde, mener professor Tore Bjørgo.
KRITISK TIL «DEN GODE MORAL»: - Venstresiden er en kvasireligiøs, bevegelse, mener VGs kommentator Anders Giæver.
NY LINJE: - Venstresida har hatt en tendens til å stemple folk for fort, og kalt alle rasister, hevder Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen. I sommer har han åpnet for en annen type debatt i avisen.