Jeg er lompen

Takke meg til har den ikke fregner også.

BYDELEN BALARD rett utenfor Seattle sentrum har samme tunge sjarm som norske småbyer med aldrende befolkning og sviktende næringsgrunnlag. Den tidligere norske enklaven har mistet noe av sitt norske særpreg, uten å ha blitt helt integrert i storbyen, eller å ha funnet fram til en annen identitet. De gamle mimrer om et Norge de aldri egentlig har kjent, og de unge suser av gårde uten å bry seg om et land langt, langt der borte. De ser ut som helt vanlige amerikanere, de snakker, lever og spiser som helt vanlige amerikanere, med det unntaket at de hver jul spiser skikkelig rar mat, og at de ellers av og til sniker seg innom Olson\'s for å kjøpe en pose Tyrkisk Pepper. Ingen andre enn ekte skandinaver liker Tyrkisk Pepper. Da folk i Balard, det vil si de godt voksne folka som går og henger rundt bokhandleren i hovedgata, oppdaget at jeg var en ekte norsking, fikk de noe rørende engasjert, og samtidig skingrende desperat over seg{ndash}som om jeg var den første på lenge, lenge med nyheter fra det fjerntliggende Moderriket, et sted som nå eksisterte i fantasien, like mye som i virkeligheten.JEG SVARTE PÅ SPØRSMÅL så godt jeg kunne. Jo da, Reiulf Steen er fortsatt litt aktiv, men ikke i politikken. Ja, det er riktig at Erik Bye er en viktig mann i Norge, men han begynner nok å bli litt gammel og han har ikke lenger et ukentlig tv-program. Nei, jeg spiller ikke hardingfele selv, og jeg vet ikke hva slags bunad slekta mi hører til. Å, virkelig, har du møtt dronning Sonja, og ja, hun er mye bedre i øyet nå, tror jeg. Etter at de hadde fått stadfestet at ting var mer eller mindre som de pleide i good ol\' Norway, begynte vi å snakke om mat. Men hvis du bor i Norge, må du bli temmelig lei av potetpølse, sa en av de yngre damene omsorgsfullt. Selv her kan det bli litt mye i lengden. Potetpølse? Jeg hadde ikke bare aldri smakt potetpølse. Jeg hadde ikke hørt om det engang. Det ble stort oppstuss. Både damer og menn, unge og gamle, norskamerikanere og andre som bare tilfeldigvis hadde vokst opp i det norske kvarteret, ble svært overrasket{ndash}og litt lettet. (Potetpølse, lot de det skinne gjennom, er ikke så voldsomt godt.)Men lompe, det spiser du? ville de vite. Ja, det er klart, sa jeg, litt mer begeistret enn jeg egentlig mente. Dermed var orden gjenopprettet. Damene skrøt av hvem som hadde den største takka og den beste lompeoppskriften, og vi var alle enige om at nesten alt smakte godt når det ble pakket inn i ei lompe. Også pølser som ikke ellers er så gode. Alle syntes det var moro da jeg fortalte at selv dronning Sonja tar seg en pølse med lompe fra tid til annen. Vi skiltes vel forlikt, som det heter i sagaene. Jeg med et lite smil i munnviken, de litt forvirret etter et møte med en klisjé som ikke helt holdt mål, men som virket ålreit likevel. (Jeg må få det amerikanske forlaget til å slutte å skrive «Your chance to meet the charming ambassador from the Land of The Midnight Sun.» That just ain\'t me.)OG NESTE DAG kom en av damene med en liten bunke hjemmelagde lomper, som var helt nydelige. Hva er spesielt med disse? spurte jeg, og da hun fikk forklart at det ikke var annet enn potet, mel og litt melk, gikk det opp for meg hva det var: Jeg hadde ikke, i hvert fall ikke i voksen tilstand, smakt ekte, fersk, hjemmelaget lompe. For mens tredjegenerasjons norskamerikanere i Balard har hver sin takke og sin egen familieoppskrift på lompe, og har gjort dette til en del av sin regelmessige bekreftelse av egen norskhet, må vi ta til takke med de ferdiglagde lompene hver eneste gang{ndash}for jeg kjenner ingen som lager sine egne lomper. Jeg følte bestyrtelse og vantro da det gikk opp for meg at bensinstasjonen har blitt den viktigste leverandøren av denne gode og tradisjonsrike norske potetkaka. Slik kunne det ikke fortsette. Vel hjemme i gamlelandet fikk jeg et hurtigkurs i lompelaging av Sissel Holte i Gausdal. Hun har ei fin takke og flere andre spesialredskaper, og etter et par litt ustø forsøk, mestret jeg kunsten å lompe godt nok til at resultatet ikke var verken flaut eller vondt. Og når høstsola skinner inn på kjøkkenet mitt, hender det at jeg lager lompe for meg selv, helt uten oppsyn. Jeg har verken takke eller annet spesialutstyr, og lompene er et godt stykke unna Sissels{ndash}eller amerikanerdamenes{ndash}perfeksjon. Men når maten er hjemmelaget, tar jeg gjerne til takke med den, selv om den ikke er plettfri. POTETLOMPEÅ lage sin egen lompe handler vel så mye om sette seg inn i en prosess som å følge en oppskrift - derfor er målene i oppskriften veldig omtrentlige. I utgangspunktet er de eneste ingrediensene kokt potet og mel, og det er om å gjøre å bruke så lite mel så mulig, samtidig er det viktig å bruke nok til at lompa ikke faller fra hverandre. Blander du litt rømme eller melk inn i deigen, er det også godt, men det bør du ikke gjøre før du har fått til å lage lompe uten. Jeg synes det kan være godt med en liten, altså helt bitte liten, knert muskat i deigen. Det lønner seg å bruke en potet med mye tørrstoff, og det sies gjerne at du bør bruke gamle poteter. Jeg har lagd lompe av mandelpotet, og det var helt nydelig.Har du ei takke etter bestemor er det fint, hvis ikke, kan du bruke ei stekepanne. Det er det jeg gjør.

    1 kg poteter200-400 g mel, jeg bruker hvetemel2 ts salt1/4 ts finmalt muskatEv. litt rømme
Kok potetene i usaltet vann. La dem renne godt av seg. Skrell potetene og kjør dem to ganger gjennom ei kjøttkvern. Har du ikke kjøttkvern, kan du presse dem gjennom en metallsikt med baksiden av en skje, helst to ganger. Ha den malte poteten i en bolle og bland inn salt. Kna potetblandingen til en bolle. Strø et tynt lag mel utover en ren bordplate. Skjær av en tredel av potetbollen. Kna den med litt mel inntil den henger sammen. Kjevle den ut, forsiktig og litt av gangen, kjevle fra sentrum og utover, så fester ikke lompa seg så lett til kjevla. Pass på at det er nok mel, så den ikke setter seg fast i kjevla eller bordplata, samtidig, ikke bruk mer mel enn du trenger, for jo mer mel, jo sprøere blir lompene. Varm takka eller ei stor non stick panne uten fett. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor varmt det skal være i panna, men jeg tester den ved å ha litt mel i panna. Blir det brunt i løpet av et halvt minutt til et minutt, er den passe varm. Skjær ut lomper med et lokk eller et pizzahjul, diameteren skal være om lag 15 centimeter. Stek lompene på høy varme i et til to minutter før du snur dem. LOMPE MED RØYKELAKS OG ASPARGESHvis jeg skal lage fingermat, bruker jeg ofte ei lompe til å rulle inn maten i. Dermed får du en litt bondsk kanapé.
    8-12 asparges4-6 lomper150 g røykelaks i svært tynne skiver1 dl rømmeSvart og rosa pepperEv. lodderogn som pyntDill
Kok aspargesene i to til tre minutter. Del lompene i to. Legg røykelaksen på en lompehalvdel. Krydre med svart og rosa pepper, smør over rømme. Legg en asparges ved den rette enden av lompa, og rull sammen. Skjær lompa i fire til seks biter. Pynt med litt dill og ev. litt lodderogn. LOMPE MED SIRUP, BÆR, KREMOST OG KANELDu kan i grunnen ha hva du vil på ei lompe. Dette er en oppfrisking av den tradisjonelle varianten med sirup. Jeg bruker gjerne snøfrisk, for det har en søtlig friskhet, men jeg skulle ønske jeg hadde fått tak i hjemmelaget søtost, da hadde jeg brukt det i stedet.
    4 lomper2 ss sirup2 dl assorterte bær, eller mer1/2 dl kremost, snøfrisk eller cottage cheese2 ts kanelEv. litt sukker
Smør sirup utover lompene. Ha på bær. Bland ost og kanel og ev. litt sukker, og ha oppå. andreas.viestad@dagbladet.no Meninger om mat? Bli med i debatten!

<HLF>To ingredienser:</HLF> I utgangspunktet er lomper laget av kokt potet og mel, og det er om å gjøre å bruke så lite mel så mulig. Etter hvert kan man eksperimentere med litt rømme i blandingen også.
<HLF>Lompedessert:</HLF> Lompe kan brukes til så mangt, også til desserter. En forfriskende variant er lompe med Snøfrisk, bær, sirup og kanel.